Halvor Haavelmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Bibliografi: lenker til Bokhylla)
(40 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Halvor Haavelmo.jpg|Halvor Haavelmo|''[[Norske skulefolk]]'' (1934)}}  
'''[[Halvor Haavelmo]]''' (født 25. november 1886 på [[Gol kommune|Gol]], død 16. august 1967 i [[Skedsmo]]) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på [[Romerike]]. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til [[Ordførere i Skedsmo|Skedsmo-ordfører]] under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen [[Trygve Haavelmo]] (1911-99) var sønnen hans.</onlyinclude>


'''[[Halvor Haavelmo]]''' (født 1886 på [[Gol]], død 1967 i [[Skedsmo]]) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på [[Romerike]]. Haavelmo var ordfører i bygda under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen [[Trygve Haavelmo]] var sønnen hans.
== Bakgrunn, utdanning og familie==


== Bakgrunn og utdanning ==
Haavelmo vokste opp på garden [[Håvålmoen]] på Gol, som sønn av bonde Halvor O. Haavelmo og Ingeborg, født Eikro. Han tok i 1907 eksamen ved [[Elverum lærerskole]] og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol.


Haavelmo tok i 1907 eksamen ved [[Elverum lærerskole]] og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol. Deretter fulgte fire år som lærer i romeriksbygda [[Aurskog]].  
Han var først gift med [[Jenny Haavelmo|Jenny Gundersen]] (1890-1923), datter av bonde Martin Gundersen Melby og Sofie Aspestrand. Halvor og Jenny Haavelmo fikk sønnene [[Trygve Haavelmo|Trygve]] (1911-1999) og [[Sverre Haavelmo|Sverre]] (1913-1984). I 1931 gifta han seg opp att med [[Helene Haavelmo|Helene Læret]] (1898-1988), datter av bonde Hans Læret og Mathilde Sti.


== Lærer i Skedsmo ==
== Lærer i Skedsmo ==


Rundt 1915 ble Halvor Haavelmo førstelærer ved [[Gjellerås skole]] i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer av byfolkeskolen på [[Strømmen]]. Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.
I 1908 ble Halvor Haavelmo lærer ved [[Gjellerås skole]] i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer for [[Sagdalen skole]] (1931-45). Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.


I 1954 gikk han av med pensjon. I et minneord i Aftenposten skildres Haavelmo som «en meget dyktig lærer og meget avholdt».
I 1954 gikk han av med pensjon. I et minneord i Aftenposten skildres Haavelmo som «en meget dyktig lærer og meget avholdt».


== Lokalpolitiker og organisasjonsmann ==
== Lokalpolitiker og organisasjonsmann ==
{{thumb høyre|Elever ved Gjellerås skole.jpg.jpg|Gjellerås skole mellom 1915 og 1925. Halvor Haavelmo i bakerste rekke med hatt.|Akershusbasen}}
Haavelmo grunnla i 1925 [[Skedsmo Bondeungdomslag]], et lag som blant annet var opptatt av fysisk fostring. I januar 1931 åpna lagets nye hoppbakke, [[Karterudbakken (Skedsmo)|Karterudbakken]], og Aftenpostens referent meldte at sønnen «Sverre Haavelmo hoppet stilfullt 41,5 m, dagens lengste hopp. Efter rennet satte han bakkerekord på 42,5 m.» 


Haavelmo grunnla i 1925 [[Skedsmo Bondeungdomslag]]. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor.
Halvor Haavelmo satt seinere i stevnenemnda i [[Romerike Ættehistorielag]]. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor. I perioden 1926-31 satt han i skolestyret. Halvor Haavelmo var også viseordfører i to perioder.


Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, utpekt av [[Nasjonal Samling]].
Haavelmo var Venstre-mann, og rundt 1930 satt han i styret for fylkespartiet i Akershus. Høsten 1930 kom Haavelmo og et annet styremedlem, [[Olav Midttun]], i mindretall da de gikk mot et forslag om at Akershus Venstre skulle inngå listeforbund med de tre andre borgerlige partiene.
 
Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, oppnevnt av [[Nasjonal Samling]] og okkupasjonsstyret. Da krigen var slutt, måtte Haavelmo gå av som ordfører. Samtidig trakk han seg også fra bestyrerstillinga på Sagdalen skole.


== Skedsmos historie ==
== Skedsmos historie ==


Halvor Haavelmos fritid ble delt mellom lokalpolitikken og interessen for lokalhistorie. Han er i ettertid best kjent for å ha skrevet trebindsverket om Skedsmos historie. Som pensjonist fikk han svært god tid til dette interessefeltet, og skal ha drevet med lokalhistorisk arbeid til like før han døde.
Halvor Haavelmos fritid ble delt mellom lokalpolitikken og interessen for lokalhistorie. Han er i ettertid best kjent for å ha skrevet trebindsverket om Skedsmos historie. Som pensjonist fikk han svært god tid til dette interessefeltet, og skal ha drevet med lokalhistorisk arbeid til like før han døde. Mesteparten av bøkene han utga, handler om Skedsmo, men i 1963 kom også ei gards- og ættebok for hjemgrenda på Gol.
 
== Bibliografi ==
 
*''Skolehage ved hver skole'', Oslo 1928. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120401072}}.
*''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I'', Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
*''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II'', Oslo 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III'', Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*''Skedsmo herred 1837-1937''. Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}}.
*''Fra bondegårder til by : vannsag - storindustri'', Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
*''Tidene skifter : noen vers'', Oslo 1956.
*''Trekk fra kirkens historie i vårt prestegjeld'', Strømmen 1960.
*''Bondeætt i Gol : Haavelmoen, Eikro. 1'', Strømmen 1963.
*''Asak folkeskole'', Skedsmo 1865-1965, 1965.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_201606094025}}.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Aftenposten, 17. august 1967 (minneord)
*''[[Aftenposten]]'', 21. januar 1931: «Ny bakke i Skedsmo».
*''Aftenposten'', 8. februar 1939: «Romerike Ættehistorielag».
*''Aftenposten'', 28. desember 1944: «Styret i kommunene. Oppnevnelse av ordførere og varaordførere».
*''Aftenposten'', 17. august 1967 (minneord).
*''Aftenposten'', 19. august 1967 (dødsannonse).
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (søk på «Haavelmo»)]
*[[Espeland, Arne]]: ''Norske skolefolk (første utgave)'', Stavanger 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009061104023}}.
*{{folketelling|pf01037113000900|Halvor Halvorsen|1900|Gol herred}}.
*{{folketelling|pf01036382002579|Halvor Haavelmoen|1910|Skedsmo herred}}.
*''Sagdalen folkeskole 1889-1949 1919-1949'', Skedsmo skolestyre 1949, s. 14, 20-21, og 27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110805022#15}}.
*''[[Stavanger Aftenblad]]'', 17. september 1930: «Listeforbundet i Akershus».


== Bibliografi ==


*[http://www.nb.no/nbsok/nb/394f2ff426419f76b786845c79652d5c?index=0#0 Skolehage ved hver skole, Oslo 1928.]
==Eksterne lenker==
*''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I'', Oslo 1929.
 
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008177 ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II'', Oslo 1950.]
* {{hbr1-1|pf01036382002579|Halvor Haavelmo}}.
*''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III'', Oslo 1952.
*''Skedsmo herred 1837-1937'', Oslo 1937.


{{DEFAULTSORT:HAAVELMO, HALVOR}}
{{DEFAULTSORT:HAAVELMO, HALVOR}}


[[Kategori:Personer fra Gol kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[kategori:Gol kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Ungdomslagsledere]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 21:22

Mal:Thumb høyre Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans.

Bakgrunn, utdanning og familie

Haavelmo vokste opp på garden Håvålmoen på Gol, som sønn av bonde Halvor O. Haavelmo og Ingeborg, født Eikro. Han tok i 1907 eksamen ved Elverum lærerskole og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol.

Han var først gift med Jenny Gundersen (1890-1923), datter av bonde Martin Gundersen Melby og Sofie Aspestrand. Halvor og Jenny Haavelmo fikk sønnene Trygve (1911-1999) og Sverre (1913-1984). I 1931 gifta han seg opp att med Helene Læret (1898-1988), datter av bonde Hans Læret og Mathilde Sti.

Lærer i Skedsmo

I 1908 ble Halvor Haavelmo lærer ved Gjellerås skole i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer for Sagdalen skole (1931-45). Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.

I 1954 gikk han av med pensjon. I et minneord i Aftenposten skildres Haavelmo som «en meget dyktig lærer og meget avholdt».

Lokalpolitiker og organisasjonsmann

Mal:Thumb høyre Haavelmo grunnla i 1925 Skedsmo Bondeungdomslag, et lag som blant annet var opptatt av fysisk fostring. I januar 1931 åpna lagets nye hoppbakke, Karterudbakken, og Aftenpostens referent meldte at sønnen «Sverre Haavelmo hoppet stilfullt 41,5 m, dagens lengste hopp. Efter rennet satte han bakkerekord på 42,5 m.»

Halvor Haavelmo satt seinere i stevnenemnda i Romerike Ættehistorielag. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor. I perioden 1926-31 satt han i skolestyret. Halvor Haavelmo var også viseordfører i to perioder.

Haavelmo var Venstre-mann, og rundt 1930 satt han i styret for fylkespartiet i Akershus. Høsten 1930 kom Haavelmo og et annet styremedlem, Olav Midttun, i mindretall da de gikk mot et forslag om at Akershus Venstre skulle inngå listeforbund med de tre andre borgerlige partiene.

Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, oppnevnt av Nasjonal Samling og okkupasjonsstyret. Da krigen var slutt, måtte Haavelmo gå av som ordfører. Samtidig trakk han seg også fra bestyrerstillinga på Sagdalen skole.

Skedsmos historie

Halvor Haavelmos fritid ble delt mellom lokalpolitikken og interessen for lokalhistorie. Han er i ettertid best kjent for å ha skrevet trebindsverket om Skedsmos historie. Som pensjonist fikk han svært god tid til dette interessefeltet, og skal ha drevet med lokalhistorisk arbeid til like før han døde. Mesteparten av bøkene han utga, handler om Skedsmo, men i 1963 kom også ei gards- og ættebok for hjemgrenda på Gol.

Bibliografi

  • Skolehage ved hver skole, Oslo 1928. Mal:Bokhylla.
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind I, Oslo 1929. Mal:Bokhylla
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind II, Oslo 1950. Mal:Bokhylla
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind III, Oslo 1952. Mal:Bokhylla.
  • Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Mal:Bokhylla.
  • Fra bondegårder til by : vannsag - storindustri, Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla
  • Tidene skifter : noen vers, Oslo 1956.
  • Trekk fra kirkens historie i vårt prestegjeld, Strømmen 1960.
  • Bondeætt i Gol : Haavelmoen, Eikro. 1, Strømmen 1963.
  • Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965, 1965.Mal:Bokhylla.

Kilder og litteratur


Eksterne lenker