Harald Olsen-Breilid: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege, bosatt i [[Kolbu]] på Toten. | '''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege, bosatt i [[Kolbu]] på Toten. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | ||
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien flytta ikke dit før rundt 1890. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege. | I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien flytta ikke dit før rundt 1890. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i [[København]]. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge. | ||
== Veterinær == | |||
Olsen-Breilid var som nyutdanna amtsdyrlege i [[Finnmark]]. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904. | |||
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Olsen-Breilid bodde i [[Kolbu|Ner-Kolbu]]. | I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han først var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | ||
== Ekteskap og familie == | |||
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde i [[Kolbu|Ner-Kolbu]], der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. | |||
Han dreiv som veterinær til han var nærmere 80 år. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirkegard]] i Vestre Toten. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 18: | Linje 26: | ||
*{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | *{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | ||
*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | *[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | ||
*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. | |||
{{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | {{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | ||
Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 09:15
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Harald Olsen-Breilid (født 10. april 1879 på Gjøvik, død 6. februar 1967) var dyrlege, bosatt i Kolbu på Toten.
Bakgrunn
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra Vardal, og drammensfødte Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved Mjøsa. Petter Olsen var kasserer i Gjøvik Sparebank, og ifølge folketellinga for 1885 hadde Olsen-familien to tjenestejenter.
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden Breili i Nordlia, Østre Toten kommune, men familien flytta ikke dit før rundt 1890. Eldstebroren Ludvig Olsen-Breilid ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i København. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.
Veterinær
Olsen-Breilid var som nyutdanna amtsdyrlege i Finnmark. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i Hammerfest. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i Karasjok i 1904.
I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han først var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».
Ekteskap og familie
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Seinere kom sønnen Petter. Familien Olsen-Breilid bodde i Ner-Kolbu, der dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året.
Han dreiv som veterinær til han var nærmere 80 år. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på Ås kirkegard i Vestre Toten.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Harald Olsen Breilid i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål) fra Digitalarkivet
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, 1939.
- Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, s. 61-62.