Hamningberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

OBS! VENNLIGST IKKE REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL AUGUST 2023.

(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historie prosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Hamningberg (tidligere kjent som "Havningberg"[1]), er et tidligere fiskevær i Båtsfjord kommune i fylket Troms og Finnmark. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter at det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn.

Hamningberg i 2010. Foto: Grete Moe.
Kapellet i Hamningberg, en av de mest unike bygningene i det tidligere fiskeværet. Foto: Grete Moe.
Tysk bunker i Hamningberg, en del av kystfortet som ble bygget under andre verdenskrig. Foto: Grete Moe.
Kirkegården i Hamningberg. Foto: Grete Moe.
Minnesmerke til redningsaksjonen ved Hamningberg. Foto: Grete Moe.

Under andre verdenskrig ble Hamningberg ikke brent under den tyske nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark. "Brent jord taktikken" ble beordret av Adolf Hitler i oktober 1944 etter den sovjetiske hær startet sin framgang i Finnmark[2]. Ettersom Hamningberg ikke ble brent ned, så er området en av få plasser i Finnmark hvor bygningene stammer fra før andre verdenskrig.

Hamningberg er tilkoblet med en vei til Vardø. Veien er stengt om vinteren, men om sommeren er Hamningberg et populært turistmål med både kafé og hotell[3]. Hamningberg inneholder et minnesmerke til redningsaksjonen ved Hamningberg, og bebyggelsen er også et betydelig kulturminne til Finnmark sin rike historie.

Fiskeværet

Det er vanskelig å fastslå presist når fiskeværet Hamningberg ble grunnlagt, men historiske kilder viser til beboelse så tidlig som på 1500-tallet[4]. Hamningberg sin plassering på kysten i Øst-Finnmark, ga innbyggerne stor tilgang på fisk, som også ble den viktigste næringen i Hamningberg. Fiskeværet ble også viktig under pomorhandelen (også kjent som russehandelen) når pomorene dro til Finnmark for å fiske og handle med nordmenn i blant annet Hamningberg[5]. På russisk side var man spesielt interessert i norsk fisk, mens på norsk side var man spesielt interessert i russisk tømmer og korn. Handelen var en sentral del av næringslivet i Hamningberg fra 1700-tallet fram til handelen ble avsluttet i 1917, som følge av den russiske revolusjonen. Avslutningen på pomorhandelen i 1917 og børskrakket i 1929 førte begge til at det ble økonomisk vanskelig for befolkningen i Hamningberg[6]. Samtidig, tilpasset innbyggerne seg til de nye økonomiske utfordringene og det var en gradvis økning i populasjon over årene, for eksempel i 1930 hadde Hamningberg en befolkning på 301 beboere[7]. Hamningberg ble gradvis større og det ble etablert et kapell, kirkegård og til med skole, I tillegg hadde innbyggerne bygget hytter i for eksempel Sandfjorden[8].

Andre verdenskrig

Den 9. april 1940, ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, som hadde stor betydning for alle i landet fra store byer som Oslo til små fiskevær som Hamningberg. Fiskeværet ble okkupert og det ble etablert et strategisk kystfort oppe på fjellet som ligger ved bebyggelsen. Kystfortet ble stasjonert med et artilleri batteri med utsikt over både bebyggelsen og havet. Det er dokumentert at batteriet hadde følgende spesifikasjoner "HKB 2/448 Makkaur (2/448) med fem 14,5 cm K405(f), skuddvidde 19000 meter"[9]. Artilleri batteriet ble først konstruert i april 1942 i den tyske byen Nürnberg og ble senere transportert til kystfortet i Hamningberg. Den tyske garnisonen i byen inntok flere av bygningene i Hamningberg, i tillegg så ble trusselen og brutaliteten av krig såpass stor at flere av innbyggerne valgte å flytte til hyttene de hadde bygget i blant annet Sandfjorden[10]. Krigen gikk dårlig for tyskerne etter store nederlag på øst-fronten mot Sovjetunionen og mot de vestlige allierte etter deres invasjon av Normandie i Frankrike den 6. juni 1944 (også kjent som D-dagen). Nederlagene førte til at tyskerne trakk seg tilbake på alle fronter også i Finnmark der den sovjetiske hær rykket inn i oktober 1944. I håp om å stoppe russerne ble den tyske hær beordret av Hitler til å utføre en nedbrenning og tvangsevakuering av Finnmark, kjent som en "brent jord taktikk" der formålet var å forhindre at russerne kunne bruke ressursene i området de frigjorde. Store deler av Finnmark ble brent ned av den tyske hær, men Hamningberg var en av de få plassene som var heldig og ikke ble brent ned. Sannsynligvis skjedde dette fordi Tyskerne hadde det veldig travelt med å trekke seg tilbake og fikk ikke tid til å brenne husene. Tysk tilbaketrekning i oktober 1944 markerte slutten på tysk okkupasjon av Hamningberg.

Havnstrid og fraflytning

Etter andre verdenskrig tok slutt, var Hamningberg på mange måter en gunstig plass å bo ettersom bebyggelsen hadde overlevd krigen, men et stort problem var mangelen på en havn. Uten havn ble det vanskelig for beboerne og opprettholde et stabilt næringsliv og samfunn. Under andre verdenskrig fikk sannsynligvis også tyskerne oppleve at mangelen på en havn svekket Hamningbergs sin strategiske verdi. Beboerne hadde store håp om å få etablert en havn slik at fiskeværet kunne fortsette å være levedyktig. Innbyggerne kjempet i flere år om å få i stand en havn, men deres kamp lyktes ikke og i 1965 ble planene om ny havn lagt dø, noe som førte til at innbyggerne ble nødt til å flytte fra Hamningberg[11]. Mange i Hamningberg følte seg sviktet av Stortingets bestemmelse om å ikke bygge en havn, samtidig var noen optimistiske om at man engang kanskje kom til å flytte tilbake. Forfatter Bjørn Nilsen skrev i 1974 følgende dikt:

En gang skal vi flytte tilbake:

"Tenk på det kamerater,

den dagen vi kjører flyttelassene tilbake,

til Hamningberg, Breivik og Bjørnsund,

alle de forblåste hjemstedene,

vi ble tvunget til å reise fra"[12].

Turisme

Mange av husene i Hamningberg stammer fra 1800-tallet, og har enorm verneverdi. Husene er i seg selv historiske levninger om hvordan bebyggelsen i Finnmark så ut før tyskerne utførte sin "brent jord taktikk" under andre verdenskrig. I tillegg har Hamningberg et eget minnesmerke til redningsaksjonen ved Hamningberg der båten RS 1 "Colin Archer" berget livene til mange fiskere. Minnesmerke ble laget for å ære både båten og mannskapet. Redningsaksjonen skjedde i mai 1894, en storm og mangel av havn hadde gjort det svært vanskelig for mange båter og fiskere å komme seg på land, slik at Hamningberg måtte be om hjelp. Situasjonen viste også hvor viktig det var for fiskeværet å få i stand en havn, en sak Stortinget aldri fikk gjennomført[13].

Fraflyttingen avsluttet permanent bosettelse i Hamningberg, men i moderne tid har det tidligere fiskeværet blitt et populært turistmål. Om sommeren er Hamningberg befolket av mennesker som har en historisk tilknytting til stedet, eller bare ønsker å reise på ferie for å se et glimt av hvordan Finnmarks bebyggelse så ut før andre verdenskrig. Hamningberg har har eget hotell og kafé hvor det er mulighet til å smake på uvanlige store vafler[14]. Populære turist attraksjoner er blant annet å gå til fjelltoppen for å besøke det gamle kystfortet som ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Det er også mulighet for å finne rester fra krigen, ved både kysten og fjellsiden i form av gammelt krutt. Veien mellom Hamningberg og Vardø er stengt under vinteren, så om man skal besøke plassen anbefales dette å gjøres om sommeren.

Om kildene

Folketellingen i Norge 1 desember 1930 av Statistisk sentralbyrå, ble brukt for å undersøke den historiske utvikling i antall innbyggere i Hamningberg etter slutten på pomorhandelen.

Grete Moe, besøkte Hamningberg sommeren i 2010. Hun ble intervjuet av Elias G. Moe i januar 2023. Hun delte sine observasjoner og kjente historier om Hamningberg sin fortid og nåtid.

Sånn va det. Samling av intervjuer, som viser 2 personer fra Hamningberg sine erfaringer og minne da pomorhandelen kom til en avslutning, og hvilke konsekvenser dette hadde for Hamningberg.

Bev. til hamnestellet. Dokument fra Stortinget i 1964, som viser til konflikten angående bygging av havn, og at folk som flytter bør få økonomisk støtte for flytte utgiftene.

Vardø-Posten, viser til Hamningberg sitt tidligere brukte navn "Havningberg".

Klassekampen, i en artikkel skrevet av Svein Lund beskriver han historien om svik i Hamningberg. I tillegg inneholder artikkelen også diktet "En gang skal vi flytte tilbake", som ble skrevet av Bjørn Nilsen.

-

Følgende litteratur ble brukt for å støtte mer detaljert informasjon om Hamningberg sin historie.

Finnmark under hakekorset.

Kirke og folk i Båtsfjord kommune.

Vardø grensepost og fiskevær 1850-1950, 1.

Tyske kystfort i Norge.

Hamningberg.

Referanser

  1. Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).
  2. Gamst, Thorbein. (1984). Finnmark under hakekorset. Agdin. Side: 191.
  3. Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).
  4. Solhaug, Odd. (1979). Kirke og folk i Båtsfjord kommune. Lions Club. Sider: 18-19.
  5. Balsvik, Randi. (1989). Vardø grensepost og fiskevær 1850-1950, 1. Stavanger: Dreyer Bok. Sider: 91-92.
  6. Solhaug, Odd. (1985). Sånn va det. Båtsfjord kommune, Kulturkontoret. Sider: 172-174.
  7. Statistisk sentralbyrå. (1932). Folketellingen i Norge 1 desember 1930. Oslo: H. Aschehoug & Co. Side: 220.
  8. Sundve, Erling. (1982). Hamningberg 1. Fritt forlag Finnmark. Side: 19.
  9. Fjørtoft, Jan. (1983). Tyske kystfort i Norge. Agder presse. Side: 183.
  10. Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).
  11. Stortinget. (1964, Desember 3). Bev. til hamnestellet. Side: 1147.
  12. Klassekampen. (1988, July 15).
  13. Stortinget. (1964, Desember 3). Bev. til hamnestellet. Side: 1147.
  14. Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).

Kilder og litteratur

Balsvik, Randi. (1989). Vardø grensepost og fiskevær 1850-1950, 1. Stavanger: Dreyer Bok.

Fjørtoft, Jan. (1983). Tyske kystfort i Norge. Agder presse.

Gamst, Thorbein. (1984). Finnmark under hakekorset. Agdin.

Klassekampen. (1988, July 15).

Moe, Grete, født (1959, Mars 29). Intervjuet av Elias G. Moe, (2023, Januar 27).

Sundve, Erling. (1982). Hamningberg 1. Fritt forlag Finnmark.

Solhaug, Odd. (1979). Kirke og folk i Båtsfjord kommune. Lions Club.

Solhaug, Odd. (1985). Sånn va det. Båtsfjord kommune, Kulturkontoret.

Stortinget. (1964, Desember 3). Bev. til hamnestellet.

Statistisk sentralbyrå. (1932). Folketellingen i Norge 1 desember 1930. Oslo: H. Aschehoug & Co.

Vardø-Posten. (1885, Oktober 28).