Hansaforbundet

Hansaforbundet eller hansaen betegner egentlig flere forskjellige sammenslutninger av kjøpmenn, og senere byer, i middelalderen.

På 1100-tallet kom de første tyske hansaene. Kjøpmenn fra St. Omer og Köln dannet slike forbund i London, og på 1200-tallet gjorde Hamburg og Lübeck det samme. I 1282 ble disse slått sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. Det var lenge tre dominerende grupperinger: Kjøpmenn fra byene i Westfalen, Visbyhansaen på Gotland og kjøpmenn fra Lübeck. Det fantes også en flandersk hansa. Fra omkring år 1300 ble Lübeck den ledende byen, og kjøpmannsforbundet ble i realiteten til et byforbund. I 1367 hadde forbundet utviklet seg så langt at man sluttet en konføderasjon til kamp mot Valdemar Atterdag og Håkon VI Magnusson. Forbundets økonomi ble besørget gjennom en pundtoll.

I Norge gjorde hansaen seg særlig bemerket gjennom handel i Bergen og Oslo. Særlig i Bergen ser man sporene av dette svært tydelig. Det ble også opprettet faktorier og kontorer andre steder, som det tyske faktoriet i Tønsberg. Det tyske handelsmennene skaffet seg en rekke fordeler, særlig i form av avgiftsfritak og privilegier.

De siste hansakontorene ble stengt i løpet av 1500-tallet, men fra 1536 da Lübeck led nederlag overfor Danmark var forbundet så svekket at det eksisterte kun i navnet. Først omkring 1560 ble de tyske kjøpmmennene og håndverkerne i Bergen innordnet i det norske borgersamfunnet.

Kilder

• Hansa i Store norske leksikon