Hans Rosing (1625–1699)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 4. mar. 2016 kl. 13:57 av Cnyborg (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Rosing (født 9. august 1625 i Brønnøy, død 13. april 1699 i Christiania) var biskop av Christiania fra 1664 til sin død.

Slekt og familie

Han var sønn av sokneprest Claus Rasmussen Rosing (omkr. 1603–1644) og Birgitte Christensdatter Schanche (1603–1681).

Omkring 1653 ble han gift for første gang med Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636–1660), som var datter av biskop Hans Borchardsen og Anna Cathrine Jørgensdatter Brod.

Etter å ha blitt enkemann i 1660 ble han i 1661 gift for andre gang med Kirsten Thomasdatter Bang (omkr. 1635–1699). Hun var datter av professor Thomas Bang og Else Dideriksdatter Bartskær.

Hans Rosing har mange etterkommere, blant annet i slektene Rosing, Stockfleth og Sinding.

Liv

Han vokste opp på i Brønnøy, der faren var sokneprest. Etter å ha gått på Trondheim katedralskole begynte han i 1645 på Københavns Universitet, der han studerte teologi. I 1649 foretok han en utenlandsreise, og ble immatrikulert ved universitetene i Leiden og Orléans. Rosing disputerte i Leipzig i 1652. I 1661 tok han så en magistergrad i København, og i 1675 teologisk doktorgrad samme sted. Lite av det han produserte ble publisert; det som finnes etter ham er for det meste likprekener og hyllingsdikt.

I 1652 ble Rosing sokneprest til Dalby og Treby på Sjælland, og kort tid senere gifta han seg med Gertrud Hansdatter Borchardsen, som var datter av biskopen i Ribe. Under oppgjøret mellom Frederik III og Carl X Gustav av Sverige ble han offer for svensk plyndring. I 1660 ble han flytta over til sokneprestkallet i Kalundborg, trolig som kompensasjon etter plyndringa. Dette var et kall som man ofte rekrutterte høyere geistlige til Norge fra.

I 1664 ble Hans Rosing utnevnt til biskop av Christiania. Han hadde gode administrative evner, og han var også i stand til å bygge opp en betydelig personlig formue. Han foretok mange visitaser, og jobba for å forbedre kristendomsopplæringa. Blant annet støtta han presten Knud Sevaldsen BangToten i hans arbeid med katekismeforklaring. Samarbeidet mellom biskopen og stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve var godt, og Gylvenløve vurderte ham høyt. I 1693 var det snakk om å utnevne Rosing til biskop på Sjælland, men Gyldenløve insisterte på at man ikke kunne miste ham fra Norge.

I 1682 skrev Rosing etter kongelig ordre et utkast til ny norsk kirkeordning. Det tok ham bare en drøy måned å levere mer enn 200 sider, der han kombinerte kongens ønsker med forståelse for norske forhold. Utkastet ble ikke grunnlag for en ny kirkeordning, men det viser at Rosing hadde svært god oversikt. Noen av hans personlige oppfatninger skinner gjennom i utkastet, blant annet vektlegging av skriftemål og skjerping av kirketukten.

Da han kom til Christiania var Hellig Trefoldighets kirke byens domkirke. Den brant i 1686, og det ble dermed Rosings oppgave å starte bygging av ny domkirke. I 1694 holdt han talen ved grunnsteinsnedleggelsen til Vår Frelsers kirke, som fortsatt er Oslos domkirke. Det ble fortalt at han under seremonien skjøv visestattholder Just Høeg til side, til tross for at Høeg hadde stått sentralt i byggeprosjektet. Om dette stemmer vet man ikke, men Rosing og Høeg var bitre fiender. Da domkirken sto ferdig i 1697 var det biskop Rosing som innvia den. Han fikk samtidig overført ei lysekrone som han hadde gitt til den gamle kirken i 1684, og som hadde overlevd brannen.

Rosings gate i Oslo er oppkalt etter Hans Rosing.

Litteratur

  • Amundsen, Arne Bugge: Hans Rosing i Norsk biografisk leksikon.