Haldenvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ørje sluser.JPG|Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her [[Ørje sluser]] i Østfold.|[[Siri Iversen]]|2012}} | {{thumb|Ørje sluser.JPG|Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her [[Ørje sluser]] i Østfold.|[[Siri Iversen]]|2012}} | ||
{{thumb|Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier|Gryphonis}} | {{thumb|Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier|Gryphonis}} | ||
'''[[Haldenvassdraget]]''' strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved [[ | '''[[Haldenvassdraget]]''' strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved [[Dragsjøhanken]] på 268 meter over havet, 7 km sør for [[Årnes (Nes)|Årnes]] i Akershus og kilder nord for [[Flolangen]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] og til det siste stykket til i [[Halden]] som heter [[Tista]]. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i [[Akershus]] og [[Østfold]]. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange sjøene. | ||
== Kraftverk == | == Kraftverk == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Vannveier== | == Vannveier== | ||
Øverste kilder ligger ved [[ | Øverste kilder ligger ved [[Dragsjøhanken]] på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i [[Akershus]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom. | ||
De viktigste elvene i vassdraget er [[Haretonelva]], [[Lierelva (Akershus)|Lierelva]], [[Hølandselva]], [[Ørjeelva]], [[Strømselva]], [[Skotsbergelva]], [[Stenselva (Østfold)|Stenselva]] og [[Tista]]. | De viktigste elvene i vassdraget er [[Haretonelva]], [[Lierelva (Akershus)|Lierelva]], [[Hølandselva]], [[Ørjeelva]], [[Strømselva]], [[Skotsbergelva]], [[Stenselva (Østfold)|Stenselva]] og [[Tista]]. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
* [[Aspern]] | * [[Aspern]] | ||
* [[Femsjøen]] | * [[Femsjøen]] | ||
== Plante- og dyreliv == | |||
Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land. | |||
== Haldenkanalen == | == Haldenkanalen == | ||
| Linje 48: | Linje 51: | ||
Kanalanlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]]. | Kanalanlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]]. | ||
Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. | Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. [[DS «Turisten»]] har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 10. mar. 2018 kl. 13:10
Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus og kilder nord for Flolangen i Nes på Romerike og til det siste stykket til i Halden som heter Tista. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange sjøene.
Kraftverk
Fallene mellom Ørje og Halden utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er Brekke kraftverk fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.
| Kraftverk | Kommune | Satt i drift | Modernisert | Midlere årsproduksjon | Fall | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Skonningsfoss oppr. Ankers kraftstasjon |
Halden | Tidl. 1900-tallet | 1997 | 12,6 GWh | 7,7 meter | 
|
| Tistedalsfoss | Halden | 1955 | 107,6 GWh | 66,1 meter | 
| |
| Brekke kraftverk | Halden | 1987 | 5,6 GWh | 15-26,5 meter | 
| |
| Strømsfoss | Aremark | 1920 | 1994 | 2,5 GWh | 2,5 meter | 
|
| Ørje | Marker | 1943 | 2007 | 9,7 GWh | 9,5 meter | 
|
Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.
Vannveier
Øverste kilder ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom.
De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
- Flolangen
- Floen
- Bjørkelangen
- Botnersjøen
- Fossersjøen med Setten, Mjermen og Øgderen
- Skulerudsjøen
- Rødenessjøen
- Øymarksjøen
- Aremarksjøen
- Aspern
- Femsjøen
Plante- og dyreliv
Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.
Haldenkanalen
Utdypende artikkel: Haldenkanalen
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til Tistedalen i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, neddemmet i 1924, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen.
Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.
Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. DS «Turisten» har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren.