Forskjell mellom versjoner av «Hans Hagerup Falbe»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb høyre|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
 
{{thumb høyre|Hans Hagerup Falbe minnestein Oslo.jpg| Hans Hagerup Falbe er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
+
'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.
'''[[Hans Hagerup Falbe]]''' (født 7. februar 1772 i [[København]], død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist, embetsmann og komponist. Han var stiftsamtsmann og statsråd, samt komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll.
 
  
 
== Familie ==
 
== Familie ==
  
Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd Johan Christian Falbe (1740-1801) og Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med Pauline Elisabeth Clausen (1787-1877). Han var dattersønn av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717-1781) og svoger av Christian Colbjørnsen (1749-1814).  
+
Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd [[Johan Christian Falbe]] (1740-1801) og [[Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm]] (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med [[Pauline Elisabeth Clausen]] (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania [[Paul Clausen (1738–1822)|Paul Clausen]] og [[Anna Maria Sand (1744–1833)|Anna Maria Sand]].<ref>{{Digitalarkivet|pv00000001647987|Hans Hagerup Falbe|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817|Ektevigsel 31. mai 1811}}.</ref> Han var dattersønn av [[Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–1781)|Hans Hagerup Gyldenpalm]] (1717-1781) og svoger av [[Christian Colbjørnsen (1749–1814)|Christian Colbjørnsen]] (1749–1814).  
  
 
== Liv og virke ==
 
== Liv og virke ==
Linje 12: Linje 11:
 
I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.
 
I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.
  
Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved Akershus stiftsoverrett etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i Overkriminalretten , som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av Provideringskommisjonen.  
+
Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved [[Akershus stiftsoverrett]] etter [[Envold de Falsen]]. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i [[Overkriminalretten]], som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av [[Provideringskommisjonen]]. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i [[Kassedireksjonen]].
  
Falbe var han konstituert stiftamtmann i Akershus stiftamt 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.  
+
Falbe var han konstituert stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han [[Revisjonsdepartementet]], men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.  
  
 
I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.
 
I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte [[Notabelmøtet]] på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.
Linje 24: Linje 23:
  
 
[[Falbes gate]] i dagens [[Bydel St. Hanshaugen]] i Oslo fikk navn etter Hans Hagerup Falbe  i 1891.
 
[[Falbes gate]] i dagens [[Bydel St. Hanshaugen]] i Oslo fikk navn etter Hans Hagerup Falbe  i 1891.
 +
 +
==Referanser==
 +
 +
<references/>
  
 
== Kilder ==
 
== Kilder ==
 
*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].
 
*[https://nbl.snl.no/Hans_Falbe Bjarne Kortsen om Hans Falbe i Norsk biografisk leksikon].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001647987 Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817].
+
*{{Digitalarkivet|pv00000001647987|Hans Hagerup Falbe|Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817|Ektevigsel 31. mai 1811}}.
 +
* {{Weidling 2000}}, s. 160.
 +
 
 +
==Eksterne lenker==
 +
 
 +
* {{hbr1-1|pv00000001647987|Hans Hagerup Falbe}}.
  
 
{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}
 
{{DEFAULTSORT:Falbe,Hans Hagerup}}

Nåværende revisjon fra 1. apr. 2019 kl. 13:42

Hans Hagerup Falbe er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor det i jubileumsåret 2014 ble satt opp en erstatningsstein for det opprinnelige gravminnet.

Hans Hagerup Falbe (født 7. februar 1772 i København, død 17. oktober 1830) var dansk-norsk jurist og embetsmann. Han var stiftsamtsmann og statsråd, og i tillegg en aktiv komponist og musiker. I februar 1814 var han en av deltakerne på Notabelmøtet på Eidsvoll.

Familie

Hans Hagerup Falbe var sønn av zahlkasserer, etatsråd Johan Christian Falbe (1740-1801) og Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741-1815) og ble gift i 1811 i Christiania med Pauline Elisabeth Clausen (1787-1877), datter av kjøpmann i Christiania Paul Clausen og Anna Maria Sand.[1] Han var dattersønn av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717-1781) og svoger av Christian Colbjørnsen (1749–1814).

Liv og virke

Hans Hagerup Falbe vokste opp i København. Moren var norskfødt og faren av tysk herkomst. Han tok examen artium i 1787, og studerte deretter ved Universitetet i København, hvor han ble cand.jur. i 1791. Fra 1792 foretok han en utenlandsreise som tok tre år.

I 1799 ble Falbe utnevnt til assessor ved Hof- og Stadsretten i København, i 1801 fikk han samme stilling i Politiretten, og i 1802 ble han utnevnt til assessor i Høyesterett.

Falbe kom til Norge i 1809, etter å ha blitt utnevnt til justitiarius ved Akershus stiftsoverrett etter Envold de Falsen. Samme år ble han dessuten utnevnt til justitiarius i Overkriminalretten, som fungerte som en slags norsk høyesterett. Han innehadde begge embetene til 1815. Fra 1810 var han Falbe dessuten medlem av Provideringskommisjonen. Fra 1813 til 1814 var han førstemedlem i Kassedireksjonen.

Falbe var han konstituert stiftamtmann i Akershus stiftamt 1809-1810 og i 1814. I 1815 ble han utnevnt til stiftamtmann og amtmann i Akershus amt. Disse embetene hadde han til han i 1822 ble konstituert, og året etter utnevnt, til statsråd. 1824-1825 og 1828-1929 bestyrte han Revisjonsdepartementet, men var det meste av tiden medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han var da han døde.

I februar 1814 deltok Falbe på det såkalte Notabelmøtet på Eidsvoll, bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge. Notabelmøtet besto av åtte sivile og syv militære embetsmenn, og seks forretningsmenn.

Hans Hagerup Falbe var dessuten musiker, komponist og dirigent. Sin musikalske utdannelse fikk han i København, og allerede før han kom til Norge i 1809 hadde han komponert flere verker. Blant Falbes verker kan nevnes Natten. Et musicalsk Maleri (1805), Sinfonia i D (1810-1812) og Ouverture i C-dur (1825).

Ettermæle

Hans Hagerup Falbe er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I jubileumsåret 2014 ble det satt opp en minnestein på gravlunden til erstatning for det opprinnelige gravminnet. Denne steinen har påskriften Deltaker ved Notabelmøtet på Eidsvoll 1814.

Falbes gate i dagens Bydel St. Hanshaugen i Oslo fikk navn etter Hans Hagerup Falbe i 1891.

Referanser

  1. Hans Hagerup Falbe i Ministerialbok for Oslo Domkirke prestegjeld, Vår Frelsers menighet 1807-1817 fra Digitalarkivet. (Ektevigsel 31. mai 1811).

Kilder

Eksterne lenker