Hartløv Aune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Ingeborg Nævra og Lars Sæbø fra klasse 5b ved Lillås skole i Horten flankerer stuert Hartløv Aune på M/S Anne Reed. Foranledningen var at MS Anne Reed var "adoptert" av Lillås skole - og at dette ble markert med en festlig tilstelning på skolen.
Faksimile av protokollen med Trondenes-ordførerens vedtak om å sende gratulasjonshilsen til Vidkun Quisling fra Trondenes herredsting. - Det fikk han ikke gehør for hos formennene og måtte tåle å skrive inn en begrunnet tilføyelse i protokollen om det.

Hartløv Ragnar Aune (født 19. mai 1912 i Trondenes kommune (Harstad), død 11. november 2006) var NS-ordfører i Trondenes fra 3. mars 1942 til 4. april 1944, gift med Karin Synnøve Wilhelmsen, sønn av fisker og gårdbruker Adolf Karlsen, Aun. Etter handelsskole i Harstad utdannet Aune seg til kokk i Bergen og reiste som kokk, stuert og restauratør i utenriks sjøfart i mange år. Bostedet var da Trondheim.

Allerede første krigsåret flyttet familien Aune med to barn til Harstad, og 8. april 1941 ble han medlem av Nasjonal Samling (NS). I Trondenes herred var poståpner Johan Heide, Lundenes den lovlig valgte ordfører ved krigsutbruddet. Som alle andre ordførere i landet fikk han ultimatum om å melde seg inn i NS eller fratre vervet. Heide nektet å etterkomme medlemskravet, og NS måtte da finne en ny ordfører innen egne rekker. Alternativene var ikke mange, da NS kun hadde to medlemmer som bodde i kommunen. Valget falt på Hartløv Aune. Han var da 30 år. Det andre NS-medlemmet ble innstilt som varaordfører, men møtte aldri herredstinget. Han var 26 år.

Aune ledet sitt første herredsting den 3. mars 1942 og det siste av i alt 14 møter den 4. april 1944. Da ble han ekskludert av partiet og fratatt ordførervervet. Årsaken var at han som stuert hadde stjålet mat fra tyskerne og ble arrestert av tysk politi. Etter dette påtok Edvard Ruud seg ordførervervet og hadde det til 10.mai 1945.

Som enkelte gjorde på den tiden, «forfinet» Aune navnet sitt til Harthløw Aune og skrev det alltid slik som ordfører.

Hilsningstelegram til Quisling

Et lokalt eksempel på hvordan førerprinsippet kunne virke i praksis var da Hartløv Aune i mai 1942 la frem sak nr. 31/42, som gikk ut på å sende hilsen til ministerpresident Vidkun Quisling i anledning førerens 55-årsdag den 18. juni. Formuleringen, språket og innholdet i protokollen sier en god del om «nyordningen»s ånd, der både ordene vedtak og forslag fremkommer:

«Vedtak: Ordføreren gjorde følgende forslag: Der sendes Ministerpresidenten følgende telegram: Ministerpresidenten, Oslo. Trondarnes heradsting samla til møte på eldgamle sagatufter – helsar føraren Heil og Sæl. De har på gamal norrøn grunn atterreist Haarfagres samlingstanke i Noreg. Takk for truge arbeid for norsk fridom. Trondarnes heradsting. Harthløw Aune (sign.) ordførar.»

Formennene var ikke enige med ordføreren og han måtte tåle å skrive inn føgende tilføyelse i protokollen:

«Samtlige tilstedeværende formenn bad tilført protokollen at de ikke er enig i at der sendes Ministerpresidenten noen hilsningstelegram fra herredstinget, da der såvit vites ikke er noen spesiell foranledning til noen slik hilsen, og det såvit vites ikke har forekommet noe sådant tidligere i Trondenes kommunes historie. Johan Heide, Helmer Svendsen, Martin Lindberg, Fred(rik) Fredriksen (fra Kilhus), P(eder) Ingebrigtsen, Kr(istian) Kulseng, Johan Ølversøy, Andr(eas) Johansen. Møtet slutt.»

Det var fylkesmannen i Troms som hadde utnevnt formennene. Man skulle antakelig ha goder grunner for å nekte å stille opp. I tillegg til de åtte som undertegnet protokolltilførselen var Ole Mikkelsen, Hans Kr. Nilsen og Helmer Arntsen blant de utnevnte. Som varamann for sistnevnte møtte Andreas Johansen.

I og med at telegrammet var skrevet på nynorsk, mens ordføreren ellers skrev bokmål, kan man mistenke at hilsningen var et pålegg til ordføreren fra høyere hold.

Rettssak med dom

Rettssaken mot Aune ble holdt i Trondenes herredsrett 25. april 1946. Retten var administrert av landsvikdommer Alf Haaland, aktor politifullmektig Hagen og forsvarer høyesterettsadvokat Sigurd Saue. Tiltalen gikk ut på at Aune hadde vært medlem og betalt kontingent til NS under hele ordførerperioden. Han hadde også bevilget kr. 1000 av kommunens midler til Frontkjemperkontoret. Summen ble riktignok aldri utbetalt da herredskasserer Rolf L. Ytterstad (1911-1974) unnlot å sende pengene og fikk revisor til unnlate å gjøre anmerkning. Aune ble likevel dømt for forholdet. I en sak om ansettelse av forretningsfører for forsyningsnemnda hadde han gått utenom de faglige innstillingene og ansatt en kjenning fra nabobygda. Johan Heide protesterte og ba om protokolltilførsel da han mente at den minst kvalifiserte av de innstilte var blitt ansatt. De andre formennene støttet Heide. Dette viser seg å ha vært en noe merkelig sak; Karl Vinje, erklært kommunist ble ansatt som forretningsfører fordi han ifølge Aune var den eneste av lærerne som sluttet da kravene fra Lærersambandet kom. Det at mannen var kommunist brydde ikke Aune seg om.

Det ble også anført at Aune hadde vervet fem medlemmer til NS og holdt hyldningstale til Quisling og sendt hilsningstelegram til ham, tross protest fra herredstinget. Han var og siktet for å ha kjøpt et spisestuemøblement etter Isak Shotland, kona Eva og sønnen Harry Simon som var en av de jødiske familiene som ble deportert til Tyskland og henrettet der. For noen av de mindre viktige tiltalepunktene ble han frikjent. Medlemsvervingen blånektet han for. En hirduniform han hadde fått, hadde han gitt til et navngitt bybud som hadde brukt den til arbeidsklær, noe vedkommende bevitnet i retten. Matvarene som han hadde stjålet fra tyskerne, som igjen ledet til at han ble ekskludert fra NS, dømt og sendt til straffarbeid i Tyskland, hadde han delt med den norske hjemmefronten, hevdet han.

Ellers var det flere fremtredende personer som Rolf L. Ytterstad, herredssekretær Per Mathisen og bykasserer i Harstad, Nils Olsen, som snakket godt om Aune og mente at han i virkeligheten var lite NS-vennlig, men at partiet hadde øvet press på ham for å få ham til å bevilge penger til NS-formål. Olsen vitnet også om at han pleide å besøke Aune for illegalt å høre radionyheter fra London.

Aktors påstand var fengsel i seks måneder, men dommen ble på åtte måneder og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år. Tiltalte fikk også inndratt kr 3200,- til fordel for statkassen. Dette beløpet tilsvarte lønnen han hadde fått for ordførerjobben minus innbetalt skatt. (32oo kroner tilsvarer 68.000 kroner i 2014.) Edvard Ruud ble på sin side dømt til seks måneders fengsel.

NS-ordføreren ble sendt i tysk tukthus/fengsel

I følge nettstedet https://www.fanger.no/ ble Hartløv Aune - med registernor 42289 dømt og satt på Tromsdalen fangeleir med fangenr. 1633 fra 5. mai 1944. Overført til Bardufoss fangeleir med fangenr. 582/1633 fra 9. juli 1944. Overført til Akershus festning, Kriegswehrmachtsgefängnis fra 23. januar til 22. februar 1945. Overført til Dreibergen-Bützow - hvor han ble sittende til han i følge nekrolog i Harstad Tidende 21. november 2006 ble heimsendt med De hvite bussene.

Sjømann med sosialt engasjement

Selv med sine mange tiår i byssa på stykkgods- såvel som passasjerskip i utenriksfart, glømte han aldri hvor han kom fra: Bygda langs Toppsundet i Trondenes med sitt særpregede landskap - og navn som gårdsnavnseksperter i sør såvel som i nord ville kalle Aun, men som av lokalbefolkningen alltid har hett Aune. Dette ser vi blant annet av nekrologen hans 12 år yngre gode venn og sambygding Agnar J. Olsen fikk på trykk i Harstad Tidende 21. november 2006. Hartløv Aune blir her beskrevet som Aune-patriot, Harstad-patriot og Verdens-patriot samt et medmenneske med tanker for bygda og menneskene der. Denne medmenneskeligheten finner vi igjen litt av i en artikkel som Horten-avisa Gjengangeren publiserte: Torsdag 22. oktober 1964 var det «Anne Reed-dag» på Lillås skole; M/S «Anne Reed» av Bergen, bygd ved Marinens hovedverft i Horten i 1961 var da blitt adoptert av Lillås skole ved klasse 6b. Da dette klasssetrinnet gikk over til framhalds- og realskole ble klasse 5b uttrekt til å overta adopsjonsforpliktelsene. Nå var begge adopsjonsklassene invitert som hedersgjester på tilstelsningen. Her ble servert cola og kaker til elevene mens de øvrige fikk kaffe. Både skoleinspektøren, havnefogden og overlæreren samt flere andre var møtt fram - på initiativ av stuert Hartløv Aune. Blant de voksne hedersgjestene fant man også kaptein Trygve Johnsen, Horten, som var skutas første skipsfører. Stor stemning og begeistring for rederiets meny! Aune som hadde fungert som velferdsoffiser i alle år fra skuta forlot verftet fortalte at besetningen på 41 mann så fram til stadig nye brev med tegninger og artige anekdoter fra skoleklassen(e). Brevene går på rundgang blant mannskapene og mange av dem er nå etter hvert nokså frynsete - de leses og taes fram gang på gang, fortalte Aune. Som velferdsmann sto Aune for innsamlinger av forskjelligste slag blant mannskapene som blant annet ga elevene frukt og informasjon om forholdene der skipet seilte; i hovedsak Indonesia. Dette ble poengtert av flere av elevene som svært positivt. Dagen etter bød Marinens hovedverft på film av en stabelavløpning; det var Anne Reeds søsterskip "Sandar". Deretter viste stuert Aune en farvefilm fra Indonesia der hovedsaken ble fra hovedstaden Djakarta som den gang hadde 6 millioner innbyggere. Hva den tredje filmen gikk ut på sier ikke reportasjoen noe om, men at det var Hjalmar Andersen; velferdens Hjallis som viste den, det ble behørig kommentert. Avisa konkluderte at stuert Aune fortjente takk for et glimrende tiltak.

Aune som slektsforsker

62 år gammel ble Aune pensjonist og gikk i gang med slektsforskning; først på farsiden og så slekten til svigerfamilien. Han fant da ut at mange av dem kom til Harstad-distriktet fra hele landet rundt århundreskiftet da stedet bare hadde noen få hus i «Harstadsjøen», som den gang var navnet på strandstedet. Hartløvs oldefar og hans slekt kom fra Stavern. Han var sjøoffiser og ble hentet til Trondheim, hvor Norges første damp- og seilskip "Nidelven" skulle ha mannskap. Hans sønn Carl Adolf fikk også hyre om bord. "Nidelven" gikk i hurtigrutefart på Nord-Norge i fire år. I denne tiden førte møtet mellom Randine fra Dyrstad i Ibestad kommune og Carl Adolf, nå fra Trondheim, til at sønnen Adolf ble født.

Hedret LO-medlem

På et møte i Folkets Hus i Sandefjord, i regi av Norsk Sjømannsforbund ble Aune hedret for mer enn 40 års medlemskap i forbundet. Det ble utdelt hederstegn med diplom til 25 mann på møtet, forteller Norsk Sjømannsforbunds medlemsblad LOGGEN.

Kilder