Hans H. Rogstad
Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.
Bakgrunn og familie
Hans H. Rogstad vokste opp i Nordgarden, som sønn av Kirstine (1845-1919) og Hans H. Rogstad (1842-1899). Mora var fra Sørgarden Kråkvål, mens faren hadde tatt over Nordgarden Rogstad etter sin far i 1874. Hans var eldst og odelsgutt i Nordgarden. Broren Ole Anton (1876-1959) ble gardbruker på Kolby i Ullensaker, mens søstera Berte bosatte seg i Oslo.
Hans Rogstad var fra 1890-tallet en av drivkreftene i Gjerdrum orkesterforening, der han spelte fiolin.
I 1902 ble han gift med Berit Weflen fra Vang i Valdres, og de fikk dattera Kirsten (1902-92) og sønnen Hans (1905-62).
Herredskasserer
Mal:Thumb høyre I 1900 ble Hans H. Rogstad ansatt som herredskasserer i Gjerdrum. Det ble da fastsatt regler for arbeidet hans, regler som skulle gjelde i alle mange år. Herredskasseren skulle
| holde Kontor i Kommunelokalet 2 Gange Maanedlig, nemlig hver Bankdag fra Kl. 10 Form. til Kl. 1 Eftm. og hver Tirsdag 14de Dag derefter fra Kl. 3 til 5 Eftm., at han de øvrige Tirsdage holder Kontor hjemme fra Kl. 2 til 5 Eftm. til alle slags Ekspeditioner og han forøvrigt ekspederer i Hjemmet naar han er tilstede. | ||
Rogstads arbeid som kasserer foregikk altså delvis i kommunehuset i Gjerdrum, på Ask, og delvis hjemme i Nordgarden. En periode rundt 1905 hadde han og familien også leilighet i kommunehuset.
I den vesle kommuneadministrasjonen var Rogstad sannsynligvis den viktigste funksjonæren. Han hadde blant annet ansvar for at gjerdrumssokningene betalte inn skatten som skulle finansiere den kommunale virksomheten. Skatteinnkrevinga var en vanskelig jobb, for lenge ble skatten betalt inn etterskuddsvis, ikke trukket automatisk av arbeidsgiveren, slik den seinere ble. Rogstad skreiv i juni 1912 til herredsstyret at han ikke kunne betale flere av krava som kommunen hadde fått fordi «der ikke er indkommet nogen skat for indeværende aar». Men nettopp dette året ble det innført lovendringer som gjorde innkrevingsjobben noe lettere, blant annet plikt til å levere inn sjølmelding og næringsoppgave (for sjølstendige næringsdrivende). Fra 1906 hadde herredskassereren også telefon som hjelpemiddel. På 1920- og 1930-tallet ble arbeidet igjen tyngre, da den økonomiske krisa svekka skatteinngangen i Gjerdrum.
Hans H. Rogstad og kona Berit var blant de få i Gjerdrum som var ansatt i kommunen. Herredskassereren hadde i 1910 en godtgjørelse på 330 kr, mens jordmor Berit Rogstad samme år fikk utbetalt 113,50. I Hans H. Rogstads tid som kasserer ble arbeidsoppgavene flere, og derfor fikk han etter hvert også bedre betalt. I 1918 hadde han ei lønn på 700 kr.
Gardbruker
Mal:Thumb høyre Ved sida av arbeidet som kasserer var Rogstad gardbruker i Nordgarden. Faren døde i 1899, og Hans tok over garden noen år seinere (rundt 1910), etter at broren Ole hadde drevet eiendommen for mora.
Hans H. Rogstad hadde i ungdommen ødelagt det eine beinet sitt i ei slåmaskin, så han måtte bruke skinner når han skulle gå. Det er derfor usikkert hvor mye han sjøl deltok i det praktiske gardsarbeidet. Hjelp hadde han i innleide folk og etter hvert i ungene. I 1910 var det både gardsgutt, budeie og innejente i Nordgarden Rogstad.
Etter Norske Gardsbruk fra 1941 var det 210 mål dyrka jord og 260 mål haga/skau på garden. Dette fødde på denne tida 5 hester, 18 kuer, noen griser og høner. Husdyra sto i den nye, store driftsbygningen som Hans Rogstad satte opp i 1934. I 1918 hadde han også bygd ny bu (stabbur).
Tillitsverv
Hans H. Rogstad var en av initiativtakerne til det interkommunale Gjermå Elektrisitetsverk, som starta i 1911. Seinere ble han styremedlem her og i ei rekke offentlige organ i Gjerdrum. Rogstad satt blant annet i skolestyret, fattigstyret, forlikskommisjonen, sparebankens forstanderskap og likningsnemnda, i tillegg til at han var formann i Gjerdrum Fellessalg (tømmersalgslaget).
Pensjonist på Jessheim
Mal:Thumb høyre Rogstad overdrog garden til sønnen Hans etter at han gifta seg med Else Hveem i 1935. Kort tid etterpå ble herredskassereren enkemann, for kona Berit døde i 1937.
Han bodde ei stund som føderådsmann i Nordgarden, der det en periode var hele tre generasjoner som het Hans Rogstad. Eldstemann, Hans H., gikk til daglig under navnet Kassereren, sønnen Hans Botolf ble kalt Hansemann (men skreiv seg Hans B. Rogstad), og barnebarnet Hans Laurits (født 1936) var Vesle-Hans.
Rogstad gifta seg rundt 1938 opp att med Gro Røvang (1888-1967) fra Ullensaker, som i likhet med den første kona var jordmor. De bodde i Gamle Trondheimsvegen 98 på Jessheim til han døde.
Hans H. Rogstad ble 16. august 1960 bisatt fra Stalsberghagen krematorium på Strømmen, der det ifølge referatet i Ullensaker Blad var «stor deltakelse av slekt og venner. Båren var dekket av et veld med blomster og kranser.» I tillegg til talene fra familien var det minneord og kransnedlegging ved ordfører Alf Dahle, Gjerdrum kommune og Ole Stokker, Gjermå E-verk. Etter bisettelsen ble det holdt en minnefest på herredshuset på Jessheim.
Kilder og litteratur
- Christophersen, Tom: Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn, Gjerdrum kommune 2010, s. 210, 247, 355, 363-382 og 454.
- Hans Bernhard Hansen i folketelling 1875 for Gjerdrum prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hans Hansen i folketelling 1900 for Gjerdrum herred fra Digitalarkivet.
- Hans H. Rogstad i folketelling 1910 for Gjerdrum herred fra Digitalarkivet.
- Kirkebok for Heni sokn i Gjerdrum 1881-1921: Sønnen Hans Botolfs dåp i 1905 (familien bodde da på Ask).
- Kirkeby, Birger: Gjerdrum bygdebok : gardshistorie I, Gjerdrum kommune 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 61.
- Muntlige opplysninger fra Hans H. Rogstads etterkommere (barnebarn og oldebarn), 2012 og 2013.
- Norske Gardsbruk: Akershus fylke, 1941, s. 421. Mal:Bokhylla.
- Ullensaker Blad, avisklipp (ca. 28. august 1960): «Bisettelse».
