Harald Olsen-Breilid: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | {{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | ||
'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege | '''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra [[Vardal]], og [[Drammen|drammensfødte]] Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved [[Mjøsa]]. Petter Olsen var kasserer i [[Gjøvik Sparebank]], og ifølge [[folketellinga 1885|folketellinga for 1885]] hadde Olsen-familien to tjenestejenter. | ||
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien | I 1880 kjøpte faren den relativt store garden [[Breili]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]], men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren [[Ludvig Olsen-Breilid]] ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i [[København]]. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge. | ||
== Veterinær == | |||
Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]]. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904. | |||
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). | I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | ||
== Ekteskap og familie == | |||
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen. | |||
Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. | |||
Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirkegard]] i Vestre Toten. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen). | ||
*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall». | |||
*{{folketelling|pf01053261000251|Harald Olsen|1885|Gjøvik kjøpstad}} | |||
*{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 ( | *{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 100 og 108. | |||
*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | *[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | ||
*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pv00000001958283|Harald Olsen-Breilid}}. | |||
{{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | {{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | ||
Linje 28: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] |
Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 08:44
Harald Olsen-Breilid (født 10. april 1879 på Gjøvik, død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i Nord-Norge, men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.
Bakgrunn
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra Vardal, og drammensfødte Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved Mjøsa. Petter Olsen var kasserer i Gjøvik Sparebank, og ifølge folketellinga for 1885 hadde Olsen-familien to tjenestejenter.
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden Breili i Nordlia, Østre Toten kommune, men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren Ludvig Olsen-Breilid ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i København. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.
Veterinær
Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i Finnmark, med bopel i Vadsø. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i Hammerfest. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i Karasjok i 1904.
I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i Målselv. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».
Ekteskap og familie
Han var lenge ungkar, men som 44-åring gifta han seg med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924, året etter bryllupet, fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i Ner-Kolbu, som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.
Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.
Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på Ås kirkegard i Vestre Toten.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).
- Aftenposten, 9. februar 1967: «Dødsfall».
- Harald Olsen i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Harald Olsen Breilid i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål) fra Digitalarkivet
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 100 og 108.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, 1939.
- Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, s. 61-62.