Haugli (Lillestrøm gnr. 10)
| Haugli | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1312 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 10 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Haugli (gårdsnummer 10) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Gårdsnavnet skrives Haughalid i 1312 i Diplomatarium Norvegicum, Haughalidh i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, Hoffliidt i 1578 og Haugli i 1666. Gården har fått navn etter stedet der den ligger: i lia ved en høyde, hauglia.
Fra gårdshistorien
I 1591 skrev Thrond Hoflid under hyllingsbrevet til kong Kristian IV.
Haugli ble oppført som halvgård i 1593. I bygnings- og kvegskatten 1629 som fullgård og leilendingsbruk.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 149-164.
Haugli hadde skog til gjerder og brensel i 1666, og brukeren hadde en liten humlehage.
I 1723 sådde brukeren to tønner blandkorn, 14 tønner havre og høstet 36 lass høy. Besetningen var fire hester, 20 storfe og 16 sauer.
Gården ble delt i vestre og østre i 1755. Vestre Haugli var selveiergård i 1802. Om våren ble deler av bruket oversvømt av Leira som renner på vestsida av gården. Elva Gjeksla renner over gården. I begge elvene ble det drevet fiske, særlig etter lake, gjedde, blåsprud og gjørs.
En mye brukt smie lå på Vestre Haugli på 1800-tallet.
Det lå en bekkekvern ved Jeksla, og den ble brukt til sammaling.
Vestre Hauglis areal var i 1932 135 mål innmark, 164 mål skog og beite og ett mål hage. Besetningen var tre hester, 12 kyr, 11 ungfe, seks griser og 30 fjørkre.
Østre Hauglis areal var i 1932 150 mål innmark og 150 mål skog. Besetningen var tre hester, 10 storfe, åtte ungfe, fem griser og 15 høner.
Husmannsplasser
Hauglibakken er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. Plassen lå under Vestre Haugli.
Gislerud ble skilt ut fra Østre Haugli, oppført i matrikkelen 1838. Ble også kalt Jekslerud og Gislerudødegården.
Nybrøtte er oppført med jord i folketellinga 1865.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.