Harald Stake: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Harald Stake''', (født 20. juni 1598, død 28. september 1677), svensk generalløytnant, friherre, guvernør, og riksråd. Harald Stake startet sin militære løpebane som 15-åring...) |
(litt formatering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Harald Stake''' | '''[[Harald Stake]]''' (født 20. juni 1598, død 28. september 1677) var en svensk generalløytnant, friherre, guvernør, og riksråd. | ||
Harald Stake startet sin militære løpebane som 15-åring, og ble av [[kong Gustav II]] sendt til [[Nederland]] for å få videre militær utdanning. Han deltok i 30-års krigen, og ved trefningen ved Burgstall i Sachsen 1631 reddet han kongens liv, noe som knyttet ham til Gustav II så lenge kongen levde. | Harald Stake startet sin militære løpebane som 15-åring, og ble av [[kong Gustav II]] sendt til [[Nederland]] for å få videre militær utdanning. Han deltok i 30-års krigen, og ved trefningen ved Burgstall i Sachsen 1631 reddet han kongens liv, noe som knyttet ham til Gustav II så lenge kongen levde. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1638 ble han oberst og sjef for Västgöta kavaleriregiment, og han deltok i kampene mot danskene i Skåne i 1644. I 1645 rykket han nordover for å møte de norske styrkene ved Gøteborg og Hisingen. I 1648 ble han guvernør over Skaraborg len, og etter at [[Båhuslen]] ble svensk i 1658 ble han guvernør der. | I 1638 ble han oberst og sjef for Västgöta kavaleriregiment, og han deltok i kampene mot danskene i Skåne i 1644. I 1645 rykket han nordover for å møte de norske styrkene ved Gøteborg og Hisingen. I 1648 ble han guvernør over Skaraborg len, og etter at [[Båhuslen]] ble svensk i 1658 ble han guvernør der. | ||
I 1657 deltok han i kampene mot norske styrker ved Hjärtrum, og i 1658 – 1660 ledet han angrepene på [[Halden]], uten å lykkes. I 1659 ble han generalløytnant. | I 1657 deltok han i kampene mot norske styrker ved Hjärtrum, og i 1658 – 1660 ledet han angrepene på [[Halden]], uten å lykkes. I 1659 ble han generalløytnant. | ||
Under [[Gyldenløvefeiden]] i 1676 forsvarte han [[Båhus festning]] mot [[Gyldenløve|Gyldenløves]] angrep. Dette var siste gang Stake var i kamp med nordmennene. | Under [[Gyldenløvefeiden]] i 1676 forsvarte han [[Båhus festning]] mot [[Gyldenløve|Gyldenløves]] angrep. Dette var siste gang Stake var i kamp med nordmennene. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
* Wikipedia: http://sv.wikipedia.org/wiki/Harald_Stake | * Wikipedia: http://sv.wikipedia.org/wiki/Harald_Stake | ||
* C. O Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720. | * C. O Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720. | ||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Sverige]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1598]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1677]] | |||
Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 07:50
Harald Stake (født 20. juni 1598, død 28. september 1677) var en svensk generalløytnant, friherre, guvernør, og riksråd.
Harald Stake startet sin militære løpebane som 15-åring, og ble av kong Gustav II sendt til Nederland for å få videre militær utdanning. Han deltok i 30-års krigen, og ved trefningen ved Burgstall i Sachsen 1631 reddet han kongens liv, noe som knyttet ham til Gustav II så lenge kongen levde.
I 1638 ble han oberst og sjef for Västgöta kavaleriregiment, og han deltok i kampene mot danskene i Skåne i 1644. I 1645 rykket han nordover for å møte de norske styrkene ved Gøteborg og Hisingen. I 1648 ble han guvernør over Skaraborg len, og etter at Båhuslen ble svensk i 1658 ble han guvernør der.
I 1657 deltok han i kampene mot norske styrker ved Hjärtrum, og i 1658 – 1660 ledet han angrepene på Halden, uten å lykkes. I 1659 ble han generalløytnant.
Under Gyldenløvefeiden i 1676 forsvarte han Båhus festning mot Gyldenløves angrep. Dette var siste gang Stake var i kamp med nordmennene.
Harald Stake var ansett som en dyktig diplomat og organisator, og organiserte skatte- og domstolsvesenet, arbeidet for å styrke forsvaret. Harald Stake gikk av som guvernør i 1677, 79 år gammel.
Kilder
- Wikipedia: http://sv.wikipedia.org/wiki/Harald_Stake
- C. O Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720.