Halvor Ophus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Ny kategori: Egge)
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Halvor Ophus|Halvor Halvorson Ophus]]''' (''Ophuus'') (fødd 19. desember 1772 i [[Stor-Elvdal]], død 6. februar 1852 i [[Grytten]]) var handverkar, gardbrukar og stortingsmann.
'''[[Halvor Ophus|Halvor Halvorson Ophus]]''' (''Ophuus'') (fødd 19. desember 1772 i [[Stor-Elvdal]], død 6. februar 1852 i [[Grytten]]) var handverkar, gardbrukar og stortingsmann.


Ophus vart fødd utanfor ekteskap i [[Stor-Elvdal]] i [[Hedmark]] av Margrethe Jensdotter på Sønstu Opphus. Far hans er i kyrkjeboka notert som gardbrukaren Halvor Torgarsen Gammelstu på Opphus. Halvor Halvorsen vart etter konfirmasjonen utdanna til vevar og [[fargar]] ved ein [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|«Enigheds-Fabrique»]] oppretta på Vestgård i Stor-Elvdal av [[Aamodske Patriotiske Selskab]]. Deretter reiste han til [[Trondheim]], der han i 1796 fekk [[sveinebrev]] som særleg dyktig vevar og fargar hos ein fargemeister.  
Ophus vart fødd utanfor ekteskap i [[Stor-Elvdal]] i [[Hedmark]] av Margrethe Jensdotter på Sønstu Opphus. Far hans er i kyrkjeboka notert som gardbrukaren Halvor Torgarsen Gammelstu på Opphus. Halvor Halvorsen vart etter konfirmasjonen utdanna til vevar og [[fargar]] ved ein [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|«Enigheds-Fabrique»]] oppretta på [[Mykleby (Stor-Elvdal)|Mykleby]] i Stor-Elvdal av [[Aamodske Patriotiske Selskab]]. Deretter reiste han til [[Trondheim]], der han i 1796 fekk [[sveinebrev]] som særleg dyktig vevar og fargar hos ein fargemeister.  


Året etter gifta han seg med Berit Olsdatter fra Vestgård og slo seg ned som husmann under storgarden Trana i [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]], der han også dreiv aktivt som fargar og vevar. Halvor Halvorsen vart også særs interessert i gardsdrift. År 1800 kjøpte han garden Dyrstad i [[Egge]], også Nord-Trøndelag, og heldt fram som gardbrukar med attåtsyslar.  
Året etter gifta han seg med Berit Olsdatter fra Vestgård og slo seg ned som husmann under storgarden Trana i [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]], der han også dreiv aktivt som fargar og vevar. Halvor Halvorsen vart også særs interessert i gardsdrift. År 1800 kjøpte han garden Dyrstad i [[Egge]], også Nord-Trøndelag, og heldt fram som gardbrukar med attåtsyslar.  


1805 kjøpte han Nes i [[Grytten]] i [[Romsdal]], og noko etter ein halvdel av garden Mjelva i same bygda. Den andre halvdelen vart kjøpt av haugianaren [[Daniel Arnesen]]. På Mjelva kunne han fritt drive verksemd som fargar og vevar da den andre part dreiv garden.
1805 kjøpte han Nes i [[Grytten]] i [[Romsdal]], og noko etter ein halvdel av garden Mjelva i same bygda. Den andre halvdelen vart kjøpt av haugianaren [[Daniel Arnesen]]. På Mjelva kunne han fritt drive verksemd som fargar og vevar den andre part dreiv garden.


Halvor Halvorsen Ophuus og Berit Olsdotter fekk ei dotter og ein son, Ole Johan. Dottera var Margrethe Halvorsdotter (fødd 1. november 1797) som så gifta seg med Niels Olsen frå nabogarden Devold. Dette vart opptakten til industrieventyret Devold i [[Ålesund]] då ekteparet flytta dit i 1818.
Halvor Halvorsen Ophuus og Berit Olsdotter fekk ei dotter og ein son, Ole Johan. Dottera var Margrethe Halvorsdotter (fødd 1. november 1797) som så gifta seg med Niels Olsen frå nabogarden Devold. Dette vart opptakten til industrieventyret Devold i [[Ålesund]] då ekteparet flytta dit i 1818.


I 1815 vart Ophus vald inn på Stortinget som 4. representant frå [[Romsdals amt]]. Han var medlem av fire komitear, mellom anna av komiteen som forhandla om finans-, skatte-, bank- og pengevesenet. Hankom kom med forslag om tvungen utskifting av garder med teigblanding. Han meinte at utskiftinga burde vore gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1 spesidalar for kvar månad til arbeidet var unnagjort. Utskiftingslova vart derimot ikkje vedteken før i 1821. Han nådde ikkje opp ved valet til 1818-tinget.
I 1815 vart Ophus vald inn på Stortinget som 4. representant frå [[Romsdals amt]]. Han var medlem av fire komitear, mellom anna av komiteen som forhandla om finans-, skatte-, bank- og pengevesenet. Han kom med forslag om tvungen utskifting av garder med teigblanding. Han meinte at utskiftinga burde vore gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1 spesidalar for kvar månad til arbeidet var unnagjort. Utskiftingslova vart derimot ikkje vedteken før i 1821. Han nådde ikkje opp ved valet til 1818-tinget.


Ophus var ein nær venn av [[Hans Nielsen Hauge]] og slutta seg til Hauge i løpet av tida i Trøndelag. I Grytten vart han den fyrste haugianaren i bygda. I 1809 fekk han selskap av fleire haugianarar som kom flyttande frå Luster, mellom anna lekpreikaren [[Lars Kyllingen]], [[Elling Asbjørnsen]] og lekpreikaren [[Daniel Arnesen]] som han kjøpte Mjelva i lag med.
Ophus var ein nær venn av [[Hans Nielsen Hauge]] og slutta seg til Hauge i løpet av tida i Trøndelag. I Grytten vart han den fyrste haugianaren i bygda. I 1809 fekk han selskap av fleire haugianarar som kom flyttande frå Luster, mellom anna lekpreikaren [[Lars Kyllingen]], [[Elling Asbjørnsen]] og lekpreikaren [[Daniel Arnesen]] som han kjøpte Mjelva i lag med.
Linje 21: Linje 21:
*Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
*Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914
*[http://brittsslektsblogg.blogspot.no/2009/07/halvor-halvorsen-ophuus.html Halvor Halvorsen Ophuus] (BrittN's slektsblogg)
*[http://brittsslektsblogg.blogspot.no/2009/07/halvor-halvorsen-ophuus.html Halvor Halvorsen Ophuus] (BrittN's slektsblogg)
*[http://home.online.no/~olakaa/vestgaard.htm Ola Klefsås: Enighetsfabrikken og "Vestgård-dynastiet"], ''Stor-Elvdalsjul/Heme våre'' 2000, ''Årsskrift 2001'' for Romsdal sogelag, digital utgåve på Ole Skolemesters sider
*«[http://home.online.no/~olakaa/vestgaard.htm Ola Klefsås: Enighetsfabrikken og "Vestgård-dynastiet"]», ''Stor-Elvdalsjul/Heme våre'' 2000, ''Årsskrift 2001'' for Romsdal sogelag, digital utgåve på Ole Skolemesters sider
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52628/43/ Sølvskatten 1816, innførsler for Mjelva og Devoll i Romsdals tinglag, Grytten sokn.]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52628/43/ Sølvskatten 1816, innførsler for Mjelva og Devoll i Romsdals tinglag, Grytten sokn.]
* {{hbr1-1|pt00000000275633|Halvor Ophus}}.


{{DEFAULTSORT:Ophus, Halvor}}
{{DEFAULTSORT:Ophus, Halvor}}
Linje 33: Linje 34:
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Fødsler i 1772]]
[[Kategori:Fødsler i 1772]]
[[Kategori:Dødsfall i 1852]]
[[Kategori:Dødsfall i 1852]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 21. okt. 2016 kl. 10:24

Halvor Halvorson Ophus (Ophuus) (fødd 19. desember 1772 i Stor-Elvdal, død 6. februar 1852 i Grytten) var handverkar, gardbrukar og stortingsmann.

Ophus vart fødd utanfor ekteskap i Stor-Elvdal i Hedmark av Margrethe Jensdotter på Sønstu Opphus. Far hans er i kyrkjeboka notert som gardbrukaren Halvor Torgarsen Gammelstu på Opphus. Halvor Halvorsen vart etter konfirmasjonen utdanna til vevar og fargar ved ein «Enigheds-Fabrique» oppretta på Mykleby i Stor-Elvdal av Aamodske Patriotiske Selskab. Deretter reiste han til Trondheim, der han i 1796 fekk sveinebrev som særleg dyktig vevar og fargar hos ein fargemeister.

Året etter gifta han seg med Berit Olsdatter fra Vestgård og slo seg ned som husmann under storgarden Trana i Steinkjer i Nord-Trøndelag, der han også dreiv aktivt som fargar og vevar. Halvor Halvorsen vart også særs interessert i gardsdrift. År 1800 kjøpte han garden Dyrstad i Egge, også Nord-Trøndelag, og heldt fram som gardbrukar med attåtsyslar.

1805 kjøpte han Nes i Grytten i Romsdal, og noko etter ein halvdel av garden Mjelva i same bygda. Den andre halvdelen vart kjøpt av haugianaren Daniel Arnesen. På Mjelva kunne han fritt drive verksemd som fargar og vevar då den andre part dreiv garden.

Halvor Halvorsen Ophuus og Berit Olsdotter fekk ei dotter og ein son, Ole Johan. Dottera var Margrethe Halvorsdotter (fødd 1. november 1797) som så gifta seg med Niels Olsen frå nabogarden Devold. Dette vart opptakten til industrieventyret Devold i Ålesund då ekteparet flytta dit i 1818.

I 1815 vart Ophus vald inn på Stortinget som 4. representant frå Romsdals amt. Han var medlem av fire komitear, mellom anna av komiteen som forhandla om finans-, skatte-, bank- og pengevesenet. Han kom med forslag om tvungen utskifting av garder med teigblanding. Han meinte at utskiftinga burde vore gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1 spesidalar for kvar månad til arbeidet var unnagjort. Utskiftingslova vart derimot ikkje vedteken før i 1821. Han nådde ikkje opp ved valet til 1818-tinget.

Ophus var ein nær venn av Hans Nielsen Hauge og slutta seg til Hauge i løpet av tida i Trøndelag. I Grytten vart han den fyrste haugianaren i bygda. I 1809 fekk han selskap av fleire haugianarar som kom flyttande frå Luster, mellom anna lekpreikaren Lars Kyllingen, Elling Asbjørnsen og lekpreikaren Daniel Arnesen som han kjøpte Mjelva i lag med.

Han døydde på Mjelva 6. februar 1852.

Ole Halvorsson Mjelva var einaste son. Industripioneren Ole Andreas Devold i Ålesund var ein dotterson.

Kjelder