Hans Henrik Thaulow (1754–1823)

Hans Henrik Thaulow (født 1754 på gården Kubberød på Jeløya, død 1823) var en norsk prest.

Thaulow var elev ved Christiania katedralskole og ble i 1770 student ved København universitet, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1776. Han var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble han personalkapellan hos sognepresten i Rygge og Moss. Da sognet ble delt samme år, ble han sogneprest i Moss. I 1800 ble han forflyttet til Stadsbygd. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær. Fra 1808 til sin død var han sogneprest i Gausdal, fra 1818 som prost i Gudbrandsdalen prosti.

Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. Han utga noen mindre skrifter og skrev innlegg i Det norske Nationalblad og Norske Intelligenz-Seddeler. I Tanker om Alterens Sacramente (København, 1782) diskuterte han nattverden i rasjonalistisk ånd. Det førte til sterke reaksjoner i København og skriftet ble angrepet av den konservative norske presten Jacob Worm Skjelderup i et motskrift. og flere anonyme motskrifter. I boken Et Raab imot Brændevin (København, 1795) tok han til orde for å forby produksjon og omsetning av brennevin. Som prest i Stadsbygd havnet han i strid med menigheten, og sin egen biskop, ved å forsøke å påby Evangelisk-christelig Psalmebog. Han utga en artikkel om «H. N. Hauges udbredte Sværmerie» i Theologisk Maanedsskrift (1805)

Ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 fikk Thaulow like mange stemmer som presten Stabel, som ble valgt ved loddtrekning.

Han var gift tre ganger med Margrethe Elisabeth Stabell; Maria Magdalena Elisabeth Wilde og Gunhild Mathea Schmidt. Han fikk tilsammen 13 barn.