Harstad Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bilde.jpg|Bildetekst kommer her.}}
{{thumb høyre|Nicolai Saxegaard.jpg| Nicolai Saxegaard, tidligere ordfører i byen og initiativtaker til Harstad kommunale Elektrisitetsverk. Han ble også verkets først styreformann.}}
'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.   
'''Harstad Kommunale Elektrisitetsverk''' (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert [[9. juli]] [[1909]]. Det første styret bestod av ingeniørene [[Nicolai Saxegaard]], [[Simon Moe]] og [[Th. Smith Sunde]]. Den første kraften kom fra [[Gausvik Uldvarefabrik]], som hadde eget kraftverk ved [[Gausvikelva]]. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til [[Harstad]]. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet [[19. september]] [[1910]]. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i [[1915]]. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] - et navn som senere kom til å bli vanlig.   
 
{{thumb høyre|Annonse fra Harstad Kraftverk i Folkeviljen 24.8.1922.jpg|Annonse i [[Folkeviljen]] 24. august 1922|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].
Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til [[TFDS]]). Han ble den første adm. direktør i TADS fra [[1912]] til [[1917]]. [[Andreas Vorren]] tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i [[1910]].


Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama]] og [[Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
Fra [[Trondenes kommune]] kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – [[Sama (Harstad)|Sama]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra [[Gausvik]] gikk over Trondenes kommunes grunn. I [[1917]] ble det ordnet slik at også [[Kanebogen]] og [[Medkila]] fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at [[Gausvik lysverk]] ble skilt ut i [[1920]], hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra [[1909]]-[[1918]]. [[Erland Frisvold]] kom inn i styret i [[1913]] og ble formann i [[1918]].
Karl Formo var verkets første elektromontør.
Karl Formo var verkets første elektromontør.
== Driftsbestyrere==
Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] ett år senere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.


Stadsingeniør Krabbe Tønnes fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til [[1920]], hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Hall-Henriksen, døde [[23. mars]] [[1940]] og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]] et år seinere. I [[1964]] var Kaare Føring bestyrer.
I [[1970]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].
 
I [[1965]] ble bedriften innlemmet i [[Sør-Troms Elforsyning]].


== Kilder ==
== Kilder ==
 
*''[[Harstad Tidende]]'' 14. januar 1961. Artikkel om kraftutbygging og gatebelysning med gass.
*[[Konrad Markussen|Markussen, Konrad]]: ''Der sør og nord møtes''. [[Sør-Troms Elforsyning]] 1995.
*Markussen, Normann, Steinnes, Svendsen: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.
*[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998.
*[[Svendsen, Oddvar]]: ''Et felles gode – kraft og samfunn gjennom hundre år.'' Tromsø 1998.
*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970.''
*Vollan, Fridtjof: ''[[Vågsfjord Kraftselskap]] 50 år 1920-1970.''
*[[Markussen, Konrad]]: ''Der sør og nord møtes''. Sør-Troms Elforsyning 1995.
*Markussen, Normann, Steinnes, Svendsen: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000.


{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}
{{DEFAULTSORT:Harstad Elektrisitetsverk}}
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1909]]
[[Kategori:Etableringer i 1909]]
[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
[[Kategori:Kraftselskaper i Troms fylke]]
[[Kategori:Kraftverk]]

Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 09:55

Mal:Thumb høyre Harstad Kommunale Elektrisitetsverk (Harstad Elektrisitetsverk) ble etablert 9. juli 1909. Det første styret bestod av ingeniørene Nicolai Saxegaard, Simon Moe og Th. Smith Sunde. Den første kraften kom fra Gausvik Uldvarefabrik, som hadde eget kraftverk ved Gausvikelva. Det ble bygd egen kraftverksbygning og en 25 km lang kraftlinje til Harstad. Den første generatoren var på 250 kW og ble startet 19. september 1910. Allerede året etter ble produksjonen doblet uten at det viste seg å dekke behovet. Elektrisitetsverket sikret seg derfor rettighetene til hele vassdraget i 1915. I en styreprotokoll fra 1918 fremgår at man begynnte å kalle selskapet for Harstad Kraftverk - et navn som senere kom til å bli vanlig. Mal:Thumb høyre Skipsingeniør Simon Moe flyttet til Tromsø i 1910 for å bli forretningsfører i TADS (som i 1922 skiftet navn til TFDS). Han ble den første adm. direktør i TADS fra 1912 til 1917. Andreas Vorren tok Moes plass i styret i elektrisitetsverket i 1910.

Fra Trondenes kommune kom det krav om at linjenettet skulle bygges ut til de nærliggende tettstedene rundt byen – Sama og Seljestad. Kravet var begrunnet med at kraftlinjen fra Gausvik gikk over Trondenes kommunes grunn. I 1917 ble det ordnet slik at også Kanebogen og Medkila fikk strøm fra Harstad Elektrisitetsverk. Etter at Gausvik lysverk ble skilt ut i 1920, hadde bedriften seks ansatte. Saxegaard var formann fra 1909-1918. Erland Frisvold kom inn i styret i 1913 og ble formann i 1918. Karl Formo var verkets første elektromontør.

Driftsbestyrere

Stadsingeniør Hans Angell Krabbe fungerte også som verkets bestyrer fra 1910 til 1913. Deretter ble en separat bestyrer ansatt til 1920, hvoretter de to stillingene igjen ble slått sammen. Driftsbestyrer for verket, Sigurd Hall-Henriksen, døde 23. mars 1940 og Samuel Johansen ble konstituert som driftsbestyrer ved krigsutbruddet og direktør for Vågsfjord Kraftselskap ett år senere. I 1964 var Kaare Føring bestyrer.

I 1970 ble bedriften innlemmet i Sør-Troms Elforsyning.

Kilder