Hansaforbundet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Hansaforbundet''' eller '''hansaen''' betegner egentlig flere forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, og senere byer, i [[middelalderen]].
{{thumb|No-nb digibok 2007122712001 - 168-1.jpg|Det bergenske kontors segl.}}
'''Hansaforbundet''' eller '''hansaen''' betegner egentlig flere forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, og senere byer, i [[middelalderen]]. Det viktigste hansakontoret i Norge var det [[Bergen]], som også er kjent som selve hansabyen i Norge.  


På [[1100-tallet]] kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på [[1200-tallet]] gjorde Hamburg og [[Lübeck]] det samme. I [[1282]] ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år [[1300]] ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I [[1367]] hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot [[Valdemar Atterdag]] og [[Håkon VI Magnusson]]. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll.
På [[1100-tallet]] kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på [[1200-tallet]] gjorde [[Hamburg]] og [[Lübeck]] det samme. I [[1282]] ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år [[1300]] ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I [[1367]] hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot [[Valdemar Atterdag]] og [[Håkon VI Magnusson]]. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll.


I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i [[Bergen]] og [[Oslo]]. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. For Oslos del kan man finne spor i engelske tollruller. Før [[1310]] var det stort sett bare norske handelsmenn som kom over med skip fra Oslo, men fra og med [[1320-åra]] er det nesten bare tyskere. Man ser også at stedsnavnet endres, da den tyske skrivemåten Anslo ble tatt i bruk i de engelske dokumentene. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i [[Tønsberg]]. Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier.  
I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i [[Bergen]] og [[Oslo]]. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. For Oslos del kan man finne spor i engelske tollruller. Før [[1310]] var det stort sett bare norske handelsmenn som kom over med skip fra Oslo, men fra og med [[1320-åra]] er det nesten bare tyskere. Man ser også at stedsnavnet endres, da den tyske skrivemåten Anslo ble tatt i bruk i de engelske dokumentene. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i [[Tønsberg]]. Begrepet kontor var så sterkt knytta til hansaen at når [[Petter Dass]] nevner dem i ''[[Nordlands Trompet]]'' omtaler han dem som «de contorske». Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier.  


De siste hansakontorene ble stengt i løpet av [[1500-tallet]], men fra [[1536]] da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring [[1560]] ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet.
De siste hansakontorene ble stengt i løpet av [[1500-tallet]], men fra [[1536]] da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring [[1560]] ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet.

Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 15:26

Det bergenske kontors segl.

Hansaforbundet eller hansaen betegner egentlig flere forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, og senere byer, i middelalderen. Det viktigste hansakontoret i Norge var det Bergen, som også er kjent som selve hansabyen i Norge.

1100-tallet kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på 1200-tallet gjorde Hamburg og Lübeck det samme. I 1282 ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år 1300 ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I 1367 hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot Valdemar Atterdag og Håkon VI Magnusson. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll.

I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i Bergen og Oslo. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. For Oslos del kan man finne spor i engelske tollruller. Før 1310 var det stort sett bare norske handelsmenn som kom over med skip fra Oslo, men fra og med 1320-åra er det nesten bare tyskere. Man ser også at stedsnavnet endres, da den tyske skrivemåten Anslo ble tatt i bruk i de engelske dokumentene. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i Tønsberg. Begrepet kontor var så sterkt knytta til hansaen at når Petter Dass nevner dem i Nordlands Trompet omtaler han dem som «de contorske». Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier.

De siste hansakontorene ble stengt i løpet av 1500-tallet, men fra 1536 da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring 1560 ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet.

Kilder

  • Hansa i Store norske leksikon
  • Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991