Harald Ross

Mal:Thumb høyre Harald Ross (født 13. januar 1908 i Göttingen, Tyskland, død på Kongsberg 18. juni 1983) var bergingeniør, krigsdeltaker og den siste direktør for Kongsberg Sølvverk.

Familie

Ross var sønn av arkitekt Erling Ross (1878–1959) og Elisa Henriette Martens (1880–1973). Foreldrene, som kom fra Bergen, oppholdt seg i Tyskland, der faren arbeidet, da Harald Ross ble født. Han ble gift 1933 med Eva Ragnhild Klunderud (født 1909).

Liv og virke

Harald Ross flyttet sammen med familien til Bergen i 1916, og han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1926. 1931 ble han bergingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim.

I 1932 ble han ansatt som gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på Svalbard. Etter evakueringen fra Longyearbyen i 1941 var han ved selskapets kontor i London til 1943. 1944–45 var han konsulent for Kings Bay Kull Comp. I Storbritannia fikk han militær opplæring og deltok, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942.

Ross ble bergmester ved Kongsberg Sølvverk i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var Ross bergmester i Trondheims distrikt og på Svalbard. Med permisjon var han 1962–64 i Kongo (Zaïre) som FN-rådgiver og utarbeidet utkast til en berglov.

Ross virket også som lærer på Bergskolen på Kongsberg (der han også var styreformann), og siden som lærer i kullgruvedrift ved NTH.

Som pensjonist bosatte han seg igjen på Kongsberg, hvor han bodde på Gamlegrendsåsen.

Kilder og referanser

• Aftenposten 12. januar 1978.
• Om Harald Ross hos Norsk biografisk leksikon.
• Harald Ross i Historisk befolkningsregister.