Haug (Østre Toten gnr. 140/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
| målform      = nb
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = [[Haug (Nordlia)|Haug]]
| navn          = Haug
| bilde        = Haugarkiv Haug 1894 husa.jpg
| bilde        = Haugarkiv Haug 1894 husa.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
Linje 10: Linje 10:
| sted          = Nordlia
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 140
| gnr          = 140
| bnr          = 1
| bnr          = 1
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Haug (Nordlia)|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 140, bnr. 1). Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.  
<onlyinclude>'''[[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)|Haug]]''' (gnr. 140/1) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] . Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.  


I [[Even O. Haug|Even Haug]]s brukertid, fra 1916 til 1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell. Takket være [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|dagboka til Ole Christian Haug]], Even Haugs far, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert.  Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>
[[Even O. Haug|Even Haug]] (1877-1958) var bruker fra ca. 1916 til slutten av 1950-tallet. Takket være [[Even Haugs dagbok|dagbøkene]] til Even og faren [[Ole Christian Haug]] (1849-1934), er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert.  Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt [[første verdenskrig]]. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 25: Linje 25:


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb|Grav Hoff Haug.jpg|Den gamle Haug-grava på [[Hoff kirkegard]].|[[Inger-Marit Østby]]|2015}}
*{{folketelling|bf01038068004881|Haug|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01038068004881|Haug|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01052098004067|Haug|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
Linje 33: Linje 34:
*[[Norske Gardsbruk]] 1957 og 1999.
*[[Norske Gardsbruk]] 1957 og 1999.
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]
== Videre lesing ==
*Amundgård; Arne: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1999'', s. 187.
*[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-3%20s%C3%B8kbar%202020-01-15.pdf Gihle, Pål: «Haug i Østre Toten - En Gard med tradisjoner», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1990'', s. 180-182.] 


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Linje 38: Linje 44:
[[Kategori:Haug (Nordlia)| ]]
[[Kategori:Haug (Nordlia)| ]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 11. mar. 2020 kl. 13:33

Haug
Haugarkiv Haug 1894 husa.jpg
Haug i 1894
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 140
Bnr: 1

Haug (gnr. 140/1) er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune . Garden ligger like sør for Haugkrysset, som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres over Haug. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.

Even Haug (1877-1958) var bruker fra ca. 1916 til slutten av 1950-tallet. Takket være dagbøkene til Even og faren Ole Christian Haug (1849-1934), er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden Breili, der søstera Anna var gift.

Husmannsplasser

Kilder

Den gamle Haug-grava på Hoff kirkegard.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

Videre lesing