Hans Henrik Thaulow (1754–1823): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (korr liten skrivefeil)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.
'''[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]]''' (født 1754 på gården [[Kubberød]] på [[Jeløya]], død 1823) var en norsk prest.


Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].
Thaulow var elev ved [[Christiania katedralskole]] og ble i 1770 student ved [[København universitet]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i [[Rygge prestegjeld|Rygge og Moss]]. Da sognet ble delt samme år, ble han [[Moss prestegjeld|sogneprest i Moss]]. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i [[Gausdal prestegjeld|Gausdal]], fra 1818 også som prost i [[Gudbrandsdalen prosti]].


Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og  avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''.  I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)
Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet ''[[Det Norske Nationalblad]]'' og  avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''.  I ''Tanker om Alterens Sacramente'' (København, 1782) diskuterte han [[nattverd]]en i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten [[Jacob Worm Skjelderup]] i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken ''Et Raab imot Brændevin'' (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby ''Evangelisk-christelig Psalmebog''. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i ''Theologisk Maanedsskrift'' (1805)

Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 12:28

Hans Henrik Thaulow (født 1754 på gården KubberødJeløya, død 1823) var en norsk prest.

Thaulow var elev ved Christiania katedralskole og ble i 1770 student ved København universitet, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble personalkapellan hos sognepresten i Rygge og Moss. Da sognet ble delt samme år, ble han sogneprest i Moss. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i Gausdal, fra 1818 også som prost i Gudbrandsdalen prosti.

Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i tidsskriftet Det Norske Nationalblad og avisen Norske Intelligenz-Seddeler. I Tanker om Alterens Sacramente (København, 1782) diskuterte han nattverden i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten Jacob Worm Skjelderup i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken Et Raab imot Brændevin (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby Evangelisk-christelig Psalmebog. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i Theologisk Maanedsskrift (1805)

Ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Hans Jacob Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.

Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.