Harstad Turlag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Turlagets hytte i Grønnkollen ble bygd i 1919 av Harstad Idrettslag.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Speiderhuset ved Folkeparken i Harstad. Speiderne fikk sitt eget bygg i 1964. Speider og arkitekt Gunnar Lund tegnet bygget uten vederlag og dro også inn sin kompanjong John Bjørhovde i arbeidet. Tidligere ordfører Leif Bothner og flere hadde i lang tid arbeidet for et speiderbygg. Speiderne hadde begynt sin virksomhet i byen på et bryggeloft i 1911. Mange av byens borgere var innom bevegelsen i årenes løp. Under okkupasjonstidens sluttfase hadde speiderne blitt tildelt viktige oppgaver. Etter hvert stilnet aktiviteten og bygget ble overtatt av Harstad Turlag og har fått nytt navn: Turlagshuset.
Foto: Gunnar Reppen 2010.

Harstad Turlag fikk sitt navn i 1974, etter at laget var stiftet i 1925 som Harstad og Omegn Turistforening på initiativ fra Harstad Handelsstands Forening. Handelsstandsforeningens styre bestod den gang av disponent Eskil Digre, disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, agent Harald Uhre og disponent Karl Molvik.

I 2015 hadde laget 1342 medlemmer.

18. juni 1925 ble det enstemmig besluttet å holde et massemøte til dannelse av en turistforening i byen. Det ble valgt et interimsstyre bestående av disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, verftseier Ejnar S. Nielsen og direktør Ivar Frederiksen. Den 26. juni 1925 stod denne annonsen i Harstad Tidende: «Til dannelse av turistforening innbys interesserte menn og kvinner i Harstad og distriktet til møte på Sparebanksalen mandag den 29. juni kl. 9 aften. Herr Heimbeck vil holde innledende foredrag.» Annonsen var undertegnet av handelsstandsforeningen.

Møtet ble imidlertid utsatt til 1. juli, da det viste seg at «halve byen» var ute på havna den 29. juni for å hilse på Roald Amundsen, som passerte Harstad med D/S «Albert B. Selmer». På møtet fremholdt «herr Heimbeck» (som var identisk med banksjef i Harstad Sparebank Christopher Blom Heimbeck) at Harstad kunne bli et betydelig turiststed. Han nevnte spesielt den økende turiststrømmen som kom fra Sverige via Narvik for å forgrene seg i «den vakre nordlandske skjærgården». Han mente også at Harstad lå ideelt til for å kunne bli sentrum for denne trafikken, «forutsatt at byen fikk en turistforening som energisk og målbevisst kunne ta seg av et slikt arbeid».

Møtet samlet 33 interesserte, og det ble vedtatt at foreningens navn skulle være Harstad og Omegn Turistforening. Det ble valgt et nytt interimsstyre beståånde av Christopher Blom Heimbeck, skipsekspeditør Einar Kaarbø, redaktør Ola Berg, overrettssakfører O. Chr. Kind og Aasta Rasmussen (senere Aasta Kristiansen). Suplanter var urmaker Carl Eriksen, premierløytnant Nicolai Bardal, redaktør Karl Sjurseth og disponent Eskil Digre. I sitt foredrag konkluderte Heimbeck med at foreningens primæroppgave burde bli å etablere en god friluftsrestaurant i byens umiddelbare nærhet, turistveier, «oppvarding» og god «underbringelse i hoteller og losjihus».

Foreningen fikk straks oppgaver på bordet: Arbeide for opprettelse av en en båtforbindelse Harstad-Gratangsbotn, ruteforbindelse tre ganger i uka Harstad-Tovik-Breivoll, Foldvik-Gratangsbotn i forbindelse med bilrutene i Troms fylke.

Først den 10. mai 1926 ble foreningen konstituert med initiativtakeren Heimbeck som foreningens første formann. Foreningen skulle være uavhengig av handelsstandsforeningen, og formålet var å fremme turisttrafikken i Harstad og omegn.

Navnet blir endret

Opprinnelig var altså foreningens hovedoppgave knyttet til utbygging av kommunikasjoner og tilrettelegging for kommersiell turisme. Etter hvert ble fokus lagt på opplegg for fotturer i naturen med hyttebygging som et viktig virkemiddel. Og 7. mars 1974 skiftet foreningen navn til Harstad Turlag. Formålet var å fremme turisttrafikken i Harstad og omegn.

I 2008 hadde laget 1200 medlemmer og var den største foreninga i Sør-Troms.

Sammen med Troms Turlag startet laget utgivelsen av avisa «Fjellvåken», og i 1985 utga laget en jubileumsbok for sitt 60 års jubileum.

Lagets formenn

Overnatting på hyttene

I 2008 hadde laget notert 1227 overnattinger på sine hytter, som fordelte seg slik:

  • Skoddeberghytta 86
  • Blåvatnhytta 85
  • Toralfsbu 265
  • Haakonsbu 80
  • Bjørnhaugen 620
  • Fossestua 76
  • Maistua 10
  • Grønnkollen 5

Kilder

  • Leif Reginiussen i Harstad Turlags jubileumsbok 1925-1985.
  • Harstad Tidende 19.8. 09.
  • Lagets nettsider. [[1]]