Haugli (Lillestrøm gnr. 10)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Haugli (Skedsmo)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Haugli
Haugli, Selvbinder trukket av tre hester 1930.png
Først nevnt: 1312
Sted: Leirsund
Fylke: Akershus
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 10
Bnr: 1
Type: Matrikkelgard
Haugli, hesjing 1930
Foto: Ukjent fotograf/MiA

Haugli (gårdsnummer 10) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Navnet

Gårdsnavnet skrives Haughalid i 1312 i Diplomatarium Norvegicum, Haughalidh i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, Hoffliidt i 1578 og Haugli i 1666. Gården har fått navn etter stedet der den ligger: i lia ved en høyde, hauglia.

Fra gårdshistorien

I 1591 skrev Thrond Hoflid under hyllingsbrevet til kong Kristian IV.

Haugli ble oppført som halvgård i 1593. I bygnings- og kvegskatten 1629 som fullgård og leilendingsbruk.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 149-164.

Haugli hadde skog til gjerder og brensel i 1666, og brukeren hadde en liten humlehage.

I 1723 sådde brukeren to tønner blandkorn, 14 tønner havre og høstet 36 lass høy. Besetningen var fire hester, 20 storfe og 16 sauer.

Gården ble delt i vestre og østre i 1755. Vestre Haugli var selveiergård i 1802. Om våren ble deler av bruket oversvømt av Leira som renner på vestsida av gården. Elva Gjeksla renner over gården. I begge elvene ble det drevet fiske, særlig etter lake, gjedde, blåsprud og gjørs.

En mye brukt smie lå på Vestre Haugli på 1800-tallet.

Det lå en bekkekvern ved Jeksla, og den ble brukt til sammaling.

Vestre Hauglis areal var i 1932 135 mål innmark, 164 mål skog og beite og ett mål hage. Besetningen var tre hester, 12 kyr, 11 ungfe, seks griser og 30 fjørkre.

Østre Hauglis areal var i 1932 150 mål innmark og 150 mål skog. Besetningen var tre hester, 10 storfe, åtte ungfe, fem griser og 15 høner.

Husmannsplasser

Hauglibakken er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. Plassen lå under Vestre Haugli.

Gislerud ble skilt ut fra Østre Haugli, oppført i matrikkelen 1838. Ble også kalt Jekslerud og Gislerudødegården.

Nybrøtte er oppført med jord i folketellinga 1865.

Kilder og litteratur