Hallvardskatedralen

Ruinene av Hallvardskatedralen

Foto: Helge Høifødt

Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen.

Historie

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Den klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etterhvert ble det bygget over ruinen.

På 1800-tallet startet arbeidet med jernbanen i området, og ruinene ble avdekket gjennom byggearbeider og arkeologiske undersøkelser. Gerhard Fischer ledet den siste fasen av dette arbeidet, og i begynnelsen av 1920-åra var hele ruinen synlig. De var den viktigste attraksjonen da Minneparken åpnet i 1932.

Med behovet for bredere veier i 1960-åra ble det besluttet å legge deler av anlegget under betonglokk. Motorveien Bispegata gikk over det tildekkede området. Denne gata er nå snevret inn til en tofelts vei, og når Bjørvikatunnelen er ferdig i 2010 er det planer om å åpne opp området igjen både i forhold til katedralruinene og Oslo torg.

Hallvardsskrinet

St. Hallvard ble først begravet i Lier, men i 1053 ble hans relikvier flyttet til Mariakirken i Oslo. Da Hallvardskatedralen sto ferdig ble de så flytter over der, og lagt i et helgenskrin ved høyalteret. Skrinet nevnes i forbindelse med Erik Emunes angrep på Oslo i 1137, da det ble flyttet i sikkerhet på Romerike. Historien forteller at kvelden før overfallet, da det hadde kommet varsel om det danske hærtoget, prøvde så mange mann som det var plass til å bære skrinet, men klarte det ikke. Men da man neste dag kunne se de danske skipene ved Hovedøya klarte fire mann å bære det. Skrinet skal ha vært på Romerike i tre måneder. Erik Emunes menn satte fyr på katedralen under herjinga.

Bevarte gjenstander fra kirken

Mal:Thumb høyre Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke. I domkirkens sakristi finner man en kalk og disk, pyxis og fire eller fem portretter som stammer fra Hallvardskatedralen. Domkirkens to største klokker er opprinnelig fra Hallvardskatedralen. På grunn av skader har de blitt omstøpt flere ganger.

Flere gravsteiner fra katedralen finnes i kapellet i Oslo ladegård.

Begravelser

Flere konger og biskoper fikk sin grav inne i katedralen. Blant dem man kjenner til er:

• Sigurd Jorsalfare(konge, død 1130)
• Magnus Blinde (konge, død 1139)
• Inge Krokrygg (konge, død 1161)
• Orm Ivarsson (kongsbror, død 1184)
• Nikolas Arnesson (biskop og halvbror av Inge Krokrygg og Orm Ivarsson, død 1225)
• Håkon Håkonsson Unge (kongssønn, død 1257)

Litteratur

• Brunsvik, Hilde: En guide til Oslo domkirke, hentet 15. mars 2009
• Molaug, Petter: Fra St. Clemens til St. Hallvard, hentet 15. mars 2009
• Molaug, Petter: Under hvelv og ruiner, hentet 15. mars 2009
• Fischer, Gerhard: Oslo under Eikaberg, Aschehoug, Oslo 1950
• «Hallvardskatedralen» på Wikipedia på bokmål og riksmål