Hausmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 54: Linje 54:
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Holstein]]

Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 06:11

Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er ei dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekta regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe von Pape, mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekta Hausmann går lenger tilbake, og var inngifta i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten er de deler av slekta som havna i Norge prioritert.

  • Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se Burenius) og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
    • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg, evt. død av skadene den 25. s.m.?), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «[navnet kursivert:] Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, dtr. av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel); gift 2. gang med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift 1691 Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna Hannemann). (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen „auf Nienhof im Brunottenkoog“, som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik Brahe til Hvedholm og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (Lobetantz), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann.
      • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim Giese (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren under «Litteratur» nedenfor til Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas Rosing (1665–1723), se slekta Rosing for etterslekt.
      • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og Woldemar Løvendal) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1606-).
      • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn Stockfleth (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe Munthe), se slekta Stockfleth.
    • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av Michael Gude [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. R.] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich Reimers, forvalter av Lindewitt og Hoxbro [hvis mor var Wiebcke/Wibecke Pflueg] og Anna Hannemann). Henrich Reimers kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN[1] ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann A. i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), dtr. av Hans Z., fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalter på Övelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter Anna Catharina v. Felden [+ 1673] ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se Scheel)! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. S. og Marg. Grave: se atter Scheel (Lemming-genealogi); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
      • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
        • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.
    • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), dtr. av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred[2], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662), men hun, Marg. Wittemake, døde før bryllupet. Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HELVIG) SPEND, datter av mag. Christen Nielsen Spend (+ 1679) (se Hans Mortensen Wesling), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller. For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - og Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)[3], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christine av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von Kämpfen»[4] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. K. og Martha v. Minkwitz. NB 1: Se Burenius: Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna Rheder ble gift med Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt). NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard G. (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich P. (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet von Rosenschild i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder, (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes R. (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar Dorn. NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror Nic. Papke (1570-1629) var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, dtr. av hertug Ulrichs sekr. Georg H. samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius!
      • Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
      • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård) ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
      • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard von Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen S. (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor. - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin S. (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-) ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus, Joachim Scheel.
      • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. L. født 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. L. til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1639-etter 1681), dtr. av Hans v. A. (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald.
      • Av II: Godske Hans von Brüggemann, født på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: se nedenfor.
    • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tønsberg.
      • Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667-1718).
        • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.
      • Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichow (1688-1745) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 3. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe).
      • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig Spend - se ovenfor - og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728).
        • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68).
          • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow til Wedendorf (1740-1815).
            • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
        • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
        • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin[5] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong Christian VIs siste regjeringsår (1699-1746).
        • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
          • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von L. til Blumendorf (1722 Cham-halshugget 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase opprinnelig ble tilegnet, og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840)[6], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. W. og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius!
        • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob v. Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm.
      • Helene Margrethe Hausmann (1687–1764), gift med oberst Christian Ulrich von Storm ( + 1727), sønn av Arved Christian Storm.
      • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant, hvis generaladjutantløytnant han ble i 1696, og som 1706-1711 bisto Gyldenløves enke, fru Dorothea Krag, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekta Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
      • Antoinette Juliane v. Hausmann (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. V. til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. M. ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av Mecklenburg (1590-1636), fra 1611 regjerende hertug.
        • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under artikkelen Burenius!) ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
      • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754).
      • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), dtr. av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekta Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel og Krag og A. Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[7]

Litteratur

  • Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
  • Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt» i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
  • H.J. Huitfeldt-Kaas: „Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler“, i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius)!
  • Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
  • Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 233: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n) (bortsett fra Gieses navn er alle navnene kursivert): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl. Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von Schönbach 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias B. og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels svigerfar.