Hanna Kvanmo: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Omredigering og korrigering.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Sangerhallen, Harstad.jpg|Hanna Kvanmo bodde på flere steder under sin oppvekst i Harstad. Det siste stedet var i her i kjelleren på Sangerhallen på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate.|Gunnar Reppen 2008.}} | {{thumb høyre|Sangerhallen, Harstad.jpg|Hanna Kvanmo bodde på flere steder under sin oppvekst i Harstad. Det siste stedet var i her i kjelleren på Sangerhallen på hjørnet av Verftsgata og Asbjørn Selsbanes gate.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
{{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | {{thumb høyre|Trevarefabrikken.jpg|Hanna Kvanmo bodde flere steder i sin barndoms Harstad - bl.a. her i den såkalte [[Trevarefabrikken]] i [[Tordenskioldsgate 12]] i Harstadhamn.|Gunnar Reppen 2007.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død 23. juni [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker [[Kornelius Hansen]] og fabrikkarbeiderske [[ | <onlyinclude>'''[[Hanna Kvanmo|Hanna Kristine Kvanmo]]''' (født 14. juni [[1926]] i [[Harstad]], død [[23. juni]] [[2005]] i [[Arendal]]) var politiker for SV = [[Sosialistisk Valgforbund]]/[[Sosialistisk Venstreparti]]. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat [[Kornelius Seberg Meyer Hansen]], [[Seljstad]] og fabrikkarbeiderske [[Johanna Katinka Klausen]] fra Garbogen ved [[Gryllefjord]]. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i [[1925]] og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på [[Seljestad]]. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til [[Kaffistova]]-gården i [[Rikard Kaarbøs gate]]. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - to hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. I [[1936]] flyttet Hanna og moren til kjelleren på [[Sangerhallen]]. Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i [[1952]]. Hun fikk en datter og to sønner. | ||
== Dømt for landssvik == | |||
I oktober [[1944]] flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som [[frontsøster]] for Tysk [[Røde Kors]] og arbeidet som sykepleier på [[Østfronten]], hvor hun pleiet soldater fra både Norge, [[Tyskland]] og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i [[Berlin]]. | |||
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for [[landssvik]] i [[1948]], da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborgerlige rettigheter]]. [[Høyesterett]] opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i [[1958]]. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på [[Genèvekonvensjonene]]. | |||
== Markant stortingsrepresentant == | |||
I perioden [[1962]]-[[1973]] arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved [[Rana gymnas]] og ble valgt inn i formannskapet i [[Rana kommune]] fra [[1967]] til [[1975]] og som [[stortingsrepresentant]] for [[SV]] 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I [[1990]] skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. | |||
Men hun var en meget respektert politiker og fikk tverrpolitisk støtte i denne saken. I [[1977]]-[[1989]] var hun parlamentarisk leder for SV. Hun ble medlem av [[Den Norske Nobelkomité]] fra [[1991]] til [[2002]], og var viseformann mellom [[1993]] og [[1998]]. | |||
Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på [[1980-tallet]] stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i [[Dagbladet]] i [[1985]] ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.</onlyinclude> | |||
== Bokutgivelser == | == Bokutgivelser == | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985 | * Kvanmo, Hanna: ''Derfor.'' Cappelen forlag 1985 | ||
* Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495 | * Kvanmo, Hanna: ''Glis.'' Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495 | ||
| Linje 17: | Linje 22: | ||
* Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | * Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: ''Anders Langes saga''. 1993. | ||
== | ==Kilder== | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org | |||
[http://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Kvanmo Hanna Kvanmo] på no.wikipedia.org | *Hanna Kvanmo: ''Dommen''. Gyldendal 1990. | ||
{{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} | {{DEFAULTSORT:Kvanmo, Hanna.}} | ||
Sideversjonen fra 22. jan. 2010 kl. 21:53
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV = Sosialistisk Valgforbund/Sosialistisk Venstreparti. Hun var datter av fisker og frelsesarmesoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljstad og fabrikkarbeiderske Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. Først bodde de i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, deretter i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate. Faren hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - to hus ovenfor i samme gate og bodde på et kvistrom i hotellet. I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. Som voksen ble hun selv enslig mor, men giftet seg med Bjarne Kvanmo i 1952. Hun fikk en datter og to sønner.
Dømt for landssvik
I oktober 1944 flyttet Hanna fra Harstad og meldte seg til tjeneste som frontsøster for Tysk Røde Kors og arbeidet som sykepleier på Østfronten, hvor hun pleiet soldater fra både Norge, Tyskland og øvrige skandinaviske og baltiske land. I krigens siste dager var hun i Berlin.
Ettersom hun var i tysk Røde Kors-tjeneste ble hun, selv om det dreide seg om humanitær virksomhet, dømt for landssvik i 1948, da pleie av stridende ble regnet som krigstjeneste. Dommen lød på åtte måneders betinget fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter. Høyesterett opphevet senere fengselsdommen, men hun fikk ikke igjen statsborgerlige rettigheter før tiårsperiodens utløp i 1958. Denne dommen mot henne og andre norske sykepleiere kom på tross av kraftige protester fra den internasjonale Røde Kors-komitéen som mente at det var deres plikt å hjelpe parter på begge sider av en konflikt, og påpekte at Røde Kors' virksomhet er beskyttet av internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, og forfølgelsen av Røde Kors-personell er et brudd på Genèvekonvensjonene.
Markant stortingsrepresentant
I perioden 1962-1973 arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved Rana gymnas og ble valgt inn i formannskapet i Rana kommune fra 1967 til 1975 og som stortingsrepresentant for SV 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I 1990 skrev hun boken Dommen, som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.
Men hun var en meget respektert politiker og fikk tverrpolitisk støtte i denne saken. I 1977-1989 var hun parlamentarisk leder for SV. Hun ble medlem av Den Norske Nobelkomité fra 1991 til 2002, og var viseformann mellom 1993 og 1998.
Hanna Kvanmo, som snakket flytende tysk og engelsk, var også delegat til FNs generalforsamling (1975 og 1981). Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på 1980-tallet stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i Dagbladet i 1985 ble hun kåret til den norske kvinnen som flest beundret.
Bokutgivelser
- Kvanmo, Hanna: Derfor. Cappelen forlag 1985
- Kvanmo, Hanna: Glis. Samlaget 1986. ISBN: 9788252126495
- Kvanmo, Hanna: Dommen. Gyldendahl1990.
- Kvanmo, Hanna og A. Rygnestad: Anders Langes saga. 1993.
Kilder
- Hanna Kvanmo på no.wikipedia.org
- Hanna Kvanmo: Dommen. Gyldendal 1990.