Hallkjell Krøkedans

Hallkjell Ogmundsson Krøkedans (også Hallkell og Agmundsson; død 1287Isegran) var baron og høvedsmann i Oslo. Han var sentral i den kirkefiendtlige politikken til formynderregjeringa under Eirik II Magnusson, og ble i 1285 høvedsmann under hertug Håkon.

Hallkjell var sønn av lendmann og sysselmann Ogmund Krøkedans og ei ukjent kvinne. Det er usikkert hvor han opprinnelig kom fra, men en teori er at slekta var fra Skiensområdet. Han kom inn i formynderregjeringa etter Magnus Lagabøtes død i 1280, og spilte en ledende rolle i forsøket på skattlegge kirken. Dette var i strid med sættargjerden i Tunsberg fra 1277, forliket mellom Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. I oktober 1280 ble Hallkjell sammen med to andre innkalt til erkebiskopen og gitt en klar og kraftig advarsel[1]. Denne hjalp ikke, og han ble bannlyst. Allikevel ble han på sensommeren 1281 invitert til bryllupet mellom Eirik Magnusson og Margaret av Skottland. Erkebiskopen truet med å forlate gjestebudet om ikke Hallkjell ble kastet ut.

Høsten 1283 ble Hallkjell sendt til Rudolf av Habsburg for å forhandle om handelsblokaden mot Norge. Dette var et svært viktig oppdrag, som vitner om hans høye anseelse i regjeringa. Han sto antagelig bak den endringen i holdning til tyske handelsmenn som kom våren 1284, da man forsøkte å begrense overgrep mot tyskerne og lot dem få drive handel i Norge.

Den 29. august 1285 omtalte hertug Håkon Hallkjell som sin castellanus, «borgherre», det vil si høvedsmann i Oslo[2]. Dette brevet handler om nettopp de tyske handelsmennene, som ble ønsket velkommen til Oslo. Hallkjell og Håkon jobbet fra denne tiden av tett sammen.

I 1287 gjorde Alv Erlingsson den yngre opprør mot Håkon, med bakgrunn av konflikter rundt handelen med tyskere. Han hadde lenge drevet kaperfart i danske og tyske farvann, og motsatte seg kongens innblanding i dette. Hallkjell Krøkedans var som kongens høvedsmann i Oslo den første som ble angrepet. Han ble tatt til fange og sperret inne på Isegran i Fredrikstad, og ble drept der samme år.

Referanser

Kilder