Haldor Larsen Børve: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Litt småpirk i teksten.)
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
Han var sønn av gårdbruker Lars Jørgensen Børve (1815–1891) og Anna Haldorsdatter Eidnes (1822–1911). I 1890 ble han gift med Kristine Jørstad (13. januar 1861–5.juli 1941).
Han var sønn av gårdbruker Lars Jørgensen Børve (1815–1891) og Anna Haldorsdatter Eidnes (1822–1911). I 1890 ble han gift med Kristine Jørstad (13. januar 1861–5.juli 1941).


Børve ble først utdannet i bygningsteknikk ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1877–1880). Han arbeidet etter dette en periode som arkitekt, blant annet for arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Christian Christie]]. Hos Christie var han utførende arkitekt for restaureringen av [[Ullensvang kirke]] i perioden 1883–1886, noe som er hans første kjente arbeider. I perioden 1887–1889 tok han videre utdannelse ved Polytechnische Schule i [[Hannover]], og han var blant de siste nordmenn som ble utdannet ved denne arkitektskolen i Hannover, som hadde så stor betydning for norsk arkitektur i annen halvdel av 1800-tallet. Han han reiste direkte fra Hannover til Porsgrunn, hvor han på oppfordring fra [[Gunnar Knudsen]] åpnet egen praksis.<ref name=bbhistorie /> Han ble samtidig ansatt som hovedlærer ved Den tekniske aftenskole i Porsgrunn, som han senere var bestyrer for. Han hadde her en meget stor produksjon, som omfattet både eneboliger, skolebygninger, kirker, sykehus og andre offentlige bygninger.
Børve ble først utdannet i bygningsteknikk ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1877–1880). Han arbeidet etter dette en periode som arkitekt, blant annet for arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Christian Christie]]. Hos Christie var han utførende arkitekt for restaureringen av [[Ullensvang kirke]] i perioden 1883–1886, som er et av hans første kjente arbeider. I perioden 1887–1889 tok han videreutdannelse ved Polytechnische Schule i [[Hannover]], og var blant de siste nordmenn som ble utdannet ved denne arkitektskolen i Hannover, som hadde så stor betydning for norsk arkitektur i annen halvdel av 1800-tallet. Han reiste direkte fra Hannover til Porsgrunn, hvor han på oppfordring fra [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] åpnet egen praksis.<ref name=bbhistorie /> Han ble samtidig ansatt som hovedlærer ved Den tekniske aftenskole i Porsgrunn, som han senere var bestyrer for. Han hadde her en meget stor produksjon, som omfattet både eneboliger, skolebygninger, kirker, sykehus og andre offentlige bygninger.


Hans arbeider følger hovedsakelig de skiftende moteretningene innen [[Historisme (arkitektur)|historismen]], men han viser også i enkeltarbeider en egen kunstnerisk selvstendighet, som gir ham et eget preg.
Hans arbeider følger hovedsakelig de skiftende moteretningene innen [[Historisme (arkitektur)|historismen]], men han viser også i enkeltarbeider en egen kunstnerisk selvstendighet, som gir ham et eget preg.
Linje 30: Linje 30:
* Porsgrunn Folkebad, Skolegt. / Sverres gate 16, Porsgrunn (1895)<ref>Nå tilholdssted for [http://folkebadet.no/ Folkebadet reklamebyrå].</ref>
* Porsgrunn Folkebad, Skolegt. / Sverres gate 16, Porsgrunn (1895)<ref>Nå tilholdssted for [http://folkebadet.no/ Folkebadet reklamebyrå].</ref>
* Gjerpen meieri, Skistredet 9D-H, Skien (1897, nå boliger)
* Gjerpen meieri, Skistredet 9D-H, Skien (1897, nå boliger)
* Restaurant, [[Langesund Bad]] (1898)
* Villa for Kristian Cato Elisa Dick, Jernbanegt. 6, Porsgrunn (1898, nå kjent som Holengården), kontinental [[nyrenessanse]]<ref>Jf. [http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/jernbanegaten.6.html Jernbanegaten 6, Artemisia.no].</ref>
* Villa for Kristian Cato Elisa Dick, Jernbanegt. 6, Porsgrunn (1898, nå kjent som Holengården), kontinental [[nyrenessanse]]<ref>Jf. [http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/jernbanegaten.6.html Jernbanegaten 6, Artemisia.no].</ref>
* [[Vår Frue kirke (Porsgrunn)|Vår Frue kirke]], Porsgrunn (1899), [[stavkirke]]inspirert stil
* [[Vår Frue kirke (Porsgrunn)|Vår Frue kirke]], Porsgrunn (1899), [[stavkirke]]inspirert stil
* Sandefjord middelskole, Jernbanealleen 39, [[Sandefjord]]  (1899–1900, senere ombygget til boligkompleks)<ref>[http://www.sandefjord.kommune.no/Documents/Teknisk/Bevaringsplakat.pdf Sandefjord kommunes bevaringsplakat]], s. 177.</ref>
* [[Sandefjord middelskole]], Jernbanealleen 39, [[Sandefjord]]  (1899–1900, senere ombygget til boligkompleks)<ref>[http://www.sandefjord.kommune.no/Documents/Teknisk/Bevaringsplakat.pdf Sandefjord kommunes bevaringsplakat]], s. 177.</ref>
* Porsgrunn Meieribolag, Storgt. 115, Porsgrunn (1899–1901), [[nybarokk]]/[[nyrenessanse]]<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/storgaten.115.html Storgaten 115, Artemisia.no]. Se også Børve & Borchsenius 100 år, s. 6.</ref>
* Porsgrunn Meieribolag, Storgt. 115, Porsgrunn (1899–1901), [[nybarokk]]/[[nyrenessanse]]<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/porsgrunn/storgaten.115.html Storgaten 115, Artemisia.no]. Se også Børve & Borchsenius 100 år, s. 6.</ref>
* Porsgrunns brannstasjon og elektrisistetsverk (1900-01)
* Porsgrunns brannstasjon og elektrisistetsverk (1900-01)

Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 00:25

Haldor Larsen Børve

Haldor Larsen Børve (født 19. august i 1857 i Ullensvang, død 11. august 1933 i Porsgrunn) var en norsk arkitekt, som i hovedsak arbeidet i Grenlandsdistriktet, men har også en del arbeider i andre deler av fylket og i landet.

Utdannelse

Dalen hotell fra 1894 i sveitserstil
Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008).
Vår Frue kirke i Porsgrunn fra 1899
Foto: Hallvard Straume

Han var sønn av gårdbruker Lars Jørgensen Børve (1815–1891) og Anna Haldorsdatter Eidnes (1822–1911). I 1890 ble han gift med Kristine Jørstad (13. januar 1861–5.juli 1941).

Børve ble først utdannet i bygningsteknikk ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1877–1880). Han arbeidet etter dette en periode som arkitekt, blant annet for arkitekt Christian Christie. Hos Christie var han utførende arkitekt for restaureringen av Ullensvang kirke i perioden 1883–1886, som er et av hans første kjente arbeider. I perioden 1887–1889 tok han videreutdannelse ved Polytechnische Schule i Hannover, og var blant de siste nordmenn som ble utdannet ved denne arkitektskolen i Hannover, som hadde så stor betydning for norsk arkitektur i annen halvdel av 1800-tallet. Han reiste direkte fra Hannover til Porsgrunn, hvor han på oppfordring fra Gunnar Knudsen åpnet egen praksis.[1] Han ble samtidig ansatt som hovedlærer ved Den tekniske aftenskole i Porsgrunn, som han senere var bestyrer for. Han hadde her en meget stor produksjon, som omfattet både eneboliger, skolebygninger, kirker, sykehus og andre offentlige bygninger.

Hans arbeider følger hovedsakelig de skiftende moteretningene innen historismen, men han viser også i enkeltarbeider en egen kunstnerisk selvstendighet, som gir ham et eget preg.

Børves trebygninger var ofte utført i sveitserstil, etterhvert også i dragestil, som Dalen Hotel i Telemark fra 1884 som regnes som et av hans hovedverk, oppført i panelt tømmer ved enden av Telemarkskanalen. Hans bygninger i stein kunne være i nyrenessanse, som i Porsgrunn rådhus (1904–1905) i pusset tegl i nyrenessanse med detaljer i jugendstil, eller bygget i ren jugendstil, som St. Johannes Døperen kirke (1918) i Sandefjord. Bygningene fra hans senere år var ofte svært nøkterne.

I 1889 fikk Børve Statens stipend for teknikere. Han satt som representant i styret for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland fra 1910 til 1933.

Noen arbeider

Porsgrunn rådhus fra 1904-1905
Foto: Mahlum
«Gamlebanken»

Referanser

  1. 1,0 1,1 Jf. Børve & Borchsenius - historie, s. 6. Senere inngår bygget i Croftholmen videregående skole.
  2. Porsgrunn tollbod 1904–97, jf. Storgaten 162, Artemisia.no. Solgt til Statsbygg 2010, jf. Statsbyggs nettsted.
  3. Jf. Hjertnespromenaden 3, Artemisia.no.
  4. Nå tilholdssted for Folkebadet reklamebyrå.
  5. Jf. Jernbanegaten 6, Artemisia.no.
  6. Sandefjord kommunes bevaringsplakat], s. 177.
  7. Storgaten 115, Artemisia.no. Se også Børve & Borchsenius 100 år, s. 6.
  8. Bevaringsplakat, s. 192. Se også Artemisia.no.
  9. Jf. Storgaten 154, Artemisia.no.
  10. Rådhusgaten 1, Artemisia.no. Se også Børve & Borchsenius 100 år, s. 5-7.
  11. Børve & Borchsenius 100 år, s. 7. Se også Billedkunstmagasin, nr. 2/2005 og Kulturminneåret2009.no. Huset var lagt ut for salg i 2012.
  12. Immanuelkirken, Artemisia.no.
  13. Jf. Sykehuset Telemark i Store norske leksikon og sykehusets egen historikk.
  14. Bevaringsplakat, s. 88. Se også Rådhusgaten 11, Artemisia.no.
  15. Senere utvidet flere ganger, så revet og nybygget i 1999; sykehuset kalles nå Sørlandet sykehus Arendal.

Kilder