Halvor Haavelmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(familieopplysninger)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Halvor Haavelmo.jpg|Halvor Haavelmo|''[[Norske skulefolk]]'' (1934)}}  
{{thumb høyre|Halvor Haavelmo.jpg|Halvor Haavelmo|''[[Norske skulefolk]]'' (1934)}}  
'''[[Halvor Haavelmo]]''' (født 1886 på [[Gol]], død 16. august 1967 i [[Skedsmo]]) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på [[Romerike]]. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen [[Trygve Haavelmo]] var sønnen hans.
'''[[Halvor Haavelmo]]''' (født 1886 på [[Gol]], død 16. august 1967 i [[Skedsmo]]) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på [[Romerike]]. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen [[Trygve Haavelmo]] (1911-99) var sønnen hans.


== Bakgrunn, utdanning og familie==
== Bakgrunn, utdanning og familie==

Sideversjonen fra 6. nov. 2012 kl. 14:09

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Halvor Haavelmo (født 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans.

Bakgrunn, utdanning og familie

Haavelmo tok i 1907 eksamen ved Elverum lærerskole og fikk rett etterpå post i hjembygda Gol. Deretter fulgte et par år som lærer i romeriksbygda Aurskog.

Han ble gift med Helene, og de fikk sønnene Trygve og Sverre.

Lærer i Skedsmo

Rundt 1909 ble Halvor Haavelmo førstelærer ved Gjellerås skole i Skedsmo. Seinere var han i femten år bestyrer for Sagdalen skole (1930-45). Han var også leder av skolekontoret og ivra for skolehagesaken. Det var Haavelmo som grunnla skolehagene i Skedsmo, og i 1928 skreiv han ei lærebok om dette emnet, til bruk ved lærerskolene.

I 1954 gikk han av med pensjon. I et minneord i Aftenposten skildres Haavelmo som «en meget dyktig lærer og meget avholdt».

Lokalpolitiker og organisasjonsmann

Mal:Thumb høyre Haavelmo grunnla i 1925 Skedsmo Bondeungdomslag og satt seinere i stevnenemnda i Romerike Ættehistorielag. Han hadde også flere kommunale tillitsverv, i likhet med mange andre lærere på denne tida. I over 30 år satt han i herredsstyret og hadde ombud som likningssekretær, forlikskommissær og kommunerevisor. I perioden 1926-31 satt han i skolestyret.

Haavelmo var Venstre-mann, og rundt 1930 satt han i styret for fylkespartiet i Akershus. Høsten 1930 kom Haavelmo og et annet styremedlem, Olav Midttun, i mindretall da de gikk mot et forslag om at Akershus Venstre skulle inngå listeforbund med de tre andre borgerlige partiene.

Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1945, var Haavelmo ordfører i Skedsmo, oppnevnt av Nasjonal Samling og okkupasjonsstyret. Da krigen var slutt, måtte Haavelmo gå av som ordfører. Samtidig trakk han seg også fra bestyrerstillinga på Sagdalen skole.

Skedsmos historie

Halvor Haavelmos fritid ble delt mellom lokalpolitikken og interessen for lokalhistorie. Han er i ettertid best kjent for å ha skrevet trebindsverket om Skedsmos historie. Som pensjonist fikk han svært god tid til dette interessefeltet, og skal ha drevet med lokalhistorisk arbeid til like før han døde. Mesteparten av bøkene han utga, handler om Skedsmo, men i 1963 kom også ei gards- og ættebok for hjemgrenda på Gol.

Kilder og litteratur

Bibliografi

  • Skolehage ved hver skole, Oslo 1928.
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind I, Oslo 1929.
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind II, Oslo 1950.
  • Skedsmo. Bygdens historie. Bind III, Oslo 1952.
  • Skedsmo herred 1837-1937, Oslo 1937.
  • Fra bondegårder til by : vannsag - storindustri, 1955.
  • Tidene skifter : noen vers, Oslo 1956.
  • Trekk fra kirkens historie i vårt prestegjeld, Strømmen 1960.
  • Bondeætt i Gol : Haavelmoen, Eikro. 1, Strømmen 1963.
  • Asak folkeskole, Skedsmo 1865-1965, 1965.