Harstad Samvirkelag
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Harstad Samvirkelag hadde sin opprinnelse i 1920, da det ble gjort en del forarbeid før Harstad Kooperative Forening ble stiftet på en generalforsamling 31. januar 1921. Første formann var lærer Tøllef N. Leithe og blant de senere framhever vi gjerne Andreas A. Moen. Ingvald Hofsø ble ansatt som foreningens første bestyrer.
Foreningen startet virksomheten i Johan Mikkelsens gård i Havnegata 15 den 1. mars 1921. Men allerede 23. november 1922 flyttet man til Strandgata 20 C, tidligere forretningsmann Joachim P. Richardsens gård - da eid av fru Nilsen Vågen. Bedriften utviklet seg raskt tross de vanskelige tidene med mange konkurser i næringslivet, og hadde i 1928 i alt 364 medlemmer. Da forretningen hadde drevet i to og en halvt måned, var omsetningen på 37.456,-. Oppholdet hos fru Vågen ble heller ikke av så lang varighet, for i 1925 sa hun opp leieforholdet.
Det ble på ny flytting; denne gang til Rikard Kaarbøs gate 17, som da var eid av Myklevand & Nord. Styret gikk inn for å kjøpe gården allerede i desember 1925, men ikke før i 1927 ble det undertegnet kjøpekontrakt pålydende kr 42.000,-, som var det samme som eiendommens påhvilende gjeld. Gunnar Lorentzen tiltrådt som bestyrer den 6. januar 1935 og var bestyrer under hele okkupasjonstiden. Foreningen hadde da kvote for 735 forbrukere.
Generalforsamlingen 1935 endret navnet til Harstad Samvirkelag S/L. Og dette navnet ble beholdt til de store fusjoneringene innen forbrukerkooperasjonen kom rundt siste århundreskifte.
Til og med 1952 ble det tilbakebetalt kr 93.000,- i provisjon til medlemmene i den tiden laget hadde virket, og laget hadde da opparbeidet en formue på 90.000,-. Bestyrer Henry Halsebø tiltrådte i 1952. Omsetningen det året ble på 510.000,-.
Ekspansiv utvikling
Etter hvert falt navnet Harstad Samvirkelag bort og ble til Mega, Prix, Obs og Coop Marked. Artikkelen er under arbeid.
Forberedelsene
Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund (NJ&MF) avd. 59, Harstad drøftet muligheten av å få i gang et kooperativt innkjøpslag på et møte i februar 1916. Med bakgrunn i dårlige erfaringer fra den tidligere Harstad kooperative handelsforening, stilte jernarbeiderne seg skeptiske til tanken. Bare noen dager seinere ble Harstad faglige samorganisasjon kontaktet av Harstad Officersforening med tanke på et samarbeid om et kjøpelag. Men heller ikke dette initiativet ga resultater. Men så, i april 1920 ble det nedsatt en komité med formål å utrede muligheten for å stifte en kooperativ forening, eller samvirkelag. 31. oktober 1920 holdt NKL-sekretær Randolf Arnesen foredrag om kooperasjonen i Arbeidersamfundet. Folkeviljens redaktør, Alfred Skar, refererte fra møtet der konklusjonen var at «Kooperasjonen er blitt en sprængkile ind i et urætferdigt og markstukket frikonkurrancesamfund.» I følge avisa ble foredraget godt mottatt, og Arnesen «(…) opildnet tilhørerne og forsterket ønsket om en egen kooperativ forening».
Tegning av medlemmer
På styremøtet som Samorg avviklet i desember viste tegningslistene at bare 27 hadde tegnet seg som medlemmer. Det måtte sterkere lut til. Ingvald S. Hofsø, Andreas Hansen og Jakob Høyden ble sendt ut for å verve medlemmer. Så snart man hadde 150 medlemmer inntegnet kunne laget stiftes, vedtok Samorgmøtet.
Nødvendige tiltak foran stiftelsesmøtet
16. januar 1921 ble det avviklet et møte med deltagelse av lærer Tøllef N. Leithe, typograf Peder L. Hanssen, mekaniker Øyvin Jensen, baker Peder Moen, kopperslager Jens Hansen, kjører Andreas A. Moen og agent Ingvald S. Hofsø. Disse dannet en arbeidskomité med sikte på å stifte ei kooperativ forening. Komiteen kalkulerte med 200 medlemmer og en årlig omsetning på 200 000 kroner og et netto overskudd på kr. 4 000,-. Komiteen påla seg også å framskaffe egnet forretningslokale, og legge fram lovutkast for en stiftende generalforsamling.
23. januar ble mønsterlovene for NKL diskutert med det resultat at de ble anbefalt vedtatt med et par små lokale tilpasninger. Komiteen hadde også funnet egnet lokale. Forretningslokalet tilhørende agent Johan Mikkelsen som lå i Havnegata ville bli lagt fram som komiteens innstilling overfor Generalforsamlingen. 27. januar vedtok komiteen å annonsere stiftelsesmøtet for Harstad Kooperative Forening i Harstad Arbeidersamfund mandag 31. januar 1921. Øyvin Jensen ble valgt til å lede stiftelsesmøtet.
Stiftelsesmøtet
Det var allerede en del innkjøpslag i Harstadområdet, og enkelte ville at medlemmene av disse automatisk kunne bli medlem av Harstad Kooperative Forening. Men dette ble avvist av flertallet blant de brave organisasjonsfolk, som ville at det måtte tegnes personlig medlemskap i det nye laget for å ha alle rettigheter, inklusive stemmerett. Det var formann i Harstad Arbeidsmandsforbund, Karl Severinsen som formelt satte fram dette kravet, som altså vant flertallets tilslutning.
Kildene forteller intet om hvor mange som var møtt fram til møtet i Arbeidersamfundet, men nå ble det foretatt innskriving av medlemmer og lovene ble vedtatt i samsvar med arbeidskomiteens innstilling, og disse ble valgt til lagets første styre: Lærer Tøllef N. Leithe, formann, mekaniker Øyvin Jensen, typograf Peder L. Hanssen, kjører Andreas A. Moen, Hilmar Henriksen, Karl Severinsen og agent Ingvald S. Hofsø. Som varamenn ble valgt Jens Hansen, K. Kristoffersen og Alfons Johansen. Som revisorer valgte man redaktør Alfred Skar og Joh. E. Klette. Denne lagets første generalforsamlingen fattet vedtak om å leie lokaler hos Johan Mikkelsen til en pris av 200 kroner per måned. Møtelederen takket så forsamlingen for frammøtet og oppslutningen om den nystartede kooperative foreningen. Han minnet også forsamlingen om at lagets fødselsdag falt sammen med Hans Egedes fødselsdag, og så i dette et godt tegn på at lagets arbeid ville krones med hell.
Formål
Som et grunnleggende prinsipp i formålsparagrafen var nedfelt at salg av berusende drikke ikke måtte finne sted. For øvrig ble følgende prinsipper også tillagt stor vekt:
- A – ved omsetning og produksjon å skaffe medlemmene gode og uforfalskete forbruksartikler og virke regulerende på vareprisene.
- B – fremme sparesansen
- C – på annen hensiktsmessig måte fremme medlemmenes interesser.
- D – spre kunnskap om - og forståelse av samvirkebevegelsens økonomiske betydning.
Lagets første bestyrer ble valgt ved «direkte demokrati»
Etter å ha avertert i Lofotposten og Folkeviljen, meldte det seg 26 søkere til stillingen som bestyrer. I generalforsamling 22. februar 1921 ble Ingvald S. Hofsø ansatt med 46 av 67 avgitte stemmer. Vilkårene som ble stilt var blant annet at bestyreren måtte stille en garantipolise på 8 000 kroner og at lønn ville bli utbetalt med 500 kroner per måned fra 1. mars 1921.
Generalforsamlingene - som ble avviklet på Arbeidersamfundet ble annonsert i arbeideravisene - Denne sto i Folkeviljen 19. april 1923
Generalforsamling var det to ganger per år. Annonse i Folkeviljen 23. juli og 8. august 1923.
Oppstart
Lørdag 19. mars 1921 kl 1300 åpnet Harstad kooperative forening sitt utsalg i Johan Mikkelsens murgård i Havnegata 23 A. Det var kun medlemmer som fikk handle der, derfor averterte man med at det lot seg gjøre å tegne seg som medlem i butikken. Vareutvalget var ikke det helt store; kjører Andreas Moen tok lagets første varebeholdning på ett sledelass.
Det første driftsåret
Styremøter ble avviklet den 5. og 20. hver måned, og generalforsamling ble avholdt hver 6. måned. 5. april 1921 protokollerte styret at «På grunn av de vanskelige pengeforhold, i det ikke alle av de tegnede medlemmene har betalt sitt innskudd, samt på grunn av uttalelser på de to første generalforsamlinger om at det måtte gis ubemidlede adgang til å bli medlem uten å betale sitt innskudd, finner styret å måtte åpne salg til alle som ønsker å handle i foreningen mot å betale kr 1,- i innskrivingspenger.» Medlemstallet kom så opp i 364, men ikke slik å forstå at alle klarte å betale det vedtatte ansvarsinnskuddet på 60 kroner. Vi forstår at dette skapte vansker for laget, som da de undersøkte prisen på en kjøpmannsdisk med skuffer fra C. R. Lindstrøms snedkerverksted i Samasjøen, og prisen ble satt til 395 kroner, ble saken utsatt.
Kredittsalg
Helt i strid med forutsetningene for et samvirkelag, ja på tvers av det veverne i Rochdale i sin tid knesatte som det førende prinsipp, vedtok styret i juli 1921 å selge varer på kreditt til Merkurs arbeidslag, «(…) mot betryggende garanti fra Merkurs kontor, samt oppgjør hver uke.» Ramsundet arbeidslag ble tilbudt en tilsvarende ordning. Videre ble både bestyrer Hofsø og styreformann Leithe bemyndiget til å gi forskjellige arbeidslag kreditt – dog helst for kortere tid, og mot garanti. I juni hadde styret mottatt søknad om kreditt fra folk som var på nødsarbeid: «Kreditt gis til de som har betalt sine innskudd, andre ikke.»
I august ble det gjort framstøt for å skaffe medlemmene rimelig brensel. Det ble opptatt bestilling, og ei skøyte med ved ankom, slik at folk kunne hente brenslet ved skipssida.
Snart ble det behov for en betjent, som fikk tilbud om og aksepterte ei lønn på kr 150,- per måned. Fra 27. september åpnet kooperativet for salg til alle, og lørdagshjelpa som ble tilsatt ei stund seinere, fikk 8 kroner per dag, og enda noe seinere ble også hun ansatt med 150 kroner i måneden. Rengjøringa ble betalt med kr. 2,50 for hver gang – inntil dette arbeidet ble pålagt de fast ansatte.
Ved årsskiftet 1921-1922 hadde foreningen 293 medlemmer, noe som skyldtes de sesongmessige til- og fraflytninger. Men hva som var mer kritisk, var at bare 42 av dem hadde betalt fullt innskudd på 60 kroner. 86 hadde betalt 45 kroner, og resten hadde bare betalt innskrivingspengene.
Annonsering og propaganda
Det å skulle nå medlemmer og potensielle nye kunder ble en viktig aktivitet for ledelsen av Harstads nye forbrukerkooperativ. De anså at arbeiderklassen var den gruppering som var viktigst å nå, derfor ble annonseringen konsentrert omkring Arbeiderpartiets avis Folkeviljen - og kommunistpartiets Dagens Nyheter da den kom på markedet fra 1924. Men som vi ser; også annen form for markedsføring av den kooperative ide ble spredt gjennom disse media.
Folkeviljen 16. juli 1922
Folkeviljen 7. november 1922
Folkeviljen 4. desember 1922
Folkeviljen 8. januar 1923
Folkeviljen 9. april 1923
Folkeviljen 25. mai 1923
Folkeviljen 21. juni 1923
Folkeviljen 2. juli 1923
Folkeviljen 5. juli 1923
Folkeviljen 1. oktober 1923
Folkeviljen 18. oktober 1923
Tromsø samvirkelag annonserte etter bestyrer i Folkeviljen i 1923
Folkeviljen 29. oktober 1923
Folkeviljen 3. desember 1923
Folkeviljen 6. desember 1923
Folkeviljen 7. januar 1924
Folkeviljen 21. februar 1924
Dagens Nyheter 20. mars 1924
Dagens Nyheter 10. mai 1924
Dagens Nyheter 17. januar 1925
Årsberetning for 1922
«Medlemsantal pr 31/12 1922 – 250 – Indskudsplikt kr. 60,00. Selger vesentlig kolonial, men fører ogsaa litt manufactur, skotøi og kjøkkenustyr. Et – 1 – utsalg. Personale 2 mend og 1 kvinne tilsamm. 3. Lønninger kr. 9.420,00. Extrahjelp kr 593,68. Solgt litt paa kredit til komunale fungsjonærer og arbeidere og andre som har vanskelig for aa faa sin løn i ret tid. Til agitationen er medgaat ca. kr. 70,00. Bestyrer Ingvald S. Hofsø fra starten 19/3 1921. Han var tidligere kjøbm. Hans løn i 1922 kr 5.100,00. Intet frit og uten nogen tilleg. Stillet garanti for kr. 6 000,00 i Det norske garantiselskap. Mønsterlovene er vedtat i sin helhet. T. N. Leithe (formann) Ingvald S. Hofsø (Bestyrer) Sofie Schei (Revisor)»
De første årene
Lagets første driftsår ga et overskudd på kr 16.165,94. De gjennomsnittlige utgiftene per måned var på ca 1.700 kroner, og med en totalomsetning på kr 176.661,76 er det rimelig enkelt å finne ut at det måtte spares. Bestyrerlønna ble snart satt ned med 900 kroner året, og styreformannens godtgjørelse på 200 kroner ble strøket.
Det ble kjøpt en skrivemaskin til 450 kroner, og noe seinere et kassaapparat til 1.950 kroner – på kreditt: 10 % av kjøpesummen ved levering og resten over tre år i tre måneders terminer – med rett til innbytte.
I mai 1922 ble det inngått avtale med Harstad meieri om salg av ost. Men melkesalg i butikk ble det ikke før på 1960-tallet. Sjøl om omsetningen økte var det fortsatt nødvendig med sparetiltak, så da laget gikk til innkjøp av sparkstøtting måtte det skje «(…) på billigste måte», selv om dette medførte lettere og raskere vareleveranser.
Flytting
23. november 1922 flytta utsalget fra Havnegata til fru Nilsen Vågens eiendom i Strandgata 20 c. Her ble husleia satt til 275 kroner per måned, men i kontrakten krevde Harstad kooperative forening at «Nødvendige forandringer i butikk og lager som innredning av flere butikkskuffer, utgang til kjeller, samt ordentlig trapp fra butikk til kjeller bringes i orden før innflytting. (…) Ordentlig adkomst til bakgården forutsettes å bli bragt i orden så snart som mulig».
1923
20 februar 1923 vedtok styret å stryke 54 medlemmer som fortsatt ikke hadde betalt sitt ansvarsinnskudd. Da bestyreren ble syk vinteren 1923, måtte styreformann Leithe fungere som lagets forretningsfører i flere måneder. Men i april 1923 ble Nils Olsen ansatt som betjent. Han fikk 280 kroner per måned, men enkelte ukedager med stor travelhet hjalp styrets medlemmer til i butikken – uten vederlag.
Nye lokaler og planer om NKL-lager
I 1925 sa fru Vågen opp leieavtalen, og laget flyttet til Hagerups tidligere gård, som nå var eid av Myklevand og Nord; en toetasjers eiendom i Rikard Kaarbøs gate 17. Også her ble husleien fastsatt til 275 kroner per måned. Leiligheten i andre etasje ble utleid og kjelleren med adgang via trapp fra gata, ble brukt til lager. Nå ble det ansatt butikkdame som fikk 175 kroner i måneden.
Snart ble det slått frampå om å erverve gården som lå sentralt i byen, og hadde stort potensial for å kunne selge til langt flere enn før. Allerede i styremøte 1. desember 1925 ble Andreas Moen, Halfdan Hansen og Ingvald Hofsø pålagt å møte på sakfører Kinds kontor dagen etter for å få i stand en kjøpekontrakt på gården. Men overdragelsen fant ikke sted før i 1927, og da med «påstående hus og tilliggende tomt til Hans Egedes gt.». Da ble kjøpesummen satt lik eiendommens påhvilende gjeld, kr 42.000,-.
Norges Kooperative Landsforening hadde lager i Bodø, som for styret i Harstadsamvirket fortonte seg alt for langt unna. Man ville etablere et NKL-lager i Harstad. Men nå stilte Troms Kooperative Distriktslag seg negativ; det var for «usikre forhold i tiden» til at det kunne opprettes depot i Harstad.
Samarbeid om egg
Flere egglag i Nord-Norge hadde slått seg sammen i Nord-Norges Eggcentral. Her så styret i Harstad kooperative Forening en god mulighet til å få til et organisert samvirke mellom produksjonssamvirke og forbrukersamvirke. I følge hovedkilden til denne artikkelen ble det 11. februar 1925 inngått en overenskomst mellom samvirkelaget, eggsentralen og Harstad egglag: Egglaget skulle levere sine egg til samvirkelaget som skulle være mottak, sørge for veiing, omsetting og oppgjør for leveransen. For dette ble samvirkelaget tilgodesett med 3 % av omsetningen. Det er selvsagt mulig at den formelle avtalen ikke ble signert før, men allerede på foreningen generalforsamling 16. mars 1924 ble «Eggcentralens regnskap med beretning» framlagt. Imidlertid virker dette noe usikkert, og den sannsynlige sammenhengen i saken kan jo for eksempel være at samarbeidet har blitt formalisert i 1923, og at de som skrev framstillingen i 1996 har skrevet feil årstall.
Annonse fra Folkeviljen 18. desember 1922. Dyre egg!.
Annonse fra Folkeviljen 19. april 1923. Nord-Norske egg!
Annonse fra Folkeviljen 30. april 1923. Enda billigere!
Annonse fra Dagens Nyheter i juni 1924. Dyrere egg!.
Annonse fra Dagens Nyheter 10. mai 1925. Eggeprisen var gått noe ned
Annonse i Dagens Nyheter i 1927. Eggsentralen har overtatt alt.
Dessverre sier ikke avisreferatet i Folkeviljen den 17. mars 1924 noe om utfallet av behandlingen av saken, det blir kun referert til at hele det sittende styret ble gjenvalgt, samt at omsetningen var i overkant av 195.000 og at overskuddet på kr 2.644,64 i sin helhet ble anvendt til avskriving og reservefondet. Men ellers fortelles det at Sigurd Simensen holdt et foredrag om varefordyrelsen og kooperasjonen.
(se samme form for avtale mellom produsenter og samvirkelag i Nord-Trøndelag: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sparbu_Forbrukslag ). I tillegg skulle medlemmer av Harstad egglag «hvor forholdene ikke gjør dette umulig, ha plikt på seg til å dekke sitt behov av levnetsmidler og forbruksgjenstander gjennom Harstad Kooperative Forening.» Det var Inger Normann og Peder Amundsen som underskrev for Harstad egglag, A. Hansen-Lunde signerte for Eggsentralen og Hofsø og Leithe, som bestyrer og formann for Harstad Kooperative Forening.
Arbeidet med eggomsetningen fikk etter hvert så stort omfang at kooperativet ble sterkt opptatt av dette. Styret forlangte nå at eggsentralen sjøl skulle overta lagerarbeidet og omsetningen av eggene, mens kooperativet skulle ordne det reint forretningsmessige. Resultatet av dette skismaet ble at eggsentralen flyttet ut av kooperativet 1. april 1926, noe som igjen fikk som konsekvens at bestyrer Hofsø sa opp sin stilling. Attesten han fikk lød: «Herr Ingvald Hofsø har vært bestyrer ved Harstad Kooperative Forbruksforening fra lagets start i 1921 - til 30. mai 1926. Herr Hofsø var en energisk og initiativrik bestyrer. Han slutter etter eget ønske.»
Magre år
Første halvår 1926 ga svært dårlig resultat for kooperativet. Arbeidsløsheten slo nå for fullt inn over byen. Streiken ved Harstad Mek. Verksted året før bidro nok også til å svekke lagets inntjening, men som for å understreke at dette var et lag av og for arbeidsfolk, fikk bestyreren styrets fullmakt til å gi kreditt så langt han fant det forsvarlig.
Styret drøftet tiltak som kunne iverksettes for å øke omsetningen, og kom blant annet til at det måtte agiteres, i hus, så vel som i aviser. Styremedlemmene påla seg stadig flere ulønte arbeidsoppgaver, og dette var nok også bakgrunnen for at styret ble utvidet, i første omgang til åtte medlemmer, før det i 1925 ble 10 styremedlemmer. Men alt fra 1926 ble de redusert til sju etter forslag fra Aage Rønning.
Med bakgrunn i relativt store tap, ble det på generalforsamling i 1928 fremmet forslag om at all kreditt skulle opphøre, det forslaget falt mot forslaget som påla styret å innskjerpe kredittsalg, for å stanse veksten av utestående fordringer.
Revisor Ole Solvang ville ha en slutt på «uvesenet» med kredittsalg, og han sparte da heller ikke på kruttet når han i 1931 ga denne revisjonsmerknaden:
«Nu må det være slutt på denne utvikling. Styremedlemmene må nu først og fremst ordne sin egen saldo, og det snarest, og dernest så langt det på nogen måte er mulig søke utestående innbetalt. Videre kredittgiving må selvsagt helt stoppes.» Omsetningen dette året var på 85.000 kroner, og netto fortjeneste var knappe 2.000 kroner. Likevel innstilte styret på at det skulle gis 2 % utbytte til medlemmene. Forslaget var ledsaget av en passus om den psykologiske betydning en slik gest ville kunne ha, noe DNA-politikeren Alfons Johansen støttet på årsmøtet.
Kampen om hegemoniet i arbeiderbevegelsen fikk negative konsekvenser
Helt fra starten i 1921 ser vi at «bolsjevikene» tok styring i det lokale forbrukerkooperativet. Denne trenden fortsatte ut gjennom alle år – med en liten pause på 1930-tallet: I 1932 kom det til en del utskiftinger i styret, det lokale NKP-laget mista formannsvervet til Aps Hans Stordahl. Imidlertid; omsetningen gikk stadig nedover. I 1933 ble faktisk laget satt under administrasjon av NKL, bestyreren sa opp i mai 1933 og gikk over i annet arbeid, men ikke før tre måneder seinere. I juni kom NKLs distriktsrevisor og forkynte at NKL hadde avskrevet 20.000 kroner av lagets gjeld. Som motytelse vedtok styret å
- 1 ansette bestyrer etter NKLs innstilling.
- 2 underkaste seg den kontroll NKL fant nødvendig
- 3 anvende det avskrevne beløp til avskriving på eiendom og utestående fordringer, samt til dekning av driftsunderskott.
Det gikk så langt at på høsten 1933 vurderte styret å selge lagets regnemaskin, for å få betalt regninga fra Ørnen smørfabrikk
I 1934 ble omsetningen bokført til lavmålet, i overkant av 30.000 kroner.
«Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad»
Det kunne vel ikke bli stort verre, så nå gikk det oppad. Et bra eksempel på at det ble bedre tider gir lønnsforholdene for lagets butikkdame, som lenge hadde hatt 40 kroner per måned. Først ble den økt til 60 kroner, men fra 1. juli 1937 fikk hun 80 og fra 1938 kr 100,-. Omsetningen økte, og snart ble det også ansatt fast visergutt.
1. april 1935 kom det til et nødvendig navnebytte; fra da het laget Harstad Samvirkelag, forslaget kom fra styret, og det ble approbert av generalforsamlingen 10. mars. I desember 1935 kom det tilbud fra NKL i Bodø om å leie den nye kooperative filmen «Lev livet pr kontant». Den ble vist på Harstad kino to ganger i februar 1936, og flere ganger på møter i regi av samvirkelaget.
Bondeforliket i 1935 ga landet en arbeiderregjering, og i 1937 kom arbeidervernloven. For samvirkelaget i Harstad ga dette seg det litt merkelige utslaget at styret besluttet å lukke kl. 1800. «Men hvis konkurrentene fortsatt holder åpent til klokken 1900, må samvirkelaget gjøre like ens». Alternativt kunne ansattes spisetid utvides, for å holde seg innenfor lovens ramme om antall arbeidstimer. 30. august 1939 ble det inngått tariffavtale med Handel og Kontor.
Kvinnene kommer
Harstad Kooperative Kvindeforening ble stiftet i 1924 og 24. september 1925 ble foreningen registrert som medlem nr 356 i Harstad kooperative forening. Det skulle gå noen år før kvinneforeningen helt ble tatt på alvor, selv om flere markante menn innen kooperasjonen tegnet seg som (støtte)-medlemmer av kvinneforeningen: Konrad Kristoffersen, bestyrer Ingvald S. Hofsø, redaktør Alfons Johansen (Folkeviljen), redaktør Sigurd Simensen (Dagens Nyheter), havnebetjent Hans Stordahl, lærer Tøllef N. Leithe, Jacob Haagensen og førstebetjent N. Olsen. Men på generalforsamling i 1932 ble frk Anna Bull innvalgt i styret; Harstad Kooperative Kvinneforening fikk dermed sin første representant med i lagets øverste organ. Vi vet det ikke for sikkert, men mye tyder på at også dette var et NKP-trekk, etter som hun var søster av gartner Erik Johan Bull som sto på kommunistpartiets liste i Sandtorg kommune.
Krigstid
Mal:Thumb høyre På styremøte i Harstad Samvirkelag 9. april 1940 kom man fram til at frk Hansen måtte overta den daglige ledelsen om bestyreren fikk mobiliseringsordre. På møtet var Halfdan Hansen, Andreas Moen, Anna Bull, Borghild Steiro, Chr. Lindstrøm og Ingv. Granås samt bestyrer Gunnar Lorentzen og frøknene Hansen og Nilsen av betjeningen.
De ble også enige om å begrense salget av de mest alminnelige varesorter som gryn, erter, såpe m.m. og at medlemmene og de faste kundene først skulle tilgodesees. – Situasjonen ble helt snudd på hodet. Mens man tidligere hadde søkt å få flere medlemmer og kjempet om kundene, kom vanskene med vareleveranser til å snu det hele opp ned: Man bremset medlemsvervingen og salget, for derved å tilgodese medlemmene med de varer som lot seg frambringe etter en tildelingskvote tilsvarende de 735 forbrukere som tidens myndigheter fant hørte inn under samvirkelagets vinger.
25 år
31. august 1946 ble samvirkelagets 25-årsjubileum behørig markert på «Gymnastikken»; Befalsskolens gymnastikksal med 300 festkledde mennesker rundt de pent dekkede bord. Festdeltagerne var medlemmer fra eget lag, representanter for Troms Kooperative Distriktslag, fra kommunene Harstad, Trondenes og Sandtorg og fra nabosamvirkelagene i Vågen, Kvæfjord og Skånland. Mal:Thumb høyre Det var Birger Arntsen som sto for serveringen – til en pris av kr 3,50 per person. Andreas Moen fikk æren av å holde lagets festtale. Det falt seg kanskje naturlig da han var en av stifterne og dermed den i styret med lengst erfaring. I talen sin framhevet han at kooperasjonen er bærer av en ny tid, en ny idé, som har som et av sine mål å høyne det arbeidende folks levestandard og tankeliv. Han hadde også fokus på at kooperasjonens idé har vunnet internasjonalt ry, og at «vi her på Harstad må, med alle krefter være med og bringe glans over Harstad Samvirkelag, og derved også den kooperative idé. Det er vi små i samfunnet som skal bringe fornyelse til en syk verden, og veien går gjennom samvirke.»
Flere bein å stå på
Etter at de beslaglagte radioer var tilbakelevert etter krigen var det fortsatt en god del som manglet radioapparat, og i 1950 begynte salget av «Prior3» og den noe større «Cremona». Litt seinere fikk laget også forhandlingsrett på vaskemaskiner og flere merker elektriske komfyrer. Folk kjøpte også mel og margarin for hele vinteren, så slapp man å bli fri – om snøfonnene satte stopper for vareleveransene, men da dette ble for tungvint å bringe ut per varesykkel, gikk laget til anskaffelse av en lett Bedford lastebil i 1951. På samme tidspunkt startet også salg av manufaktur og skotøy, og fra 1954 ble forretningslokalet i gårdens 2. etasje klargjort for disse varene.
Lagets bestyrere
- Ingvald S. Hofsø: 1921 – 1926
- Nils Olsen: 1926 – 1933
- Bernhard P. Olsen: 1933 – 1934
- Gunnar Lorentzen: 1935 – 1947
- Amund Nielsen: 1947 – 1948
- Hilmar Budahl: 1949 – 1950 (konstituert)
- Magne Steen: 1950 – 1950 (konstituert)
- Gunnar Lorentzen: 1950 – 1952
- Henry Halsebø: 1952 – 1993 (disponent fra 1968)
- Njål Stokkenes: 1993 – 1993
Styreformenn
- Tøllef N. Leithe: 1921 – 1931
- Stordahl, Hans: 1931 – 1934
- Hansen, Halfdan: 1934 – 1948
- Nilsen, Amund: 1948 – 1951
- Moen, Andreas A.: 1951 – 1967
- Fossbakk, Bernhard: 1967 – 1968
- Nilsen, Amund: 1968 – 1971
- Hofsø, Roald: 1971 – 1974
- Hjertøy, Arvid: 1974 – 1977
- Hofsø, Roald: 1977 – 1983
- Sørvoll, Johs.: 1983 – 1985
- Olsen, Leif J.: 1985 – 1993
Kilder
- Heide, Bendiks: Harstad Samvirkelag 50 år: 1921-1971, Harstad 1971.
- Olsen, Leif J. Og Henry Halsebø: «Harstad Samvirkelag» i Fra landhandel til stormarked (red) Hansen, Leif-Harry, Tromsø 1996
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter: Harstads historie 1904-2004
- Referat fra Troms stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908, Tromsø 1908
- Rønning, Haakon: De som bygde byen.