Hans Fredrik Giæver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(om koraktivitet)
(lenkeretting)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Hans Fredrik Giæver|Hans Fredrik Joakimsen Giæver]]''' (født [[16. september]] [[1843]] i [[Tromsø]], død [[5. oktober]] [[1905]]) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i [[Harstadhamn]]. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. </onlyinclude>
'''[[Hans Fredrik Giæver|Hans Fredrik Joakimsen Giæver]]''' (født [[16. september]] [[1843]] i [[Tromsø]], død [[5. oktober]] [[1905]]) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i [[Harstadhamn]]. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. </onlyinclude>


<onlyinclude>Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal i området nedenfor [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken]]. Der drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe]], og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. </onlyinclude>
<onlyinclude>Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal i området nedenfor [[Harstad kirke]], [[Harstad Stadion]] og [[Parken (Harstad)|Parken]]. Der drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med [[Jens Holmboe]], og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. </onlyinclude>


<onlyinclude>I [[1903]] ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet [[Haalogaland]], som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. </onlyinclude> Og i [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]]. Giæver var videre en av grunnleggerne av [[Harstad Handelsstands Forening]] og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant aktiv sanger i koret som var en forløper for [[Harstad Mandskor]] i 1890-åra.
<onlyinclude>I [[1903]] ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet [[Haalogaland]], som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. </onlyinclude> Og i [[1904]], året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av [[Harstad Sparebank]]. Giæver var videre en av grunnleggerne av [[Harstad Handelsstands Forening]] og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant aktiv sanger i koret som var en forløper for [[Harstad Mandskor]] i 1890-åra.

Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 14:16

Mal:Thumb høyre Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp.

Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1876 og hadde ryddet jordbruksareal i området nedenfor Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken. Der drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling.

I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før. Og i 1904, året før han døde, var Giæver blant initiativtakerne til opprettelsen av Harstad Sparebank. Giæver var videre en av grunnleggerne av Harstad Handelsstands Forening og dessuten foreningens første formann. Han var også kulturinteressert, og var blant aktiv sanger i koret som var en forløper for Harstad Mandskor i 1890-åra.

Hovedhuset som Giæver bygde i 1891 fikk seinere adresse Strandgata 30, men fjøset ble revet. Han hadde også eiendom i Skaret, hvor han hadde sommerfjøs for 30 dyr. Et stabbur på Giævergården ble forsøkt tatt vare på som fornminne og flyttet til området ved Harstad Stadion. Her stod det for rov og ran og tjente til provisorisk klubbhus for idretten en tid før det forsvant ca. 1950.

Giæver ble regnet blant stedets fremste menn og var en førende politiker og forretningsmann sammen med Rikard Kaarbø. De to var politiske motstandere og hadde ulike interesser for hvor tyngdepunktet av byens næringsliv skulle plasseres. Denne motsetningen kom også til uttrykk etter deres død da det nærmest ble en familiefeide om hvor byens kommunale kai skulle plasseres. Giæver-familien eide hele Hamnneset, og selv om Kaarbøs kaiKlubbneset ble regnet som byens hovedkai, hadde Giæver arbeidet for å få kaia til Hamnneset i konkurranse med Kaarbøs kai. Dette ble kjent som Kaistriden i Harstad.

Familiens gravsted er på Tofta gravlund.

Kilder