Hans Jacob Ræder: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
{{DEFAULTSORT:Ræder, Hans Jacob Theodor Wilhelm}} | {{DEFAULTSORT:Ræder, Hans Jacob Theodor Wilhelm}} | ||
[[kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] |
Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 09:17
Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (født 19. september 1831 i Trondheim, død 3. juni 1920 i Vestre Aker) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning fra 1890 til 1899.
Ræder ble sekondløytnant i 1851, premierløytnant i 1857 og året etter adjutant i Generalstaben. I 1862 ble han kaptein, og tjenestegjorde ved 2. Akerhusiske Infanteribrigade, i Generalstaben og fra 1873 som major i Norske Jegerkorps. Etter en periode ved kommandoekspedisjonen i Stockholm ble han i 1888 oberst og sjef for Østerdalens Korps, og i 1890 ble han utnevnt til generalmajor, sjef for 1. Akershusiske Infanteribrigade og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde stillingen til han gikk for aldersgrensen i 1899. Som kommandant viste han stor interesse for festningens historie og tradisjoner, og særlig spørsmålet om Karl XII’s død. Han var også formann i Haldens Minder.
Ræder var gift med sin kusine Francisca Margarethe Marianne Ræder, og var far til blant andre diplomaten Johan Georg Jacob Ræder (1877-1954).
Kilde
- Norsk biografisk leksikon.
Forgjenger: Christian Semb Grimsgaard |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Ole Hansen |