Halvdan Koht

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Halvdan Koht (1873-1965) var historiker og politiker (Ap). Han var født i Tromsø som sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936), og ble gift i 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren. Han var far til blant andre psykolog Åse Gruda Skard (1905–85), og morfar til Målfrid Grude Flekkøy (1936–), Norges første barneombud.

Familien flyttet til Skien da Koht var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Østre Aker (i dag Oslo).

Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, (som han var til 1935), og 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen og 1921-25 formann i Noregs Mållag.

Koht flyttet i 1910 til den Arnstein Arneberg-tegnede eneboligen KaristuaLysaker i Bærum (Fjellveien 2). I følge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åsa og svigerfaren Martin Adolf Grude.

Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, og ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av Trygve Lie. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert.

Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).

I en artikkel i Aftenposten 13. desember 1965 i forbindelse med Kohts død, skrev Bernt A. Nissen blant annet:

Koht har hele sitt liv vært en stridsmann og sjelden på den meste populære side i striden. Det lå ikke for hans lynne å bøye unna. Han måtte ofte gå sine egne veier, og det ble skjebnesvangert for ham da han til slutt på sine eldre dager ble utenriksminister i Nygaardsvolds regjering. ... Skjult bak et undertiden steilt og reservert vesen lå hjertelaget og en personlig elskverdighet som ikke minst hans studenter med takknemlighet minnes.

Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på Nordre gravlund i Oslo.

Professor Kohts vei i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdah Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter vitenskapsmannen, og ikke politikeren, Koht.

Kilder og referanser