Hartvig Caspar Christie (1893–1959)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Hartvig Caspar Christie.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935).

Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies vei på Hosle i Bærum er oppkalt etter han.

Bakgrunn og familie

Christies gravminne på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904).

Han gifta seg i 1918 med Elisabeth Theodora Stabell (f. 1898), datter av sjukehusprest Frithjof Egidius Stabell og Karen Thorkilda f. Aschehoug. Kirkehistorikeren Håkon Christie (1922-2010) var sønnen til Hartvig og Elisabeth Christie.

Prest

Hartvig Christie tok artium i 1910 og begynte deretter på teologistudier. Han var ferdig utdanna cand.theol. i 1917 etter at han i studietida også hadde arbeidd som lærer ved forskjellige skoler.

Som nyutdanna var han først prest ved den norske menigheten i Berlin, før han i 1919 ble feltprest på Gardermoen og residerende kapellan i Nannestad på Romerike.

I 1937 ble Christie kallskapellan i Østre Bærum og sokneprest der fra 1946. Fra 1955 til sin død i 1959 var han prost i Asker prosti.

Politiker

Prost Christies vei i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Christie var en engasjert person, med mange sentrale tillitverv. I hele 14 år, fra 1925 til 1939, var han formann i Norges kristelige studenterbevegelse, og han satt dessuten i sentralstyret i Presteforeningen. I Nannestad satt han ti år som formann i skolestyret.

Under andre verdenskrig deltok han i motstandskampen, ble avsatt som prest i 1942, fikk taleforbud og ble forvist fra Oslo og Akershus.

Ved valget etter frigjøringa i 1945 ble Christie første varamann til Stortinget for Akershus. Fra 1949 til 1959, da han døde, satt han som fast representant for Høyre. Som stortingsmann var det særlig kirke- og skolespørsmål som opptok han, og det passa han godt å sitte som medlem av Kirke- og undervisningskomiteen.

28. februar 1960 ble et maleri av Christie, utført av Asbjørn Preber, avduka i Høvik kirke.

Bibliografi

  • Før 1739. Et bidrag til folkeundervisningens historie, Oslo 1927.
  • Kirke og kristenliv på Romerike, i Norske Bygder III, Bergen 1932.
  • Kirke og kristenliv, Norsk Kulturhistorie 1935.
  • «Das Gemeindeleben innerhalb der norwegischen Kirche», i Ekklesia II, 1936.
  • Den norske kirke i kamp, Oslo 1945.
  • Guds ord er ikke bundet. En samling prekener og taler holdt i den norske kirke i krigens tid 1940-45, Oslo 1945.
  • Høvik kirke 50 år. 1898-31. mars 1948, Sandvika 1948.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hartvig_Caspar_Christie_(1893–1959)&oldid=1608914»