Hartløv Aune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. apr. 2018 kl. 07:19 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Kategori:Restauratører)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile av protokollen med Trondenes-ordførerens vedtak om å sende gratulasjonshilsen til Vidkun Quisling fra Trondenes herredsting. - Det fikk han ikke gehør for hos formennene og måtte tåle å skrive inn en begrunnet tilføyelse i protokollen om det.

Hartløv Ragnar Aune (født 19. mai 1912 i Trondenes kommune (Harstad), død 11. november 2006) var NS-ordfører i Trondenes fra 3. mars 1942 til 4. april 1944, gift med Karin Synnøve Wilhelmsen, sønn av fisker og gårdbruker Adolf Karlsen, Aun. Etter handelsskole i Harstad utdannet Aune seg til kokk i Bergen og reiste ute som kokk, stuert og restauratør i mage år. Bostedet var da Trondheim.

Allerede første krigsåret flyttet familien Aune med to barn til Harstad, og 8. april 1941 ble han medlem av Nasjonal Samling (NS). I Trondenes herred var poståpner Johan Heide, Lundenes den lovlig valgte ordfører ved krigsutbruddet. Som alle andre ordførere i landet fikk han ultimatum om å melde seg inn i NS eller fratre vervet. Heide nektet å etterkomme medlemskravet, og NS måtte da finne en ny ordfører innen egne rekker. Alternativene var ikke mange, da NS kun hadde to medlemmer som bodde i kommunen. Valget falt på Hartløv Aune. Han var da 30 år. Det andre NS-medlemmet ble innstilt som varaordfører, men møtte aldri herredstinget. Han var 26 år.

Aune ledet sitt første herredsting den 3. mars 1942 og det siste av i alt 14 møter den 4. april 1944. Da ble han ekskludert av partiet og fratatt ordførervervet. Årsaken var at han som stuert hadde stjålet mat fra tyskerne og ble arrestert av tysk politi. Etter dette påtok Edvard Ruud seg ordførervervet og hadde det til 10.mai 1945.

Som enkelte gjorde på den tiden, «forfinet» Aune navnet sitt til Hathløw Aune og skrev det alltid slik som ordfører.

Hilsningstelegram til Quisling

Et lokalt eksempel på hvordan førerprinsippet kunne virke i praksis var da Hartløv Aune i mai 1942 la frem sak nr. 31/42, som gikk ut på å sende hilsen til ministerpresident Vidkun Quisling i anledning førerens 55-årsdag den 18. juni. Formuleringen, språket og innholdet i protokollen sier en god del om «nyordningen»s ånd, der både ordene vedtak og forslag fremkommer:

«Vedtak: Ordføreren gjorde følgende forslag: Der sendes Ministerpresidenten følgende telegram: Ministerpresidenten, Oslo. Trondarnes heradsting samla til møte på eldgamle sagatufter – helsar føraren Heil og Sæl. De har på gamal norrøn grunn atterreist Haarfagres samlingstanke i Noreg. Takk for truge arbeid for norsk fridom. Trondarnes heradsting. Harthløw Aune (sign.) ordførar.»

Formennene var ikke enige med ordføreren og han måtte tåle å skrive inn føgende tilføyelse i protokollen:

«Samtlige tilstedeværende formenn bad tilført protokollen at de ikke er enig i at der sendes Ministerpresidenten noen hilsningstelegram fra herredstinget, da der såvit vites ikke er noen spesiell foranledning til noen slik hilsen, og det såvit vites ikke har forekommet noe sådant tidligere i Trondenes kommunes historie. Johan Heide, Helmer Svendsen, Martin Lindberg, Fred(rik) Fredriksen (fra Kilhus), P(eder) Ingebrigtsen, Kr(istian) Kulseng, Johan Ølversøy, Andr(eas) Johansen. Møtet slutt.»

Det var fylkesmannen i Troms som hadde utnevnt formennene. Man skulle antakelig ha goder grunner for å nekte å stille opp. I tillegg til de åtte som undertegnet protokolltilførselen var Ole Mikkelsen, Hans Kr. Nilsen og Helmer Arntsen blant de utnevnte. Som varamann for sistnevnte møtte Andreas Johansen.

I og med at telegrammet var skrevet på nynorsk, mens ordføreren ellers skrev bokmål, kan man mistenke at hilsningen var et pålegg til ordføreren fra høyere hold.

Dommen i Herredsretten

Rettssaken mot Aune ble holdt i Trondnes herredsrett 25. april 1946. Retten var administrert av landsvikdommer Alf Haaland, aktor politifullmektig Hagen og forsvarer høyesterettsadvokat Sigurd Saue. Tiltalen gikk ut på at Aune hadde vært medlem og betalt kontingent til NS under hele ordførerperioden. Han hadde også bevilget kr. 1000 av kommunens midler til Frontkjemperkontoret. Summen ble riktignok aldri utbetalt da herredskasserer Rolf L. Ytterstad (1911-1974) unnlot å sende pengene og fikk revisor til unnlate å gjøre anmerkning. Aune ble likevel dømt for forholdet. I en sak om ansettelse av forretningsfører for forsyningsnemnda hadde han gått utenom de faglige innstillingene og ansatt en kjenning fra nabobygda. Johan Heide protesterte og ba om protokolltilførsel da han mente at den minst kvalifiserte av de innstilte var blitt ansatt. De andre formennene støttet Heide.

Det ble også anført at Aune hadde vervet fem medlemmer til NS og holdt hyldningstale til Quisling og sendt hilsningstelegram til ham, tross protest fra herredstinget. For noen av de mindre viktige tiltalepunktene ble han frikjent. Medlemsvervingen blånektet han for. En hirduniform han hadde fått, hadde han gitt til et navngitt bybud som hadde brukt den til arbeidsklær, og matvarene som han hadde stjålet fra tyskerne, hadde han delt med den norske hjemmefronten, hevdet han.

Ellers var det flere fremtredende personer som Rolf L. Ytterstad, herredssekretær Per Mathisen og bykasserer i Harstad, Nils Olsen, som snakket godt om Aune og mente at han i virkeligheten var lite NS-vennlig, men at partiet hadde øvet press på ham for å få ham til å bevilge penger til NS-formål. Olsen vitnet også om at han pleide å besøke Aune for illegalt å høre radionyheter fra London.

Aktors påstand var fengsel i seks måneder, men dommen ble på åtte måneder og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år. Tiltalte fikk også inndratt kr 3200,- til fordel for statkassen. Dette beløpet tilsvarte lønnen han hadde fått for ordførerjobben minus innbetalt skatt. (32oo kroner tilsvarer 68.000 kroner i 2014.) Edvard Ruud ble på sin side dømt til seks måneders fengsel.

Aune som slektsforsker

62 år gammel ble Aune pensjonist og gikk i gang med slektsforskning; først på farsiden og så slekten til svigerfamilien. Han fant da ut at mange av dem kom til Harstad-distriktet fra hele landet rundt århundreskiftet da stedet bare hadde noen få hus i «Harstadsjøen», som den gang var navnet på strandstedet. Hartløvs oldefar og hans slekt kom fra Stavern. Han var sjøoffiser og ble hentet til Trondheim, hvor Norges første damp- og seilskip "Nidelven" skulle ha mannskap. Hans sønn Carl Adolf fikk også hyre om bord. "Nidelven" gikk i hurtigrutefart på Nord-Norge i fire år. I denne tiden førte møtet mellom Randine fra Dyrstad i Ibestad kommune og Carl Adolf, nå fra Trondheim, til at sønnen Adolf ble født.

Hedret LO-medlem

På et møte i Folkets Hus i Sandefjord, i regi av Norsk Sjømannsforbund ble Aune hedret for mer enn 40 års medlemskap i forbundet. Det ble utdelt hederstegn med diplom til 25 mann på møtet, forteller Norsk Sjømannsforbunds medlemsblad LOGGEN.

Kilder

  • Harstad kommunes arkiv.
  • LOGGEN Medlemsblad for Norsk Sjømannsforbund Nr 1 2002.
  • Magnhild Randine Nikodemussen: Nekrolog i Tønsberg Blad 14-01-2010.
  • Rettsprotokoll fra Trondenes herredsrett/Statsarkivet i Tromsø.
  • Harstad Tidende 26. april 1946.
  • Div. Intern NS-korrespondanse.