Harstad Håndverkerforening
Harstad Håndverkerforening ble stiftet 4. mars 1902. Formålet var å fremme håndverkerfagenes faglige utvikling og verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Foreningens første formann var slaktermester John Aune. Foreningen var sammen med Harstad Handelsstands Forening en viktig pådriver for bygging av Tjeldsundbrua og flyplass på Evenes.
Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt, og midlene ble i henhold til vedtektene gitt til «et for haandverkere og industridrivende bedrifter gavnlig formaal». Valget falt på Stiftelsen Anna Rogde og Sør-Troms Museum, som fikk ca. 1,5 millioner hver.
Fremtredende personer i forbindelse med etableringen av foreningen:
- Bakere: Georg Heidenstrøm. J. M. Jacobsen, A. Neraas, Karl Wikan, A. Moe, Alf Nilsen, Hjalmar Hansen.
- Blikkenslager: Jørgen Kristoffersen.
- Boktrykker: Peder L. Hanssen.
- Bokbinder: Olaus Olsen Mosaas.
- Bøkker Johannes Jacobsen.
- Fotografer: Harald Hanssen og Halfdan Holm.
- Malere: Dankert Eilertsen, B. Gaarde, Amandus Alsager, Lauritz Leknes og Edvard N. Thorbergsen (1869-1926).
- Murere: Halvor Larsen, O. Pedersen og O. Søvik.
- Skreddere: Augustinus Christoffersen, Karl M. Karlsen, Rikard Mathisen, Hjalmar Mjelva, Nils Uri.
- Snekkere: Nils Hunstad, Johan Dahl, Johs. Bjørhovde (Sama).
- Slaktere: A. Hermansen, Aron Rasmussen, Simon Hansen, John Aune.
- Skomakere: Ivar Grønningsæther, Hans Jacobsen, Lars Mjelva, A. Kalsen (Sama)
- Smeder: Anton Edvard Carlsen, J. Johnsen, A. Moe, Olai Hansen, Cornelius Corneliussen (Sama)
- Tømrere: Eiel Bach, Ole Fossum, Ludvig Lorentszen, Johan Waagen
- Urmaker: Gunder Eriksen.
Det opprinnelige navnet fra 1902 var Harstad Haandverkerforening. Fra 1914 skrev man en tid Harstad Haandverks- og Industriforening, uten at det kan spores vedtak om navneendring. Oftest ble det i protokollene brukt bare betegnelsen «Foreningen». Fra 1917 ser man at Harstad Haandverks- og Industriforening stadig benyttes. I april 1919 ble foreningen tilsluttet Norges Håndverkerforbund. I den forbindelse ble det foreslått å gå tilbake til det opprinnelige navnet, men forslaget oppnådde ikke kvalifisert flertall. I 1930 foreslo smed Anton Edvard Carlsen å sløyfe ordet industri i navnet, men forslaget ble ikke vedtatt.
I 1946 tok man imidlertid det gamle navnet tilbake med skrivemåten Harstad Håndverkerforening
Håndverkernes hus
Foreningen startet tidlig arbeidet med å skaffe seg et «Håndverkernes hus». Dette prosjektet skulle det ta 60 år å gjennomføre. Det ble samlet inn penger som ble satt i et eget fond, men alle disse midlene gikk tapt under finans- og bankkrisen i 1920-årene. Men man begynte på nytt, og 30. mars 1963 kunne huset innvies. Det ble reist på hjørnet av Hvedingsgate og Normannsgate. Grunnflata var på 22,45 x 221 meter. I toppetasjen hadde foreningen sine flotte møtelokaler, som også ble brukt til bortleie for ulike arrangementer. I første og andre etasje fikk Senja Politikammer sine kontorlokaler.
Kilde
- Sørvoll, Johs:Liv og virke i 100 år. Harstad 2007.