Forskjell mellom versjoner av «Halsnøy kloster»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(retter lenke)
 
(5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|Halsnøy klosterruiner.jpg|Ruiner av klosterets vestfløy (2005)}}
 
{{thumb|Halsnøy klosterruiner.jpg|Ruiner av klosterets vestfløy (2005)}}
 +
{{thumb|Halsnøy kloster hovudbygning.jpg|Hovedbygninga på Halsnøy kloster ble bygd i 1841.}}
 
'''[[Halsnøy kloster]]''' ligger som ruin på [[Halsnøya (Kvinnherad)|Halsnøy]] i [[Kvinnherad kommune]]. Det var et [[augustinerkorherrene|augustinerkloster]] viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i [[1163]]/[[1164]]. Klosteret ble nedlagt  [[1536]], altså rett før [[reformasjonen]].
 
'''[[Halsnøy kloster]]''' ligger som ruin på [[Halsnøya (Kvinnherad)|Halsnøy]] i [[Kvinnherad kommune]]. Det var et [[augustinerkorherrene|augustinerkloster]] viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i [[1163]]/[[1164]]. Klosteret ble nedlagt  [[1536]], altså rett før [[reformasjonen]].
  
 +
== Historie ==
 
Klosteret ble grunnlagt av [[Erling Skakke]] i forbindelse med sønnens kroning i [[1164]]. Grunnleggelsen må sees i sammenheng med Erlings behov for å sikre seg støtte fra erkebiskop [[Eystein Erlendsson]]. Dette er omtalt i [[sagalitteratur]] skrevet ned senere. I et [[diplom]] antatt å være fra [[1217]]–[[1219]] nevnes klosteret da [[Håkon IV Håkonsson]] og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] ga klosteret rett til å drive handel på [[Island]]. Senere er det et betydelig antall diplomer som forteller både om eiendomshandel og om forskjellige samarbeid og konflikter med andre. Klosteret var tett knytt til [[Bjørgvin bispedømme|biskopen av Bjørgvin]] og til [[Jonsklosteret]] i [[Bergen]], som tilhørte samme orden. Klosteret ble svært velstående, med store eiendommer i den sørlige delen av [[Vestlandet]].
 
Klosteret ble grunnlagt av [[Erling Skakke]] i forbindelse med sønnens kroning i [[1164]]. Grunnleggelsen må sees i sammenheng med Erlings behov for å sikre seg støtte fra erkebiskop [[Eystein Erlendsson]]. Dette er omtalt i [[sagalitteratur]] skrevet ned senere. I et [[diplom]] antatt å være fra [[1217]]–[[1219]] nevnes klosteret da [[Håkon IV Håkonsson]] og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] ga klosteret rett til å drive handel på [[Island]]. Senere er det et betydelig antall diplomer som forteller både om eiendomshandel og om forskjellige samarbeid og konflikter med andre. Klosteret var tett knytt til [[Bjørgvin bispedømme|biskopen av Bjørgvin]] og til [[Jonsklosteret]] i [[Bergen]], som tilhørte samme orden. Klosteret ble svært velstående, med store eiendommer i den sørlige delen av [[Vestlandet]].
  
 
I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård.  
 
I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård.  
  
 +
I 1801 var klostergården eid av «Hr. Christopher Munthe Juel, Sogne Præst Til Lye Kald».
 +
 +
== I dag ==
 
Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp.  
 
Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp.  
  
Linje 11: Linje 16:
  
 
Ruinene og de senere bygningene eies av [[Sunnhordland Museum]], som har museum og kulturarena der. Stedet nås med båt fra Bergen.
 
Ruinene og de senere bygningene eies av [[Sunnhordland Museum]], som har museum og kulturarena der. Stedet nås med båt fra Bergen.
 +
 +
==Galleri==
 +
 +
<gallery>
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0201.jpg|Oversiktbilde over klosterområdet. {{byline|Johan Meyer}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0067.jpg|{{byline|Cato Enger|1935}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0068.jpg|{{byline|Cato Enger|1935}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0233.jpg|{{byline|Cato Enger|1959}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0232.jpg|{{byline|Cato Enger|1959}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0231.jpg|{{byline|Cato Enger|1959}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0230.jpg|{{byline|Cato Enger|1959}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0213.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0223.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0222.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0221.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0220.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0219.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0218.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0216.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0215.jpg|{{byline|Cato Enger|1960}}
 +
</gallery>
  
 
==Kilder==
 
==Kilder==
 
 
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/index digital versjon])
 
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/index digital versjon])
 
* [http://www.sunnhordland.museum.no/side.aspx?nr=60 Klostertunet på Halsnøy] på Sunnhordland Museums hjemmeside
 
* [http://www.sunnhordland.museum.no/side.aspx?nr=60 Klostertunet på Halsnøy] på Sunnhordland Museums hjemmeside
  
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==
 
+
* {{folketelling bosted land|bf01058370000788|Klostergaard|1801|Fjelberg prestegjeld}}.
 +
* {{folketelling bosted land|bf01038225000592|Halsnø Kloster|1865|Fjelberg prestegjeld}}.
 +
* {{folketelling bosted land|bf01037299000070|Halsnøkloster|1900|Fjelberg herred}}.
 +
* {{folketelling bosted land|bf01036663002729|Halsnø Kloster|1910|Fjelberg herred}}.
 
* {{kulturminne|64166}}
 
* {{kulturminne|64166}}
  
 
[[Kategori:Klostre]]
 
[[Kategori:Klostre]]
 +
[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
 
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
 
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
 
[[kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
 
[[kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
 
{{artikkelkoord|59.797493|N|5.655016|Ø}}
 
{{artikkelkoord|59.797493|N|5.655016|Ø}}
 +
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. mai 2018 kl. 11:43

Ruiner av klosterets vestfløy (2005)
Hovedbygninga på Halsnøy kloster ble bygd i 1841.

Halsnøy kloster ligger som ruin på Halsnøy i Kvinnherad kommune. Det var et augustinerkloster viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i 1163/1164. Klosteret ble nedlagt 1536, altså rett før reformasjonen.

Historie

Klosteret ble grunnlagt av Erling Skakke i forbindelse med sønnens kroning i 1164. Grunnleggelsen må sees i sammenheng med Erlings behov for å sikre seg støtte fra erkebiskop Eystein Erlendsson. Dette er omtalt i sagalitteratur skrevet ned senere. I et diplom antatt å være fra 12171219 nevnes klosteret da Håkon IV Håkonsson og hertug Skule ga klosteret rett til å drive handel på Island. Senere er det et betydelig antall diplomer som forteller både om eiendomshandel og om forskjellige samarbeid og konflikter med andre. Klosteret var tett knytt til biskopen av Bjørgvin og til Jonsklosteret i Bergen, som tilhørte samme orden. Klosteret ble svært velstående, med store eiendommer i den sørlige delen av Vestlandet.

I 1536 ble det forlent til Jens Splid som Halsnøy klosterlen. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av 1600-tallet ble det slått sammen med Hardanger len. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård.

I 1801 var klostergården eid av «Hr. Christopher Munthe Juel, Sogne Præst Til Lye Kald».

I dag

Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. P.H.Hertzberg utførte en oppmåling i 1843, og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp.

De viktigste arkeologiske undersøkelsene ble foretatt av Gerhard Fischer 1938–1939 og av H.-E. Lidén i 1961–1963. De viser at anlegget ble utvida i perioden mellom 1250 og 1350. Dokumenter kan ikke kaste lys over dette, men det er tegn til at det hadde brent der før utvidelsen. Kirken beholdt sin form, men ble utvida til 43,5 x 14,5 meter. Det kom også en ny klostergård. Den indre tilsvarte det gamle klosteret, mens det mot vest lå en ytre klostergård med ny vestfløy og andre bygninger rundt.

Ruinene og de senere bygningene eies av Sunnhordland Museum, som har museum og kulturarena der. Stedet nås med båt fra Bergen.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker

Koordinater: 59.797493° N 5.655016° Ø