Hausmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (259 revisjoner er importert)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gamle Glemmen kirke prekestol 03.JPG|Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.|Chris Nyborg|2016}}
{{thumb|Gamle Glemmen kirke prekestol 03.JPG|Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i [[Gamle Glemmen kirke]].|Chris Nyborg|2016}}
'''[[Hausmann]]''' er ei dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekta regnes amtmann i Segeberg i [[Holstein]] Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Slekta Hausmann går lenger tilbake, og var inngifta i flere tyske adelsslekter.
'''[[Hausmann]]''' er ei dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekta regnes amtmann i Segeberg i [[Holstein]] Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Slekta Hausmann går lenger tilbake, og var inngifta i flere tyske adelsslekter.


I [[Oslo]] er [[Hausmanns gate]] og [[Hausmanns bru]] i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter [[Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand Hausmann]] (1693–1757).
I [[Oslo]] er [[Hausmanns gate]] og [[Hausmanns bru]] i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter [[Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand Hausmann]] (1693–1757).
I denne artikkelen finner du en enkel oversikt over medlemmer av slekta. Du finner mer bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff i artikkelen [[Hausmann (utdypende artikkel)]].


==Kjente medlemmer av slekta==
==Kjente medlemmer av slekta==
Linje 8: Linje 10:
I denne oversikten er de deler av slekta som havna i Norge prioritert.
I denne oversikten er de deler av slekta som havna i Norge prioritert.


* Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i [[Holstein]]. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se [[Burenius]]) og derved stefar til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].
* Daniel Hausmann (+ 1670), amtmann i Segeberg i [[Holstein]].
** Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg, evt. død av skadene den 25. s.m.?), rittmester og tollinspektør (1680) i [[Ribe]]. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin ([[Novocken]]/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), dtr. av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN, «[navnet kursivert:] Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se nedenfor under «Litteratur»: Thomle:1920, 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se [[Burenius]]!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, dtr. av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som  var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim [[Giese]] (1631-1694 Kiel); gift 2. gang med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift 1691 Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter (+ 1688 Ribe); ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude (ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn), dtr. av Michael [[Gude]] (1626-96) og Anna [[Reimers]] (Reimarin) (1640-1711) (mor: Anna [[Hannemann]]). (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen „auf Nienhof im Brunottenkoog“, som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm, ble i 1737 gift med Susanne [[Brahe]] til Østrupgård [1700-60], Odense klosters patronesse, datter av Henrik Brahe til Hvedholm og Henrikke Sophie [[Bille]] og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (Lobetantz), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann.  
** Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-1689), rittmester og tollinspektør (1680) i [[Ribe]].
*** [[Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722)|Margrethe Sophie Hausmann]] (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim [[Giese]] (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren under «Litteratur» nedenfor til Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost [[Thomas Rosing (1665–1723)|Thomas Rosing]] (1665–1723), se slekta [[Rosing]] for etterslekt.  
*** [[Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722)|Margrethe Sophie Hausmann]] (1675–1722).
*** Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre [?], baronene Carl og [[Woldemar Løvendal]]) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner, sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av [[Frederik Grüner (d. 1674)]] og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter  [[Garmann]] (Haderslev ca. 1606-).  
*** Anna Hedwig Hausmann (1676-1736).  
*** [[Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714)|Ulrikke Antonette Hausmann]] (1682–1714). Gift med [[Jakob Kristofferssøn Stockfleth (d. 1717)|Jakob Kristofferssøn Stockfleth]] (1673-1717), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe [[Munthe]]), se slekta [[Stockfleth]].
*** [[Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714)|Ulrikke Antonette Hausmann]] (1682–1714). Gift med sokneprest [[Jakob Kristofferssøn Stockfleth (d. 1717)|Jakob Kristofferssøn Stockfleth]] (1673-1717).
** Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen [[Compoteller]]; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], dtr. av [[Michael Gude]] [1626 Rendsburg- bgr. sst. 18. juni 1696], hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. R.] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], dtr. av Henrich [[Reimers]], forvalter av Lindewitt og Hoxbro [hvis mor var Wiebcke/Wibecke [[Pflueg]]] og Anna [[Hannemann]]). Henrich Reimers kan ha vært en svoger av Heinrich [[Scheel]], noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN<ref>http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf</ref> ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm [[Arrien]] (født i Krempe som sønn av Johann A. i Krempe), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie [[Zachow]] (1620-1681), dtr. av Hans Z., fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann  Cay von Ahlefeldts godsforvalter på [[Övelgönne]], dr. [[Ernst von Felden]]/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter Anna Catharina v. Felden [+ 1673] ble gift i 1660 på Övelgönne med [[Heinrich v. Stöcken]] til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se [[Scheel]])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. Felden to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), dtr. av Christian v. S. og Marg. Grave: se atter [[Scheel]] (Lemming-genealogi); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen [[von Suhm]], hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
** Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682).
*** Anne Cathrine (Katharina) [[Compoteller]] (+ 1701) ~ ca. 1680 [[Jens Toller Rosenheim]] (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin) (~ ca. 1666 Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
** Gisella Hausmann (ca. 1649-1672).
*** Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ [[Hannibal de Stockfleth (1649–1721)]] (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704]).
** [[Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718)|Caspar Hermann von Hausmann]] (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift med [[Karen Toller]].
**** Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor.  
** Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med [[Nicolaus Brügmann til Ulriksholm]] og Østergård (1632–1682), som hadde vært forlovet med Margarethe  Wittemake (1647-1665), dtr. av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred<ref>https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder</ref>, generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662), men hun, Marg. Wittemake, døde før bryllupet. Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HELVIG) SPEND, datter av mag. [[Christen Nielsen Spend]] (+ 1679) (se [[Hans Mortensen Wesling]]), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller. For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - og Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles Jacob:)<ref>http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978</ref>, kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald (adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christine av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «[[Johann Reichwald von Kämpfen]]»<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen</ref> med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9.  juli 1701), datter av Adam v. K. og Martha v. Minkwitz. NB 1: Se [[Burenius]]: Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved Hamburg, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna Rheder ble gift med  Mich. Wittmack, borgermester i Glückstadt). NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von [[Wasmer]] (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt), adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.), ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), dtr. av Marquard G. (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), dtr. av Jacob Hinrich P. (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf, adlet [[von Rosenschild]] i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia [[Rheder]], (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina [[Rheder]] (1663 Wilster-1740), dtr. av adv. i Wilster, Johannes R. (1629 W.-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha [[Dorn]] (1638 Wilster-76), dtr. av Reimar Dorn. NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror Nic. Papke (1570-1629) var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, dtr. av hertug Ulrichs sekr. Georg H. samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se [[Burenius]]!
*** Av I: Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster!).
*** Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård) ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor.
*** Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard [[von Suhm]] (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen S. (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea [[von Felden]] (1648-1711): se ovenfor. - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin S. (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-) ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann [[Langemach]] ~ 2° i 1623 med Anna [[Wessling]] (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus, Joachim [[Scheel]].
*** Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. L. født 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. L. til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1639-etter 1681), dtr. av Hans v. A. (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald.
*** Av II: Godske Hans von Brüggemann, født på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: se nedenfor.  
** [[Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718)|Caspar Hermann von Hausmann]] (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med [[Karen Toller]] (1662 Tønsberg-1742 Cha.), dtr. av [[Niels Toller den yngre|Niels Toller d.y.]] og [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]].  
*** Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667-1718).  
*** Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667-1718).  
**** Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.  
**** [[Ulrik Frederik de Cicignon]] ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor.  
*** [[Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732)|Christian Ulrich von Hausmann]] (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichow (1688-1745) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 3. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe).  
*** [[Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732)|Christian Ulrich von Hausmann]] (1684–1732), oberst. Gift [[Sophia Ulrica von Reichow (1688–1745)|Sophia Ulrica von Reichow]] (1688-1745).
*** [[Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717)|Margrethe Wilhelmine v. Hausmann]] (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant [[Godske Hans von Brüggemann (1677–1736)|Godske Hans von Brüggemann]] til Ulriksholm og Østergård (1677-1736), hvis mor var Hedevig Spend - se ovenfor - og som  i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter [[Krag]] (5. des. 1701-1728).
*** [[Margrethe Wilhelmine von Hausmann (1686-1717)|Margrethe Wilhelmine v. Hausmann]] (1686-1717). Gift med oberstløytnant [[Godske Hans von Brüggemann (1677–1736)|Godske Hans von Brüggemann]].
**** Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68).
*** [[Helene Margrethe Hausmann (1687–1764)|Helene Margrethe Hausmann]] (1687–1764), gift med oberst [[Christian Ulrich von Storm (d. 1727)|Christian Ulrich von Storm]], se slekta [[Storm (slekt)|Storm]].  
***** Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow til Wedendorf (1740-1815).
*** [[Ulrica Augusta von Hausmann (1688–1759)|Ulrica Augusta von Hausmann]] (1688e-1759). Gift med [[Caspar Gottlob von Moltke (1668–1728)|Caspar Gottlob von Moltke]], se slekta [[Moltke]].
****** Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
*** [[Antoinette Juliane von Hausmann (f. ca. 1690)|Antoinette Juliane v. Hausmann]] (1689-1719).
**** Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
*** [[Cathrine Ernestine von Hausmann (1692–1760)|Cathrine Ernestine v. Hausmann]] (1692–1760), gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]].  
**** Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von [[Moltke]] 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792), Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos [[Frederik V]], som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)</ref> (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong [[Christian VI]]s siste regjeringsår (1699-1746).
*** [[Fredrik Ferdinand von Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand v. Hausmann]] (1693–1757), generalløytnant. Gift med [[Hedevig Cathrine Werenskiold (1702–1749)|Hedevig Cathrine Werenskiold]].
**** Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner til nedennevnte [[Hans Jacob Scheel]]. Sønn av ovennevnte [[Frederik Christopher Cicignon]] og Karen Hausmann.
***** Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse [[Luckner]], dtr. av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von L. til Blumendorf (1722 Cham-halshugget 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase opprinnelig ble tilegnet,  og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad [[von Wedderkop]] (1765-1840)<ref>https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)</ref>, sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. W. og Margaretha Elisabeth v. [[Pincier]]: se [[Burenius]]!
**** Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob v. [[Scheel]] 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm.  
*** [[Helene Margrethe Hausmann (1687–1764)|Helene Margrethe Hausmann]] (1687–1764), gift med oberst [[Christian Ulrich von Storm]] ( + 1727), sønn av [[Arved Christian Storm]].  
*** Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant, hvis generaladjutantløytnant han ble i 1696, og som 1706-1711 bisto Gyldenløves enke, fru Dorothea [[Krag]], ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekta [[Moltke]]. Se også [[Caspar Gottlieb Moltke]] (sic; han het Gottlob)!
*** [[Antoinette Juliane v. Hausmann (f. ca. 1690)|Antoinette Juliane v. Hausmann]] (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg  til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, dtr. av Adam Heinrich v. V. til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. M. ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av [[Johann Albrecht II av Mecklenburg (1590-1636)]], fra 1611 regjerende hertug.
**** Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror Ulrich Friedrich [[von Heinen]] (1695-1761 Ulriksholm) (se v. Heinen-genealogi under artikkelen [[Burenius]]!) ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).  
*** [[Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760)|Cathrine Ernestine v. Hausmann]] (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]] (Witth) (1683-1754).  
*** [[Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757)|Fredrik Ferdinand v. Hausmann]] (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), dtr. av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til [[Hafslund]], og Elisabeth de Tonsberg: se slekta [[Werenskiold]]. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig [[Huitfeldt]] til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke  i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark (~ 1752 [[Frederik V]] [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se [[Scheel]] og [[Krag]] og A. Scheels artikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»<ref>https://galleriluscus.axelscheel.net</ref>


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 49: Linje 34:
* Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også [[Burenius]])!
* Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også [[Burenius]])!
* Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.  
* Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.  
* Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 233: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n) (bortsett fra Gieses navn er alle navnene kursivert): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til  sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus [[Brygman]] hendis Fasters Mand,  och Mag. Joachimus [[Giese]] Past: til Kolden Kirche, Margrethe [[Papen]] min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl. Marci [[Hahnen]] fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske, och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim Giese (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome [[Moldenit]]. Broren Frederik Gise til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth [[von Schönbach]] (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, [[Johan Christoph von Schönbach]] 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) og Susanne Elis. [[Lange]] (1621 Groningen-73 Kiel), dtr. av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644), prof., rektor univ. Groningen, og Marie Elis. Brochusen (mor til 7 barn). Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard [[Burchardi]] (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias B. og Anna [[Langemach]], hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans [[Folckersahm]], Joachim [[Scheel]]s svigerfar.  
* Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237.


[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]

Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 15:31

Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er ei dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekta regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe von Pape, mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekta Hausmann går lenger tilbake, og var inngifta i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

I denne artikkelen finner du en enkel oversikt over medlemmer av slekta. Du finner mer bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff i artikkelen Hausmann (utdypende artikkel).

Kjente medlemmer av slekta

I denne oversikten er de deler av slekta som havna i Norge prioritert.

Litteratur

  • Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.
  • Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt» i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).
  • H.J. Huitfeldt-Kaas: „Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler“, i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.
  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius)!
  • Th. Thaulow: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.
  • Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237.