Harstad Idrettslag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Arne Thorbergsen 2.jpg |[[Arne Thorbergsen]] - æresmedlem.|HILs arkiv}}
{{thumb høyre|Arne Thorbergsen 2.jpg |[[Arne Thorbergsen]] - æresmedlem.|HILs arkiv}}
</onlyinclude>
</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Harstad Idrettslag]]''' (HIL) ble stiftet [[1. mars]] [[1903]]. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble [[Landsås skilag]] (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og [[Landsås Fotball]] som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker [[Alfred Evensen]], som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere [[Harstad stadion]].
<onlyinclude>'''[[Harstad Idrettslag]]''' (HIL) ble stiftet [[1. mars]] [[1903]]. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble [[Landsaas skilag]] (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og [[Landsås Fotball]] som ble etablert i 1945). I [[1912]] skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker [[Alfred Evensen]], som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere [[Harstad stadion]].


Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I [[1937]] hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - [[IK Hind]].</onlyinclude>
Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I [[1937]] hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - [[IK Hind]].</onlyinclude>


Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og 26. mai [[1946]] ble det startet egen damegruppe der håndball var formålet. Men håndball fikk aldri samme betydning for klubben som fotball, og da Harstad Håndballklubb ble stiftet i [[1974]], ble HILs håndballgruppe snart nedlagt.
Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og 26. mai [[1946]] ble det startet egen damegruppe der håndball var formålet. Men håndball fikk aldri samme betydning for klubben som fotball, og da [[Harstad Håndballklubb]] ble stiftet i [[1974]], ble HILs håndballgruppe snart nedlagt.


Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i [[1990]] ble skigruppa omdannet til eget lag – Harstad skilag, som senere skiftet navn til [[Harstad skiklubb]]. Den nye skiklubben overtok også HILs hoppbakke – [[Kveldteigen]].
Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i [[1990]] ble skigruppa omdannet til eget lag – Harstad skilag, som senere skiftet navn til [[Harstad skiklubb]]. Den nye skiklubben overtok også HILs hoppbakke – [[Kveldteigen]].

Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 20:39

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion.

Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.

Håndball var regnet som en ren jenteidrett, og 26. mai 1946 ble det startet egen damegruppe der håndball var formålet. Men håndball fikk aldri samme betydning for klubben som fotball, og da Harstad Håndballklubb ble stiftet i 1974, ble HILs håndballgruppe snart nedlagt.

Nå var det bare ski og fotball igjen på programmet, men i 1990 ble skigruppa omdannet til eget lag – Harstad skilag, som senere skiftet navn til Harstad skiklubb. Den nye skiklubben overtok også HILs hoppbakke – Kveldteigen.

Æresmedlemmer i klubben

  • 1994: Oddmund Bornø
  • 1994: Thor Aamot
  • 1994: Harald Hansen
  • 2001: Harald Berg
  • 2001: Bjarne Moen
  • 2001: Rolf Simonsen
  • 2017: Hugo Kjelseth
  • 2017: Rino Andersen

Formenn gjennom 100 år

  • 1903-1904: Edvard Pedersen
  • 1905-1912: Alfred Evensen
  • 1913: Jarle Sumstad
  • 1914-1915: Karl Andreas Hanssen
  • 1916-1918: O. Five
  • 1919-1920: Kaptein Numedal
  • 1921: Reidar Sørensen
  • 1922: Karl Selte
  • 1923: Klaus Vollstad
  • 1924: Jentoft Ness
  • 1925-1926: Haakon Schjelderup
  • 1927-1929: Klaus Vollstad
  • 1929-1932: Harald Anthonsen
  • 1933: Haakon Schjelderup
  • 1934: Harald Harum
  • 1934-1937: Arne Thorbergsen
  • 1938: Leridulf Lande
  • 1938: August Thorbergsen
  • 1939-1941: Arne Thorbergsen
  • 1945: Arne Thorbergsen
  • 1946-1951: Karl Knutsen
  • 1952: Ivar Thorbergsen
  • 1953: Reidar Lindstøm
  • 1954: Atle Anthonsen
  • 1955-1956: Karl Knutsen
  • 1957-1960: Johan Johansen
  • 1966-1968: Joh. Carstens Knudsen
  • 1969-1971: Sigbjørn Birkeland
  • 1972: Olav Nilsen
  • 1973: Viggo Balswick
  • 1974-1976: Rolf Simonsen
  • 1977-1978: Joh. Carstens Knudsen
  • 1979-1980: Svein Olav Skummesvik
  • 1981-1984: Konrad Ytterstad
  • 1985-1986: Kjell Haukland
  • 1987: Atle Anthonsen
  • 1988: Torgeir Knutsen
  • 1989-1990: Bjarne Moen
  • 1991-1993: Olav Råstad
  • 1994: Ole Kr. Erlandsen
  • 1995: Nils Magne Larsen
  • 1996-1999: Knut Ivar Mikalsen
  • 2000: Torbjørn Ludvigsen
  • 2001: Svein Harald Kanebog
  • 2002-2003: Birger Strøm
  • 2004-2006: Jan Roald Nikolaisen
  • 2007-2011: Rolf Olsen
  • 2011-2015: Hugo Kjelseth
  • 2016: Frode Henriksen

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Lagets krigshistorie

10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.

På nazistenes hjemmebane. Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.

Protokolletilførsel. Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.

Trusler og forfalskning. Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.

Kroner 5,82 til nazistene. Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.

I dvale. Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.

Kilde