Harald Olsen-Breilid

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Familiegravstedet på Ås kirkegard.

Foto: Trond Nygård (2012).

Harald Olsen-Breilid (født 10. april 1879 på Gjøvik, død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i Nord-Norge, men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.

Bakgrunn

Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra Vardal, og drammensfødte Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved Mjøsa. Petter Olsen var kasserer i Gjøvik Sparebank, og ifølge folketellinga for 1885 hadde Olsen-familien to tjenestejenter.

I 1880 kjøpte faren den relativt store garden Breili i Nordlia, Østre Toten kommune, men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren Ludvig Olsen-Breilid ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i København. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.

Veterinær

Olsen-Breilid tok eksamen i København rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i Finnmark, med bopel i Vadsø Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i Hammerfest. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i Karasjok i 1904.

I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i Målselv. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».

Ekteskap og familie

Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i Ner-Kolbu, som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.

Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.

Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på Ås kirkegard i Vestre Toten.

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).
• Aftenposten, 9. februar 1967: «Dødsfall».
• Mal:Folketelling person
• Harald Olsen Breilid i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål) fra Digitalarkivet
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 100 og 108.
• Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, 1939.
• Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, s. 61-62.