Harald Sæverud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Harald Sæverud, ca. 1990-1992Opprinnelig bildetekst: 27.3.92: Komponisten Harald Sæverud døde fredag kveld, 94 år gammel. Hentet fra: Digital versjonNettbiblioteket.

Harald Sæverud (født 17. april 1897 på Nordnes, Bergen og døde 27. mars 1992 i Bergen) var komponist.

Hans far var handelsmannen Hermand Sæverud (1861-) fra Bømlo og hans mor var Cecilie Bårdsdatter (født Tvedt) fra Samnanger.

Sæverud hadde syv søsken, derav to brødre og fem søstre. Disse var:

  • Hildur Marie (1890-)
  • Bjarne (1892-1978)
  • Martha (1894-1978)
  • Frithjof Herman Nicolay (1899-)
  • Sigrid (1903-1969)
  • Solveig (1916-1996)
  • Ruth (1908-)

I 1905 bygget familien hus på Fjøsanger. Haralds fars foretak gikk konkurs (han var medeier i smørfabrikk og dampskipsselskap), og ble i kjølvannet av dette funnet skyldig i skatteunndragelse og økonomisk mislighold sammen med sine kompanjonger, med to måneders fengselsstraff som resultat. Familien mistet det meste som resultat av dette, inklusive huset på Fjøsanger.

Musikalsk utdanning

Haralds storesøster, Hildur, lærte ham å spille klaver etter noter, og han komponerte om nettene. Sæverud viste ikke like stor interesse for skolearbeidet som for musikken, så han gjennomførte ikke 2. gymnasklasse ved Bergen Katedralskole. Derimot fikk Sæverud plass ved Musikkakademiet i Vestre Torvgate. Der studerte han klaver og harmonilære under Borghild Holmsen i årene 1915–1918.

Sæverud dro til Berlin for å studere komposisjon hos blant annet Friedrich Koch i årene 1920–1922.

Etter studieoppholdet vendte han tilbake til Bergen, men her produserte han svært lite, da han ikke helt hadde funnet sin musikalske retning. Han måtte finne andre måter å livnære seg på, og jobbet som musikkanmelder i Bergens Tidende.

I 1925 dro han til Paris for å studere videre og ble i tillegg svært opptatt av kunst. Han tok kurs i akttegning og var opptatt av å kunne oppleve alt Paris hadde å by på av kulturelle begivenheter: konserter, opera- og museumsbesøk.

Tilbake i Bergen giftet Sæverud seg med Marie Hvoslef Isdahl i mai 1934. Marie var født og oppvokst i Brooklyn, New York, men familien hadde tilbragt ferier i Bergen under hennes oppvekst. Etter endt skolegang hadde hun flyttet til Bergen og giftet seg med forretningsmannen Johan Christian Isdahl, men etter å ha møtt Sæverud, skilte hun seg med ektemannen og giftet seg med ham.

De fikk sønnene Sveinung, Tormod (1938-) og Ketil (1939-), hvorav Tormod og Ketil ble komponister.

Familien var først bosatt på Fjøsanger, men flyttet inn i det nybygde huset på Siljustøl i 1939. Eiendommen var en bryllupsgave fra Sæveruds svigermor Madsella Hvoslef.[1]

Naturen rundt Siljustøl ble Sæveruds viktigste inspirasjonskilde, og på sine daglige vandringer her fikk han inspirasjon til flere av sine komposisjoner.

Sæverud mottok Statens kunstnerlønn i 1953 og kunne fokusere fullt på komposisjonene sine.

Komposisjoner

Harald Sæveruds komposisjoner:
År Verktittel Besetning Kommentarer
1915 Huldredans, Nocturne ("komposisjonsforsøk") Orkester Fremført av Et ungdomsorkester på Nesttun under ledelse av Johan Ludwig Mowinckel jr.
1919 5 Capricci for klaver, op. 1 Klaver Tilegnet Sæveruds første klaverlærer Borghild Holmsen
1916-1975 Lette stykker (2 hefter):

Opus 14:

1. Småsveingangar 2. Syljetone 3. Silkesokk-Slåtten 4. Gjætle-Vise 5. Li-tone 6. Vindharpeslåtten 7. Rondo amoroso

Opus 18:

1. Stevnemøte 2. Småfugl-Vals 3. Bryggevalsen 4. Vals til en liten pike 5. Venevil (Kristins vals)

Klaver
1920 Ouverture appassionata Orkester
1920-1966 9 symfonier:

nr. 1:

nr. 2:

nr. 3:

nr. 4:

nr. 5: Quasi una fantasia, 1941

nr. 6: Sinfonia Dolorosa, 1942

nr. 7: Salme, 1944–1945

nr. 8: Minnesota, 1958

nr. 9: 1966

Orkester
1936 Lucretia-suite Orkester
1936 Vold mot Lucretia, 1936 Scenemusikk
1941 Gjetlevise-variasjoner Orkester
1942 Siljuslåtten Orkester
1942 Galdreslåtten Orkester
1942-1966 Slåtter og stev fra Siljustøl, 4 suiter:
  • Høgsetestev
  • Draumeslåtten
  • Fossekallen
  • Tones vuggevise
  • Rondo molto
Klaver
1942 Fiolinromanse Orkester
1947 Peer Gynt, orkestersuite 1 og 2 Orkester
1947 Peer Gynt-utdrag Klaver
1947 Peer Gynt Scenemusikk
1948 12 orkesterstykker fra Peer Gynt, 1948 Orkester
1948-1950 Seks sonatiner Klaver
1948-1950 Klaverkonsert Orkester, klaver
1951 20 små fiolinduetter Kammermusikk
? To blåsekvintetter Kammermusikk
1956 Fiolinkonsert Orkester, fiolin
1957 Allegria, Sinfonia concertante Orkester
1960 Ridder Blåskjeggs mareritt Scenemusikk, ballett
1960 Entrata regale Orkester
1960 Ridder Blåskjeggs mareritt, orkestersuite Orkester
1963 Fagottkonsert Orkester, fagott
1970 Fanfare og hymne Orkester
1970 Strykekvartett Kammermusikk
1972 Mozart-Motto-Sinfonietta Orkester

Foreninger og priser

De siste leveårene

Mal:Thumb høyre Marie Hvoslef døde 82 år gammel i 1982, ti år før Sæverud.

Sæverud døde 94 år gammel og ble begravet på Siljustøl mandag 6. april 1992. Gravstedet er smykket med tre granittblokker som Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap ga i gave til Sæverud. Steinene ble fraktet med helikopter til Siljustøl fra Osterøy utenfor Bergen.[1]

Sæveruds plassTorshov i Oslo fikk navn etter Harald Sæverud i 1992. Den ligger i et strøk der mange av gatene har navn etter komponister.

Siljustøl museum

I 1984 undertegnet Sæverud sitt testamente der det stod at Siljustøl skulle omdannes til en stiftelse etter hans død: "Marie Hvoslef og Harald Sæveruds Stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst."

På 100-årsdagen for komponistens fødsel, 17. april 1997, ble Siljustøl åpnet som museum av H. M. Kong Harald.

Referanser

Litteratur og kilder