Bruker:Axel Scheel/Hausmann (utdypende artikkel)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Hausmann (utdypende artikkel)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Til venstre Hausmanns slektsvåpen, på prekestolen i Gamle Glemmen kirke.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Hausmann er en dansk-norsk slekt med tysk opphav. Som stamfar til den dansk-norske slekt regnes amtmann i Segeberg i Holstein Daniel Hausmann. Omkring 1644 ble han gift med Margrethe (von) Pape[1], mor til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Slekten Hausmann går lenger tilbake, og var inngiftet i flere tyske adelsslekter.

I Oslo er Hausmanns gate og Hausmanns bru i forlengelse av denne oppkalt etter legatstifter Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757).

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Hausmann. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Hausmann.

Kjente medlemmer av slekten

I denne oversikt er de deler av slekten som havnet i Norge prioritert. - Nøkkelslekter for å forstå den følgende genealogi Hausmann/Brüggemann er slektene Vogt/Gude/Sibbern: Michael Gude (ca. 1496 Rendsburg-1554/57) hadde i ekteskap med Sile (= Silia = Caecilie) NN (+ 1596 Rendsburg) bl.a. sønnene Peter og Claus Gude. Peter GUDE ble i ekteskap med Tebba Stolteley oldefar til Michael Gude ~ 1660 Anna Reimers, hvis datter Cath. Maria Gude ble gift i 1684 med Mathias Lobedantz, enkemann etter Sophie Amalie HAUSMANN; men han hadde også en datter, Silla Gude, som ble gift 1. gang med Hans Hagge og 2. gang med Johann VOGT. Med sistnevnte hadde hun 2 døtre: 1) Margaretha Vogt ~ 1646 Frantz Heinrich von der Lieth, amtsskriver i Husum, hvis datter Drude v. der Lieth ble gift med Peter Eberhard (Eskil) BRÜGGEMANN (1610 Glückstadt-68), hvis sønn Nicolaus Brügmann[2] ble gift 1. gang med Gisella HAUSMANN og 2. gang med Hedvig SPEND. Og 2) Anna Vogt (+ 1634), som be gift i 1632 med Gabriel GUDE (begr. i Rendsburg 8. nov. 1635). Og Gabriel GUDES foreldre var Anna Sibbern og Claus Gude, sønn av ovennevnte Claus GUDE (Peter GUDES bror) i et første ekteskap med Abel Lensche, enke etter Claus Grimmenstein. Claus Gude og Anna Sibbern hadde også to døtre, Cath. Gude ~ 1° i 1630 med landkansler Heinrich v. HATTEN og Abigail (Abel) Gude ~ i 1626 med Henrich v. STÖCKEN. (Med sin 2. hustru Elis. REICHE fikk landkansleren en datter, Anne Christine v. Hatten [1637-85], som ble gift 1. gang med Friedrich v. Lente til Sarlhusen[3] [hvis dattersønn Joh. Ch. Friedrich v. Stöcken, kommandant i Fladstrand, ble gift med Maren Lemming[4]: se HENSKY/LEMMING/LERCHE/SCHEEL-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen] og 2. gang med oberstløytnant Johan Daniel de Richelieu, men som også fikk en sønn i et utenomekteskapelig forhold til Hannibal Povlsen adlet v. Løwenschild [1648-91] [~ Barbara Eleonore v. Kalckstein {+ 1686}[5], enke etter Christian {Carsten} von Kleist[6] - se s. 98: «I. b. Linien Tychow. / Af denne Linie har en Gren i henimod halvandet Hundred-aar blomstret i Danmark. Den nedstammer fra brandenborgsk Oberst Christian v. Kleist til Gr. Tychow, af hvilket Gods han arvede en Part efter sin Fader og fik en anden med sin 1. Hu­stru Hedvig Maria v. Kleist, Datter af Georg til Gr. Tychow og Christina v. Woyten. Hans 2. Hustru, med hvem han fik Oegeln med flere Godser i Nedre-Lausitz, var Barbara Eleonore v. Kalckstein, † 1686, gift 2. Gang med den norsk fødte Æventyrer Hannibal Poulsen (1688 Rigsgreve) v. Løwenschild. Chr. v. K. døde 1679 og 1/6 s. A. skiftede hans 4 Sønner af 1. Ægteskab de pommerske Godser imellem sig; desuden var der 1 Datter af 1ste, samt 1 Søn og 1 Datter af 2det Ægteskab. Hans Descendens er følgende» osv.], som var en sønn av Nicolaus Paulsen, lagmann i Trondheim fra 1653-58, og Else Pedersdatter, som var en datter av Peder Alfsen (d. 1663), lagmann i Trondheim 1632-53, og Anne Jacobsdatter Wolf [ca. 1590-], datter av Jacob Jacobsen Wolf, rektor ved Den lærde skole i Oslo 1574-94, og Anna Jensdatter (1566-1600), datter av superintendent (biskop) i Oslo fra 1580 til sin død, Jens Nilssøn [1538 Oslo-1600] og [~ 16. jan. 1564 i Oslo] bispedatteren av Oslo Magdalena Frantsdatter Berg [1546-83], hvis SØSTER, Gidse Frantsdatter Berg, ca. 1555 ble gift med presten Rasmus Hjort [født ca. 1525; + 17. april 1604], prost, hvis yngre sønn, Christoffer Hjort [1561-1616 Danzig] [se norsk Wikipedia «Hjort (slekt)»[7]], var prest - og kryptokatolikk, men hvis eldre sønn, Jacob Rasmussen Hjort [ca. 1559 Oslo-Furnes, Vang, Hedmark] i ekteskap med NN ble far til Bente Jacobsdatter Hiort [1621 Furnes, Vang, Hedmark-1691 Nes, Akershus], som ble gift med Samuel Poulsen T[h]rane [1617 Nes, Akershus—1677 Nes, Romerike] [se norsk Wikipedia «Thrane»[8]], sogneprest til Nes på «Romerige», hvis datter, Elisabet Samuelsdatter T(h)rane [23. juni 1650 Vang, Hedmark-1. nov. 1713 på gården Bang ved Cha.], ble gift med skipsreder og skogeier, generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720); og hvis yngre datter, Anna Catharina Samuelsdatter T[h]rane [1652 Vang-1712], ble gift med Jacob v. Bülow til Aker og Disen [altså til Åker (Hamar) og D.] [1636-87] [se mere om familien v. BÜLOW av Wedendorf[9] i litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645!], hvis mor var Anne Beck! Og kanskje særlig interessant med hensyn til norsk adelsgenealogi er dette, at Samuel TRANES mor, Eline Sven[d]sdatter [Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike], var en datter av Svein/Svend Nilsson [ca. 1540-93 Oslo] og Anne Pedersdatter Kalips [ca. 1545-ca. 1641 Oslo][10], som ble gift 2. gang med superintendent i Oslo og Hamar 1601-07 Anders Bentsson eller Anders Bentssøn Dall [ca. 1550 Danmark-18. april 1607], og som var en datter av Peder Herlogsson [1496 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg], lagmann i Oslo [som i sitt 2. ekteskap med Gyrid Olavsdatter Holter ble far til Norges rikes kansler Oluf Kalips[11]], og 1. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiold [Måneskiöld] [ikke nevnt i Danmarks Adels Aarbogs foreldede og nettopp mangelfulle stamtavle «Måneskiold» av 1903 [men dessverre bare med én rettelse/tilføyelse siden da - altså i løpet av 120 år[12]], men se fx. norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Måneskiold»[13]], datter av Knud JUDE MÅNESKIOLD [ca. 1500 Orresholm, Norge-1567 Arlösa, Enslöv, Halland], landsdommer, og Anne Pedersdatter Romel [1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn] og dermed en helsøster av ingen andre, enn Sigrid Pedersdatter, som ble gift med Alf NN, hvis sønn var nettopp ovennevnte Peder ALFSEN, lagmann i Trondheim, som ble gift med Anne Jacobsdatter Wolf!!) Og disse søstres bror var altså Gabriel GUDE, men også dennes yngre bror Johannes Gude, som i 40 år var kgl. herredsskriver og konsistorialsekretær i Meldorf. Med sin 1. hustru Anna Beckmann - datter av Lütje BECKMANN og Marg. Woolten - ble Johannes GUDE far til bl.a. Christian Gude ~ i 1682 med Cath. Magd. v. SUHM, hvis bror Burchard v. Suhm ble gift i 1689 med Gesilla v. BRÜGGEMANN! •••#NB: Trelasthandler Paul Lachmann Vogt (1721 Cha.-61 sst.)[14] ble gift med Karen Holter (1725-82), som 2. gang ble gift med generalltn. Carl Wilster (1698 Glückstadt-1776 Cha.), som sammen med sin bror, generalmajor Johan Jacob Wilster (1689-1769 Chemnitz), ble adlet de Wilster i 1755. Generalmajor WILSTER var i 1738 blitt gift med Eva Eleonore von Kyaw (1702-48), enke etter generalmajor og kommandant i Neustadt-Dresden, livlenderen Gustav Fitzner, og datter av Adam Joachim v. KYAW til Oberstrahwalde og Schorbus, domherre i høystiftet Meißen, og 2. hustru Anna Elisabeth von Nostitz. Domherren var en helbror av den kursaksiske generalløytnant Friedrich Wilhelm II friherre v. Kyaw, som på grunn av sine vittigheter kom til å stå August II «Den sterke» av Polen[15] nær, og nettopp hos denne konges gemalinne, dronning Christiane Eberhardine (født) Markgräfin von Brandenburg-Bayreuth (1693–1727)[16] (hvis mor var Sophie Luise av Württemberg[17]), hadde Eva Eleonore v. Kyaw vært hoffdame. Og August, også kurfyrste av Sachsen, var en sønn av Johann Georg III av Sachsen og Anna Sophie prinsesse av Danmark (1647 Flensburg-1717 Lichtenburg slott)[18]), Frederik IIIs datter. - De to brødre v. KYAWS faster var Susanna von Kyaw, som ble gift med den nedenfor nevnte Johann Reichwald von Kämpfen. Adam Joachim v. KYAW hadde også en halvbror, Christian Heinrich friherre v. Kyaw (1676-1734), som var kursaksisk geheimeråd og komtur i Den tyske Orden. Se mere om slekten v. Kyaw i litteraturlisten til artikkelen Vogt under Danmarks Adels Aarbog:1928. Men jfr. også artikkelen Lasson, selve stamtavlen, under «Christian Lassen (1693-1766)», toller i Drammen, som den 4. januar 1725 i Kristiansand ble gift med en viss Alhed Inger von Kampen - eller KIEMPHER (1695-1766), som ektemannen selv skrev hennes navn! Denne note er tilknyttet denne fru LASSEN: Ektemannen «Christian Lassen omtaler henne som Alhed Inger Kiempher: En mulig identifikasjon av denne A.I. Kiempher finnes under «Vis historikk» her ovenfor (nesten øverst oppe - til venstre for søkefeltet [i Lasson-artikkelen]), dvs. revisjonshistorikken for «Lasson», versjon av 5. nov. 2018 kl. 07:13 ved Axel Scheel.» Denne versjon kan straks sees hér under VERSJON av 5. NOV. 2018 «Lasson»[19]! - Ovennevnte Sophie Luise av WÜRTTEMBERG hadde forøvrig én sønn, den operagale Georg Wilhelm 1712-26 Markgraf v. Brandenburg-Bayreuth (1678-1726)[20], som ble den siste hersker av denne gren av huset HOHENZOLLERN. Han ble i 1699 gift med prinsesse Sophia av Sachsen-Weißenfels (1684-1752), som som enke giftet seg i 1734 - 50 år gammel - med den mye yngre, formuende høygradsfrimurer og venn av kong Fr. II av Preußen[21], Albert Joseph Reichsgraf von Hoditz und Wolframitz (1706-78 Potsdam)[22]! Også prøysserkongen var jo frimurer; - som det opplyses om i den tyske Wikipedia-artikkel om ham, videreførte han sitt «frimureriske arbeid» i slottet Charlottenburg etter tronbestigelsen. «Seine Hofloge blieb jedoch den adeligen Mitgliedern vorbehalten. Nach dem Tod der Gründungsmitglieder Keyserlingk und Jordan[23] im Jahr 1745 verlor Friedrich das Interesse an seiner Hofloge, blieb aber den Idealen des Freimaurertums verbunden.» Om kronprinsens - den senere kong Fr. II’s - fortrolige ungdomsvenn Dietrich I «Caesarion» von Keyserlingk[24] og også mere om Fr. II «der Große» selv: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB! (Ja, se også det 5. NB dér - om KEYSERLINGKS datter, som ble gift med Johann Fredrich IX v. Alvensleben og Georg Ludwig v. Edelsheim!) Bemerk dessuten ovennevnte Barbara Eleonore v. Kalckstein, «† 1686, gift 2. Gang med den norsk fødte Æventyrer Hannibal Poulsen (1688 Rigsgreve) v. Løwenschild»: Hennes nære slektning - en BRORSØNN - var nemlig Christoph Wilhelm v. Kalckstein (17. okt. 1682 Ottau, Landkreis Marienwerder-1759 Berlin)[25], hvis mor var Marie Agnes von Lewaldt[26] av huset Ottlau (mor: Louisa Charlotta v. PODEWILS[27] av huset Pencken!), og som selv ble en prøysissisk generalfeltmarskalk samt var gift med Christophera Erna Lukretia Brandt v. Lindau (1700-28)[28]. Han ble dessuten - under begynnelsen av sin militære karriere - av Friedrich Wilhelm I av Prøyssen (1688 Cölln-1740 Potsdam), 1713 konge i Prøyssen, i 1718 gjort til «Erzieher» (lærer, oppdrager) for den da seksårige kronprins Friedrich (II av Prøyssen), og denne senere konge kalt «der Große», forble sin tidligere lærer takknemlig: Se derfor også tysk Wikipedia om denne C.W. von Kalckstein[29]! Og en søster av Barbara Eleonora v. KALCKSTEIN, var Marianna v. Schönaich (ikke oppført i NF). Se endelig tysk Wikipedia «Kalckstein (Adelsgeschlecht)»[30].

  • Daniel Hausmann (+ 1670) (mor: Gesche Schulte), amtmann i Segeberg i Holstein. Gift med Margrethe (von) Pape baronesse Løvendal (ca. 1620 Itzehoe-84) (se dansk Wikipedia «Margrethe Pape»[31] samt Burenius (utdypende artikkel)) - og derved stefar til Ulrik Fredrik Gyldenløve! Dette navnet DANIEL kan forklares som et oppkall, da nemlig den kjente statsmann og 1544-91 borgermester i Bremen, Daniel v. Büren der Jüngere (22. juni 1512 Bremen-10. juli 1593 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Wikpedia:2023, tysk artikkel om ham; han hadde studert i Wittenberg under Luther og Melanchton, men selv ble han en tilhenger av en kalvinistisk, reformert bekjennelse), og han ble gift 2. gang med Adelheid v. Helvessen, datter av Johannes v. HELVESSEN, rådsherre i Stade, etter først å ha vært gift med Beke v. Borken, hvis sønn, Daniel v. Büren (+ 1608), i ekteskap med Gretje Schnedermann ble far til Beke v. Büren, som ble gift med Heinr. HUSMANN (+ 1606), hvis sønnesønn var Marg. Papes ektemann Daniel Hausmann!
    • Friedrich (eller Fr. Johan) Hausmann (ca. 1649-dødelig såret den 19. april 1689 i brann under operaforestilling på gamle Sophie Amalienborg og død av skadene den 25. s.m.), rittmester og tollinspektør (1680) i Ribe. Gift 1. gang med Anna Margrethe Novachin (Novocken/Nofocken) (+ 1689 Kbh. under Operabrannen), datter av NN Novocken (Nofocken) og Margrete NN: «Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske» (se litteraturlisten her nedenfor under Thomle:1920, s. 223), hvilket skulle innebære, at Margrethe NN i sitt ANDRE ekteskap med Markus Hane (ant. en sønn av Balthasar Hane og Anna MARCUSDATTER Lüschow: se Burenius (utdypende artikkel)!) høyst sannsynlig var mor til den Elisabeth Hane, datter av Marcus (!) Hane, rådsherre i Rostock (!), som var gift med nedennevnte fadder (!), mag. Joachim Giese (1631-1694 Kiel)[32]; gift 2. gang i 1688 med Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gl.) (gift i 1691 med Jens Christensen Hein [1648 Heden på Fyn-1708 Farup sogn], som ~ 1° Sidsel Andersdatter [+ 1688 Ribe]; ~ 3° ca. 1694 med Dorothea Cathrina Hedwig Gude [ca. 1664–barselseng 1698 Lundgård i Farup sogn], datter av Michael Gude (1626-96) og Anna Reimers (Reimarin) [1640-1711] [mor: Anna Hannemann]: se s. 9 i Georg Swart/Jens Kirchhoff: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»[33])! (Jens Christensens sønn med Anna Kath. Lund [forøvrig ~ 1° i 1676 med Hein Sönnichsen »auf Nienhof im Brunottenkoog», som døde barnløs i 1686], Friedrich Jensen Hein til Steensgård og Grubbesholm[34] , ble i 1737 gift med Susanne Brahe til Østrupgård [1700-60][35], Odense klosters patronesse, datter av Henrik BRAHE til Hvedholm og Henrikke Sophie Bille og søster av Preben Brahe, som i 1786 døde som siste mann av sin slekt i Danmark.) •••#NB: Dor. Cathrina Hedwig Gude var altså en søster av nedennevnte Catharina Maria Gude (+ 1699 i Flensburg), som i 1684 ble gift med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-1698 sst.), enkemann etter Sophie Amalie Hausmann og sønn av Hans LOBEDANTZ, amtsforv. i Flensburg, og Anna Zimmermann.
      • Margrethe Sophie Hausmann (1675–1722), ved hvis dåp bl.a. mag. og 1657 sogneprest til Kaltenkirchen, Joachim Giese (1631 Husum-1694 Kiel) (~ 1658 Elis. Hane, dåpsbarnets antagelige kusine), sto fadder (se kommentaren i litteraturlisten nedenfor under Thomle:1920), kom i huset til Ul. Fr. Gyldenløve og dennes hustru, comtessen av Aldenburg, hvor Fr. Grüner traff sin senere hustru, Marg. Sophies søster. Gift med prost Thomas Rosing (1665– 30. sept. 1722) (~ 2° Maren Hedemark): se slekten Rosing for etterslekt.
      • Anna Hedwig Hausmann (1676 Segeberg-1736), som i sitt 8. år ble sendt til Hamburg for å oppdras hos Sophie Urne (! som med Gyldenløve i 1660 var blitt mor til de to tvillingbrødre, baronene Carl og Woldemar Løvendal) og fra sitt 15. år videresendt til Ul. Fr. Gyldenløves hoff inntil den 4. juli 1695, da hun ble forlovet med Friederich Grüner (se Grüner (slekt)), sogneprest til Waage menighet i Gudbrandsdalen og gift i 1696 med ham - nå forflyttet som sogneprest til Hedrum i grevskapet Laurvig - på Gyldenløves residens i Laurvig, sønn av Frederik Grüner (d. 1674) og Margrethe Boyesen Schøyendal, hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann (Haderslev ca. 1606-). Presten Fr. GRÜNER ble gift 2. gang med Sophia Charlotte Arctander, hvis mor var Dorothea Sofie Henriksdatter von Møinichen: se ganske tidlig på denne omfattende danske nettside «Mønnike»[36]!
      • Ulrikke Antonette Hausmann (1682–1714). Gift med Jakob Kristofferssøn (Christophersen) Stockfleth (1673-1717)[37] (og se slekten Stockfleth), 1699-1708 sogneprest til Tjølling, senere til Sandeherred i Jarlsberg og Laurvig amt (~ 2° Berthe [Birgithe] Ottesdatter Munthe [ca. 1694 på gården Ouden i Froen i Gudbrandsdalen-1758 Kbh.), datter av Otto CHRISTOPHERSEN MUNTHE (1659 Luster-1733 Fron) (en sønn av Christopher d.e. Morgenstierne [1619-79] og Birgitte Ludvigsdatter Munthe [1634 Borreby i Skåne-1708] og ~ 1. gang med Martha Eggertsdatter Stockfleth [1665 Oslo-1733 Fron]!), sogneprest til Froen, og 2. hustru Elen Cathrine Bredesdatter Hammer (1669 Sør-Fron-1736 Nord-Fron), datter av Brede LARSSØN HAMMER (ca. 1632 Kbh.-96 Nord-Fron)[38], sogneprest til Fron (og Maren Povelsdatter Friis), en sønn av Lars ANDERSEN HAMMER og Else Andersdatter Plade (Plate) og altså en bror av Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 1679 Kbh.), enke etter myntmester Peter Grüner d.e. (1584 Blumenstein-1650 Oslo) (~ 1° Lene Marie Pedersdatter [1595 Danmark-før 1631 Kbh.], hvis sønn, Fredrik Petersen Grüner til Nedre Foss [1628 Kbh.-74 Cha.][39], altså ble gift med ovennevnte Margrethe Frederiksdatter Boyesen Schøyendal, hvis sønn, Peter Grüner (1656-1695), som også ble myntmester i Cha. - og postmester sst., ble gift med Sophie Amalie Mechlenburg [o. 1660-99], datter av bergråd og assistensråd Wilhelm Mechlenburg (1615-1677) og Isabella de Brier (1619 Belgia-76), enke etter Don Julian de Place, med hvem hun fikk sønnen Eduard Francois de Place (1600-1687), generalveimester; ~ 2° Maren Didriksdatter Bartskjær [1610 Kbh.-okt. 1644 Oslo], datter av Didrik JOHANSEN BARTSKIER og Magdalene Helmersdatter Rhode[40]! Se flere av disse personer omtalt i forbindelse med Stattholdergården/ Rådhusgaten 11 i artikkelen (både hovedtekst og i litteraturliste) om Hans Hansen Rosencreutz - men denne versjonen av 13. feb. 2023[41]; — eller se evt. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Rogne:1977! (Kirsten LARSDATTER HAMMERS faster, Karen Wincke [Andersdatter Plade] [ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.], ble med Christian IV mor til 3 barn, bl.a. Hans Ulrik Gyldenløve [Gyldelöw] [1615-45 Kronborg][42]!) •••#NB: Ovennevnte Wilhelm MECHLENBURG (1615-1677), som med Isabella de Brier ble svigerfar til bl.a. mynt- og postmester Peter Grüner (1656-1695), ble også svigerfar til stiftamtmann Christian de Stockfleth d.e. - og til stiftamtmann Mathias de Tonsberg (1638 Tønsberg-o. 1704 i Bergen), sønn av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609–1670) (født den 2. feb. 1609 Haderslev, og død den 19. nov. 1670 i Tønsberg)[43], Ul. Fr. Gyldenløves «høyre hånd», og Karen Olufsdatter Stranger!
    • Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682). Gift 1. gang med amtmann i Holstein, Hans Jürgen Compoteller; gift 2. gang i 1680 med Mathias Lobedantz (1644 Flensburg-99), amtsforv. i Rendsburg (~ 1684 Catharina Maria Gude [+ 1699 Flensburg], datter av Michael GUDE [1626 Rendsburg-bgr. sst. 18. juni 1696] [se s. 8f i Georg Swart/Jens Kirchhoff: «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»[44] hovmester hos Detlef v. Rantzau [eneste sønn av statholder Ch. v. RANTZAU] og inspektør over de grevelig rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro, og Anna Reimers [Reimarin] [1640-1711], datter av Henrich REIMERS [1600-57] og Anna Hannemann. Denne Henrich Reimers var Gert Rantzaus kammertjener og sekretær, så oberst Falk Lykkes mønstringsskriver o. 1627 og senere kornett, før han ble forvalter av Dorothea Brockdorff og hennes sønn, Christian Rantzau til Breitenburgs Lindewitt og Hoxbro [H. Reimers mor var Christine grevinne Rantzau født v. Halles kammerpike Wiebke/Wibeke Pflueg]). Henrich Reimers, som altså fra 1613 sto i Gerhard (Gert) greve Rantzau til Breitenburg og Lindewitts tjeneste som kammertjener og sekretær, kan ha vært en svoger av Heinrich Scheel, noe som bl.a. passer med, at Anna Hannemanns søster CÄCILIE HANNEMANN (se STAMMFOLGE «von Felden aus Kollmar/Elbe»[45]) ble gift (ant. i 1630) med Wilhelm Arrien (født i Krempe som sønn av Johann ARRIEN i Krempe: se litteraturlisten [del II] til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB!), kgl. proviantkommissær i Glückstadt, som ble gift 2. gang i 1663 med Anne Marie Zachow (1620-1681), datter av Hans ZACHOW, fyrstelig holsteinsk hoff- og felttrompetist på Gottorp, og gift 2. gang i 1643 med Flensburg-amtmann Cay von Ahlefeldts godsforvalterÖvelgönne, dr. Ernst von Felden/vom Felde (1616 Halle-1662 Kolmar) (~ 1° Anna Catharine v. Stöcken d.e., hvis datter, Anna Catharina v. Felden [+ 1673], ble gift i 1660 på Övelgönne med Heinrich v. Stöcken til Pederstrup på Lolland [1631-1681 i Kolding i det samme år, som han fikk våpenbrev]: se atter Scheel (utdypende artikkel), men denne gang i selve stamtavlen [og hvor i tavlen: se nedenfor snart])! Med sin 2. hustru, Anne Marie Zachow, fikk Ernst v. FELDEN to barn: 1) Christian Burchard v. Felden (+1708), som også fikk kgl. våpenbrev (i 1689), og som var landrentemester i Oldenborg og Delmenhorst (i Danmarks Adels Aarbog av 1941 sies feilaktig Anna Cath. v. Stöcken d.e. å ha vært hans mor!), hvis sønn, Christian Burchard v. Felden (+ 1708), ble gift med Anna Catharina v. Stöcken (1664-1733), datter av Christian v. STÖCKEN og Marg. Grave: se atter Scheel (utdypende artikkel) (LEMMING-genealogi i selve stamtavlen - og sst. under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)»); og 2) Margareta Dorothea von Felden (1648-1711), som i 1662 ble gift med Henrich Valentinsen von Suhm, hvis sønn Burchard v. Suhm ble gift med Gesilla v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Catharine Hedevig Compoteller (1672 Tyskland-1725 Toten)[46], , ikke nødvendigvis eldst; ~ Hans Bertelsen Holst (1662-1725), 1694[47]sogneprest på Toten, prost, sønn av Bertel PEDERSEN HOLST og Kristine Hansdatter (+ etter 1709), som ble gift 2. gang med Jacob Paulsen Riis (i Kristiansand) (+ etter 1702): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. NB!
      • Anne Cathrine (Katharina) Compoteller (+ 1701) ~ ca. 1680 Jens Toller Rosenheim (ca. 1636 Cha.-1690 Dublin)[48] (~ 1. gang ca. 1666 med Anne Hansdatter Lillienskiold [+ 1780]).
      • Maria Hedevig Compoteller (+ 1737) ~ Hannibal de Stockfleth (1649–1721) (~ 1° i 1687 med Cathrine Margrethe Schouberg [1665 Göteborg-1704] [altså neppe født i Bragernes, Drammen, men se uansett «Jemgen.com»[49]. Eller var navnet egentlig Cath. Marg. «SCHONBERG født Wendel(boe)»? Se hér på s. 32[50]! Vel - hun var nok ihvertfall en datter av Laurits Christensen Wendel (født omkr. 1623 i Vendsyssel, + 1692), lagmann i Christiania fra 1671-86! Og altså en søster av sorenskriveren Peter Christian SCHOUBERG! Jfr. denne art. om: Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri! Men hvor var Cath. Marg. født? Og hvorfor kalles hun på flere nettsider «Schonberg»? Kanskje er det fødselsstedet «Göteborg» som er feil - og/eller navnet «Schonberg», som er en feillesning - som villedende har forplantet seg videre til så mange nettsider? Dette siste alternativet er vel RIKTIG: se CEDCOM.SLÆGT[51]! •••#NB: Se også bokside 53 i SLÆGTSBIBLIOTEK[52]!
        • Av I: Anna de Stockfleth (1687-1753) ~ Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671-1735): se nedenfor!
    • Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg) gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682 - eller snarere: + 1687 i Itzehoe, nemlig ifølge Finn Holbek[53]), som hadde vært forlovet med Margarethe Wittemake (1647-1665), datter av dikegreve i Bredsted amt, Nordgoos (Nørre Gøs) herred: se dansk Wikipedia «Gøs Herreder»[54], generalkvartermester Johannes Wittemacke (Wittemake/Wittemack) (1608-76) (hvis mor var Margaretha Schnipke [1563-]), og (~ 1646 i Flensburg) Elsebe Bruhn (1627 Meldorf-1662) (se nettside «2 av 5» i STAMMFOLGE «Bruhn»[55]!), men hun, Marg. Wittemake, døde den 24. mai før bryllupet. (Hennes far, den dyktige karttegner Johs. Wittemack, sies å ha vært en naturlig sønn av Christian IV: se litteraturlisten nedenfor under sitatet fra Kürstein:1969, s. 32!) Elsebe (Elsabe, Telse) Bruhn ble også mor til Diederich Wittmack (3. okt. 1652 Bredstedt-1740 Preetz), som i ekteskap med NN Scheel ble far til Diedrich (II) Wittmack, som ble gift med Elsabe v. Bartels (1694-1705), datter av Dietrich v. BARTELS (1665-1705) og (~ i 1691 i Lübeck) Magdalena Catharina le Fevre (Lefèvre) (1665-1723). - Så ble Nic. Brügmann GIFT 2. GANG I 1676 MED PRESTEDATTEREN HEDEVIG (HEDWIG/HELVIG) SPEND, datter av mag. Christen Nielsen Spend (+ 1679) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977 [= «Slekten Elligers», i: NST, bd. XXVI av 1977], det 1. NB!), 1663 kapellan ved Holmens kirke i Kbh. og derfra - ved kongelig velvilje - sogneprest til Vordingborg og prost i Bårse, og Margrete Elisabeth (Lisgen) ULRIKSDATTER Mese (Meesse[n]/Möese/Mesing), hvis kjødelige far sannsynligvis var hertug Ulrik (jfr. sitatet - med kommentar - i litteraturlisten her nedenfor under Klein:1923) og hvis mor var Margrete Mule, men ikke av den kjente Odense-slekt Mule, snarere en Müller! For Margretes søster, NN Mule, var mor til den kjente legatstifter - samt Marg. Lisgens pleiemor - Abel Cathrine Wolfsdatter v. der Wisch (1627-76), hvis FETTER var Nicolaus Brügmann: Og dennes farmor het Cathrine Müller!! - 2. gang ble Hedevig (Helvig/Hedwig) Spend gift 1690/93 med oberst Jacob v. Kemphen (+ 1704 Danzig) (merk at følgende referanse lenker til en eldre artikkel, hvor Jacobs far, Johann, feilaktig kalles «Jacob»[56], kommandant i Danzig, som hadde etterslekt, sønn av Johann Reichwald adlet v. Kämpfen i 1647 av dronning Christina av Sverige: se den tyske Wikipedia-artikkel «Johann Reichwald von Kämpfen»[57] med stamtavle og flere informative henvisninger/lenker) og Susanna v. Kyaw (+ 9. juli 1701), datter av Adam v. KYAW og Martha v. Minkwitz! •••#NB 1: Se Burenius (utdypende artikkel): Helvig Spends bror, kaptein Friderich Spend til Hoyersbüttel ved HAMBURG, ble gift i 1687 med Margrethe Korfey (Corfey/Corvey) (~ 1679 Detlev Rehder, hvis søster Anna «Rheder» ble gift med Mich. WITTMACK, borgermester i Glückstadt, sønn av?). •••#NB 2: Margareta (Margarethe) Wittemakes mor, Elsabe Bruhn, var faster til Margaretha Bruhn (1651 Meldorf-76 Glückstadt), som i 1668 ble gift i Meldorf med Conrad von Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt) (se s. 1f i STAMMFOLGE «Wasmer»[58]!) adlet 1695 og gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann (1634 Krempe-67), hvis sønn, visekansler i regjerings- og justiskanselliet i Glückstadt 1732, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.) ~ 1° Catharina (Maria) Elisabeth Gude (+ 1697), datter av Marquard GUDE (1635-85), jurist og bibliofil, og Maria Elis. Pauli (+ 1683) (jfr. nedenfor!); ~ 2° i Gluckstadt i 1698 med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Hinrich PAULI (1637 ROSTOCK-1704 Glückstadt), kgl. dansk historiograf adlet von Rosenschild i 1698, og (~ 1682) Elisabeth Appolonia Rheder (1664 Wilster-1733 Hamburg); ~ 3° i Glückstadt i 1677 med Christina Rheder (Reder) (1663 Wilster-1740), datter av adv. i Wilster, Johannes RHEDER (1629 Wilster-77 sst.), og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76), datter av Reimar DORN. •••#NB 3: Historiografen var en sønnesønn av Heinrich Paulli (1565 Rostock-1610 Nykøbing), 1704 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og Catharina Papck (+ 1650), hvis bror, Nic. Papke (1570-1629), var dronningen av Danmarks råd. Og livlegens bror, Simon Paulli (+ 1624), var arkivar og sekretær i Güstrow og 1610 sekr. i regjeringskanselliet i Schwerin og ~ Margarethe Hagemeister, datter av hertug Ulrichs sekr. Georg HAGEMEISTER samt ~ 2° Alb. Dobbin; ~ 3° 1634 Albert Hein (~ 1° 1597 Cath. Horstmann; ~ 2° Anna Lüschow): Se Burenius (utdypende artikkel)!
      • Av I: Drude Brügmann (1668-1705) gift med Joachim riksfriherre v. Reichau (+ før 1703), regjeringsråd, amtmann, som i eldre litteratur ble kalt Reich/Reichen!
        • Magdalene «Reich» ~ Christian Lebrecht Proeck, hvis datter, Magdalene Helene Augusta riksfriherreinne v. Proeck (2 barn, som døde små), ble gift den 24. mars 1747 i Brønshøi kirke[59] med Carl Christian riksgreve v. Spon(n)eck (1706-76), hvis far, generalløytnant og kommandant i København Georg Wilhelm v. HEDWIGER riksgreve v. SPONECK (1672 Schlesien-3. sept. 1740 Kbh.) på kongelig ordre ordnet med Hans Heinrich v. Scheels begravelse: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB! •••#NB: Montro F. Holbeks «rettelse» atter må rettes? Ifølge G. L. Grove i Dansk biografisk leksikon[60], s. 195, synes det som om Magdalena Helene Augusta «Rigsfriherreinde» von PROECK må ha hatt en BROR i Danmark (oppkalt etter sin far), nemlig Christian Leb(e)recht von «Prøck» (1718-1880), generalguvernør over de vestindiske øyer 1756-1780, 1769 AMTMANN OVER KJØBENHAVNS AMT, sønn av «en beireuthsk [!] Geheimeraad, Baron [!] v. P., i ægteskab med en Reich [!] v. Reichenstein [![61]] der døde 88 Aar gammel i Ordrup 4. Sept. 1778.» - Det fremgår av nettartikkelen «Dansk Vestindiens Historie»[62] under overskriften «Kongen køber Dansk Vestindien», at storaksjonær i Handelskompaniet dér, Adam Gottlob Moltke, fikk kongen til å gjøre dette kostbare innkjøp i 1754 og at Christian Lebrecht von Pröck (1718-80) ankom denne nyerhvervede KRONKOLONI i 1755 37 år gammel som dennes første generalguvernør! Og hans - og den antatte SØSTERS - far, var sannsynligvis Christianus Lebrecht PROECK[63], som var en sønn av Karl Lebrecht v. Proeck og Anna von Reisegrön und Grünlist (1642-84), hvis mor var Maria Helena v. Dahme!
      • Daniel Brügmann (ca. 1668-1702) gift med Anna Christina Günther (1674-1748) (mor: Magd. Marg. Hausmann, Gesillas søster)!
      • Ulrik Frederik v. Brüggemann (1671 Itzehoe-1735 Elvedgård), oberst ~ Anna de Stockfleth (1688-1753): se ovenfor!
        • Cathrine Nicoline v. Brüggemann (1709-82); gift med Johan Georg Vieth (1709-49), datter av Liebhart (Levhard) VIETH (ca. 1656-1711), renteskriver i det slesvig-holstenske Cancelli, og Anna Margrethe Junge (+ sept. 1739) (datter av Emanuel JUNGE og Bodil Sørensdatter Hjort: se litteraturlisten her nedenfor under Hjort:1912). Renteskriverens bror, presten Emanuel Gerhard Vieth, ble i 1747 gift med en datter av den kgl. myntmester Ch. Fr. WINEKEN: se Irgens (utdypende artikkel)! Ja, se Poul Bredo Grandjean: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917)[64], s. 16-22 (og se da også VIETH/SCHELE/REINKINGK-genealogis. 8, hvor det kommer frem i klartekst, at den kongelige landskriver i den sydlige trejedel av Ditmarsken, Johannes Schele [Schiele], var født i byen ANKLAM i den nåværende landskrets Vorpommern-Greifswald i Mecklenburg-Vorpommern[65]! Hans datter, Dorothea Schele [Schiele, Scheele, Scheelin], ble gift 1. gang med Johannes Vieth [1581-] [mor: Grete Voss, datter av Thomas VOSS], fyrstelig landvogt i Nordditmarsken, og så ~ 2. gang med kgl. kansler i hertugdømmene, dr. Didrik Reinkink [Reinkingius, Reinkingk][66]; se også tysk Wikipedia[67] og se dessuten REINKINGK/SCHUPP-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB)!! Og se dessuten litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB, og Galster:1936, det 4. NB!! På sistnevnte sted nevnes bl.a. «NN de Buch og Anne NN (fra Hamburg), som kom til å bo på Staurbygård (nå Gjedsergaard[68]) hos sin svigersønn Georg v. Proschewisch, nevnt 1672, hadde altså 3 kjente barn: 1) Anna Maria de Buch, som ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewisch (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., og så ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg., hvis svigersønn, Otto v. OESEDES 1. hustru, Barbara Rosenvinge, var en datter av Jens MOGENSEN ROSENVINGE (Odense 1572-1625), rådmann i Odense[69], og Margrethe Didrichsdatter Graff (1588 Odense-1661 Nørup prestegård), datter av Diderich MOGENSEN GRAFF (fra Westphalen) og Karen Christophersdatter Bostede (+ 1621 i Odense) … 2) NN de Buch, som ble gift med Harobard og/eller Terchel von Holt(en), hvis svigersønn altså - ca. 1665 - ble Marcus SCHEEL; og» … «3) Helena de Buch (i Stockholm 1672: jfr. Henning Vieth/«Strahlenhielm»/Stralenheim (1665-1731), tysk riksgreve og guvernør i Zweibrücken etc., sønn av Michael Veith (Vieth) (1632-1703), opptatt i den svenske adel 1605 som Michael Veith von Stralenheim, og NN og gift 1. gang med Nikolea Catharina Veronika Freiin v. Hackelberg (1663-1731), datter av Freiherr Julius v. HACKELBERG… og Elsa v. der Borck, og 2. gang med grevinne Sofia Elisabet Christina af Wasaborg (1694-1756)[70]: se svensk Wikipedia «Henning von Stralenheim»[71], hvor dog mannen ikke kalles «von Strahlenhielm», ja, se også korrigert VIETH-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB Og samme sted, men under det 3. NB, finnes dessuten HAGGE/v. der. LIETH/BRÜGMANN-genealogi!!). Og denne Helena de Buch «ble gift med NN VITH! Bemerk spesielt i ovennevnte Wikipedia-artikkel om hertug August II: at han interesserte seg for «Geheimlehren und Alchimie und stand lange Jahre in brieflicher Verbindung mit Johann Valentin Andreae»[72], den formodentlige «Gründer der Rosenkreuzer»!
          • Johanne Georgine van der Vieth (1749 Kbh.-97 sst.) ~ viceadmiral William Walker Stockfleth (1736 Norderhov-1818).
      • Gesilla v. Brüggemann (1672-1711) ~ Burchard von Suhm (1666-1720), sønn av Henrich Valentinsen SUHM (1636 Kbh.-1700 Hamburg), amtmann over Pinneberg 1683-96, og Margareta Dorothea von Felden (1648-1711): se ovenfor! - Henrich v. Suhm var en sønn av Valentin SUHM (og Catharina v. Bodeck), hvis faster, Anna v. Suhm (1581-), ble gift i 1602 i Kiel med Hinrich Langemack (+ 1636 Kiel), kantor i Kiel 1592-79, archidiakon 1606, hvis brorsønn Johann Langemach ~ 2° i 1623 med Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), hvis datterdatter Margethe Cathrine Folckersahm ble gift med slottsgartneren på Koldinghus og vollmester i København Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel).
      • Av II: Abel Cathrine Brügmann (ca. 1678-) gift med August v. Lützow til Goldenitz og Schimm (1656-1715), mecklenburgsk hoffmarskalk (gift 1. gang i 1685 i Pritzier med Sophie Katharine v. Degen, mor til August Ch. v. LÜTZOW født i 1691, senere keiserlig oberst og gift med Maria Franziska freiin - friherreinne - Ifflinger v. Graneck), sønn av August v. LÜTZOW til Eickhof, Goldenitz og Schimm (1610 Goldenitz-1676), kgl. svensk ob.ltn., og Anna Margrethe v. Ahlefeldt (ca. 1630-etter 1681), datter av Hans v. AHLEFELDT (1584-1642) og Marg. Hansdatter v. Buchwald - og altså en søster av Hans v. Ahlefeldt til GLORUP (1620-94)! (Søskenparet AHLEFELDTS besteforeldre var Fr. v. Ahlefeldt til Halvsøgård og Catharine Henriksdatter v. Rantzau av Breitenburg.)
      • Av II: GODSKE HANS von BRÜGGEMANN født i 1677 på Ulriksholm slott, Kølstrup sogn, Bjerge herred, Odense amt: SE NEDENFOR!
    • Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718), generalmajor, i Norge fra 1691. Gift antagelig i 1681 med Karen Toller (1662 Tønsberg-1742 Cha.), datter av Niels Toller d.y. og Kirsten Andersdatter Tønsberg. Se norsk Wikipedia «Toller (slekt)»[73]!
      • Karen Hausmann (1682–1744). Gift i 1697 med generalmajor Friedrich eller Frederik Christopher Cicignon (1667-1718).
        • Ulrich Friedrich de Cicignon ~ 1733 Antoinette Nicoline v. Brüggemann: se nedenfor!
      • Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732), oberst. Gift i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (1689-1745) (gift 1. gang i 1711 med etatsråd etc. Christian Lerche [1667-1720] og 3. gang i 1735 med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe [ca. 1675-1747]), datter av Georg Ernst v. REICHAU og Sophie Amalie comtesse Holck. Christian LERCHES 1. hustru var Marie Amalie Gude (1674-1727), datter av Marquard GUDE (1635 Rendsburg-89) og Maria Elisabeth Paul(l)i (+ 1683) og altså en søster av Maria Elis. Gude, som ble gift i 1695 i Glückstadt med visekansler Jacob Johann v. Wasmer: se ovenfor!
      • Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717). Gift i 1703 med oberstløytnant Godske Hans von Brüggemann 1702 til Ulriksholm (i 1702 solgte Jacob von Kemphen og Hedevig [Hedwig!] Spend Ulriksholm til hennes sønn oberstløytnant Godske Hans v. Brüggemann, da den egentlige eier hele tiden hadde vært Hedevig SPEND: se den omfattende og gode, danske Wikipedia-artikkel «Nicolaus Brügmann»[74]) og Østergård (1677-1736), hvis mor altså var Hedevig SPEND - se ovenfor - og som i 1722 ble gift 2. gang med Dorte Hedevig Arentsdatter Krag (5. des. 1701-1728): se Arent Krag og Krag på Jylland (slekt)!
        • Av I: Caspar Hermann v. Brüggemann til Østergård (1705-81) gift i 1733 med Ide Sohie Brockenhuus v. Løwenhielm (1712-68): se Brockenhuus; gift 2. gang i 1769 med Charlotte Amalie v. Nørckenkrone (1729-1812), dtr. av Christian v. NØRCKENKRONE (mor: Anna Margrethe Lorentzen) og Sophie Elisabeth Reusch. •••#NB: Charlotte Amalie v. NØRCKENKRONES helsøster, Sophie Elisabeth von Nørckenkrone (1723 Langaa-86 Aarhus), ble gift i Barrit i 1775 med biskop over Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) i dennes 4. ekteskap (~ 1° Marie Christiane Ernst [1716-38], hvis sønn Lorentz Christian Bildsøe ble gift med Ben. Dorothea Lemming [mor: Anna Beata Henningsdatter Scheel av Tiselholt: se Scheel (utdypende artikkel)]; ~ 2° i 1739 med Anna Marie Fjeldsted [1718-55]; ~ 3° i 1757 med Elisabeth Sophie Hagerup [1729-73], datter av Eiler Hagerup d.e. [1685 Kvernes-1743 Trondheim], biskop i Trondheim 1731-43, og Anne Cathrine «Barkow» [+ 1737] - eller snarere BARHOW ifølge NBL[75]). Bemerk forøvrig at bispens mor var Ellen Eilersdatter Schøller (1657-89)[76]!
          • Christiane Frederikke v. Brüggemann (1744-96) gift i 1773 (Kølstrup) med Friedrich v. Bulow av Wedendorf (1740-1815)[77], hvis mor var Vibeke Magdalene (Malene) Brockenhuus von Løwenhielm!
            • Wibeke Ida Wilhelmine v. Bülow (1780-1817) gift 1. gang med Schack v. Lüttichau; gift 2. gang i 1803 med Ch. Ditlev v. Lüttichau.
        • Av I: Catharine v. Brüggemann (1709-90) gift med Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), hvis datterdatter Karen v. Benzon (1760-1828) ble gift i Odense i 1786 med Christian Friedrich Tönne greve v. Lüttichau (1744-1805).
        • Av I: Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-1760) gift i 1735 på Ulriksholm med Adam Gottlob von Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-1792)[78], Danmark-Norges «egentlige regent», 1746-66 overhoffmarskall hos Frederik V, som foretrakk bordellene i Kbh. fremfor regjeringskontorene, og som ville gifte seg med en datter av Moltke, noe greven satte seg imot! Skjønt maktfull i kongens regjeringstid 1746-66, synes Moltke også å ha vært en sindig mann. Den 14. mai 1743 ble kronprins Frederik (V) sammen med Moltke opptatt på Christiansborg som medlemmer av Det antimasonianske Societet. Også Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble medlem, den 22. jan. 1744. Men allerede den 3. juni samme år lot Danneskiold-Laurvig seg oppta - sammen med kronprinsen! - i den københavnske frimurerloge St. Martin[79] (og snart var greven av Laurvig også leder av hele det danske frimureri - se mere om disse maktforhold og såkalte «upolitiske og kristne» broderskaper i frimurerhistoriker BUGGES egen skildring av de lett «tilslørte» begivenheter i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», det 6. NB). Så den Antimasonianske bevegelse ble en kortvarig affære under kong Christian VIs (1699-1746) siste regjeringsår. •••#NB: Lensgreve A.G. Moltkes mor, Magdalene Sophia v. Cothmann til Hinrichshagen (1671-1752), var en datter av Johann(es) v. Cothmann til Hinzenhagen samt Bansow, mecklenburgsk landskjenk, og Eleonora Magdalena v. Voss, datter av Adam Christoph v. VOSS til Gross-Luckau og Kemnitz (1616-92) (se tavle 726 I i litteraturlisten nedenfor under Hopf:1866), amtshøvedsmann til Neuenkloster og mecklenburgsk overstallmester, og Hedwig Maria v. der Osten (ikke «v. Ohlen»!) (1621 Nieder Parsow-92), datter av Reimar Wedig v. der Osten (1580 Hinzenhagen-1661 sst.)[80] (se også[81]) og (~ 1609 på Grellenberg) Catharina v. Schwerin (1559 Grellenberg-1660 Hinzenhagen), datter av Claus v. SCHWERIN til Grellenberg og Barbara v. der Osten og søster av Dorothea v. Schwerin (1590-etter 1643), som ble gift i 1609 på Grellenberg med Jürgen v. Oldenburg (1599-1648) (mor: Anna v. Bülow), hvis datter, Sophia Hedwig v. Oldenburg (27. aug. 1628-71), ble gift med Gabriel v. Scheel(e) til Zülow (+ 1671) (sønn av Hans SCHELEN [Johann v. Scheele] til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen og Elisabeth v. GRISTOW: se litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645), hvis døtre 1) Eva Dorothea v. Scheel(e) ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen (1664-1712 Klink, Mecklenburg-Vorpommern) (også gift med Anna Cathrine v. Knuth og Anna Eva v. Ditten), hvis datter, Sophie Hedevig v. Holstein (ca. 1685-1727), ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm (1689-1728), hvis syvende og yngste barn, datteren Charlotte Amalie v. Bülow (1725- Mechow 31. juli 1768), ble gift med Christoph Bernhard (av Finn Holbek kalt «Bernhard Christoph v. Scheel») von Scheele til Zülow; og 2) Hedwig Elisabeth v. Scheel(e) (se tavle 726 II, s. 88, under Hopf:1866 i litteraturlisten), som ble gift med Johann Georg v. Voss til Passentin og Schwand (1657-1720), dansk løytnant. Dessuten er det interessant, at lensgreve MOLTKE nedstammet fra Emerentia v. Levetzow, hvis søster Marg. Levetzow ~ 1698 Frantz Joachim v. Dewitz, hvis farbror var kommandant Ulrik v. Dewitz til Cölpin, hvis enke, Birgitte Elis. v. Hahn, bodde sammen med sin kammerpike Magd. Scheel i Møntergaarden i Odense: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 1. NB!
        • Av I: Antoinette Nicoline v. Brüggemann (1717-59) gift i 1733 med sin fetter Ulrich Friedrich de Cicignon (1698-1772), som i 1747 solgte Frogner gård i Aker vest (Nordre og Søndre Frogner med husmannsplasser, Lillefrogner og Frognerløkken) for 2400 riksdaler til daværende major Hans Jacob Scheel. Sønn av ovennevnte Frederik Christopher Cicignon og Karen Hausmann.
          • Christine Catharine de Cicignon (1739 Cha.-1800 Rendsborg), hoffrøken hos dronning Juliane Marie ~ 1759 i Kbh. med Caspar Hermann Gottlob greve Moltke til Dronninglund etc. (1738-1800), hvis bror, greve og geh.råd Friedrich Ludwig Moltke, i 1784 ble medlem av frimurerlogen Zorobabel til Nordstjernen og i 1810 stiftet frimurerlogen Bundeshalle i Lübeck og var æresmedlem i logene Zu den drei Rosen og Zum Pelikan, begge i Hamburg - osv., begge sønner av ovennevnte overhoffmarskall Adam Gottlob lensgreve Moltke og 1. hustru Christiana Friderica v. Brüggemann. - En tredje helbror, greve Adam Gottlob Ferdinand Moltke, ble også - i 1780 - medlem av Zorobabel til Nordstjernen. Og den senere frimurer Fr. Ludwig v. Moltke, ble gift i 1778 med Sophia Agnesa comtesse Luckner, datter av marskall av Frankrike, Johann Nikolaus 1778 dansk friherre og 1785 greve von LUCKNER til Blumendorf (1722 Cham-halshugget i Paris i 1794, så rehabilitert), hvem den senere franske nasjonalhymne Marseillase’n opprinnelig ble tilegnet, og mor til komtesse Adamine Wilhelmine Nicoline v. Moltke, som i 1805 ble gift med domherre i Lübeck og oldenburgsk landråd Georg Conrad von Wedderkop (1765-1840) (se tysk Wikipedia «Wedderkop (Adelsgeschlecht)»[82], sønnesønn av holstein-gottorpsk minister, amtmann over Tremsbüttel og domdekant i Lübeck, Friedrich Christian v. Wedderkop(p) (1696-1756 Hamburg), en sønn av Magnus v. WEDDERKOP og Margaretha Elisabeth v. Pincier: se Burenius (utdypende artikkel)!
        • Av II: Catharina Christine v. Brüggemann (1725-1800) gift i 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner (1714-1774), generalmajor, sjef for fortifikasjonen i Norge og kommandant i Fredrikstad, hvis farmor var ovennevnte Margrethe Cathrine Folckersahm: se Scheel (utdypende artikkel)! Se dessuten om C. C. v. BRÜGGEMANNS (vel egentlig: Brügmanns/Brügmands) helsøster Margrethe Vilhelmine Brügmann (v. Brüggmann), som ble gift - uten å få barn - med Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup i dennes 1. av 3 ekteskap i litteraturlisten her nedenfor under Walther:1645, det 4. NB!
      • Helene Margrethe Hausmann (1687–1764); gift med oberst Christian Ulrich von Storm ( + 1727), sønn av Arved Christian Storm: se Storm (slekt) fra Sverige.
      • Ulrica Augusta von Hausmann (5. okt. 1688 i Norge-1759). Gift i 1704 i Kbh. med Caspar Gottlob v. Moltke til Nygård (1668-1728), som i 1691 var kaptein i Gyldenløves følge i Brabant. Han ble den samme Christian Gyldenløves generaladjutantløytnant i 1696, og 1706-1711 bisto han Gyldenløves enke, fru Dorothea Krag, ved bestyrelsen av Postvæsenet: se slekten Moltke. Se også Caspar Gottlieb Moltke (sic; han het Gottlob)!
      • Antoinette Juliane v. Hausmann (Julie Antonie H.) (1689-1719), gift i 1714 med Jørgen (Jürgen) Fr. von Vieregg til Zierstorf (+ 1726 Rendsburg) av mecklenburgsk adel, datter av Adam Heinrich v. VIEREGG til Z. og Maria Sibylla v. Mecklenburg, 1665/90, hvis far, Jürgen (Georg) v. MECLENBURG ([1620]-1675), amtmann til Stargard 1654, mecklenburgsk geheimeråd, var en utenomekteskapelig sønn av Johann Albrecht II av Mecklenburg-Güstrow (1590-1636)[83]), fra 1611 regjerende hertug (mor: Sophia av Slesvig-Holsten-Gottorp, hertug Adolf I’s datter. Han ble etterfulgt som hertug av Wallenstein!
        • Catharine Maria v. Vieregg (1716-1764 Kbh.) ~ 1. gang med Christian Ludwig von Hein(en) (16. januar 1698 i Bergen, Norge-1745 Rostock), hvis bror, Ulrich Friedrich von Heinen (1695-1761 Ulriksholm) (se v. HEINEN-genealogi under Burenius (utdypende artikkel)!), ble gift o. 1728 med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis mor var M.W. v. Hausmann: se ovenfor; ~ 2. gang i Cha. den 25. mai 1747 med Volrad Augustin v. der Lühe til baroniet Høgholm (1705-78, begr. i Kbh.).
      • Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), gift i 1719 med stiftamtmann Johan Albrecht With (Witth) (1683-1754), sønn av sogneprest til Sverborg (Sværdborg)[84] Albert Fochsen With - av den internasjonalt kjente hollandske familie de Witt! - og prestedatteren Barbara Mule av Skamby: se prest # 7WIBERG-net «Skamby»[85]! Og legg merke til den nære relasjon til prest # 8 - og «Mag. Henrik Lauritsen Hjorth af Skamby, d. 13/5 66; St. Od. 84; Mag. 24/5 02; Pr. 01; ~ Od. Frue K. 10/8 92 Anna Marie Scheel, f. 65, b. 6/12 40; 1 D.»!!
      • Fredrik Ferdinand v. Hausmann (1693–1757), generalløytnant. Gift i 1721 med Hed(e)vig Cathrine Werenskiold (1702–1749), datter av Niels Wernersen 1697 adlet Werenskiold (1669-1741), til Hafslund, og Elisabeth de Tonsberg: se slekten Werenskiold. Søsteren Karen Werenskiold (1697-1778) ble i 1719 gift med Hartvig Huitfeldt til Hafslund (1677-1748), og hun ble som enke i 1754 (-67) overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie av Danmark[86] (~ i 1752 med Frederik V [1723-66] i dennes 2. ekteskap). Fra hennes hånd kom de «Krag-Brügmanske familieopptegnelser» i fru Scheels eie: Se Scheel (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) samt A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[87] Og BEMERK dronning Juliane Marie av DANMARKS nære forhold - både SLEKTSMESSIG og pr. omfattende brevutveksling - med det prøyssiske kongehus, som var så STERKT TILKNYTTET frimureriet og diverse frimurere! Se fx. Frank Althoff: «Der Schriftwechsel Friedrichs des Großen mit der Königin-Witwe Juliane Marie von Dänemark.» I: Friedrich der Große und die Dynastie der Hohenzollern. Beiträge des fünften Colloquiums in der Reihe „Friedrich300“ vom 30. September / 1. Oktober 2011, hg. von Michael Kaiser und Jürgen Luh. Onlinepublikation auf perspectivia.net.[88]. Jfr. (atter) den tyske Wikipedia-artikkelen om dronningen av Danmark[89] med ref. 3 (under avsnittet «Leben»): «Ihre Politik stützte diejenige ihres Bündnispartners und Schwagers Friedrich II. von Preußen. Mit ihm wechselte sie im Laufe ihres Lebens mehr als zweihundertfünfzig Briefe.[3]»! (Disse brev er pr. 26. des. 2023 ikke blitt lest av lokalhistoriewiki.no-skribenten.)

L I T T E R A T U R

°°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Hausmann (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel), og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten Wilster[90]! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed»[91]! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del, også kalt «Maktens Genealogi»[92], – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeilplattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt gitt opplysning om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)!


LITTERATURLISTE ordnet i alfabetisk rekkefølge:


•°°°Bartholdy, Nils G.: «‘Det Antimasonianske Societet’ - antifrimureri eller pietistisk loge?», i: Acta Masonica Scandinavica, 2009, s. 9-39.


•°°°Dahl, A.D.: «Gyldenløves mor og hendes efterslekt», i: Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXV hefte 4 (1976).


•°°°Hjort, oberstløitnant Otto: «Stamtavle over en norsk familie Hjort med uddrag af andre norske og danske slægter samt undersøgelser om det hjortske segl» (Kra. 1912). S. 9: «Bodil Sørensdatter Hiort, f.o 1640-50 var gift 3 gange: / 1) g.m. Hans Haagensen paa Hagestedsgaard. 1 Søn. / 2) g.m. Emanuel Junge, Krigs- og Landkommissær, + 1692, begr. i Kjbhvn. 12.9. 1 Søn. / 3) g.m. Kletaken [skal være: Hieronymus Klothack: se DBL «Severin de Junge»[93]] til Sonnerupgaard, Justisraad, var + 1704.» Denne Bodil Hjort var datter av Søren Pedersen Schade Callundborg og Kirsten Jespersdatter Bechmand eller Buchmand og mor til den i stamtavlen nevnte Anna Margrethe Junge, som i ekteskap med renteskriver Liebhart Vieth ble svigermor til myntmesterdatteren Anna Elisabeth Winecken. Bodils bror, høyesterettsdommer Peder Sørensen Hiort til Bonderup (1646-1709), var gift med Anna Rasmusdatter Vinding (1655 Kbh.-1730 sst.) (mor: Ingeborg Jacobæa, hvis mor var Anna Casparsdatter BARTHOLIN), hvis faster, Anne Poulsdatter Vinding (1620-68), ble gift i 1641 på Herlufsholm med Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-69), 1659 biskop i Viborg, som året før den 21. april - daværende hoffprest - hadde holdt begravelsestalen i Viborg for Arent v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) under «Litteratur», kommentaren til Freytag:1978; se dessuten BARTSKÆR-genealogi under omtale av Anna Margrethe Scheel (1651-) i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen. Og se også hér nedenfor under Thomle:1920 (det siste sitatet dér).


•°°°Hopf, Dr. Karl: «Historisch-genealogischer Atlas» (Gotha/Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1858/66), Volum 2. 1866, s. 86-89, tavlene «Grafen von Voss und Voss-Buch»[94].


•°°°Huitfeldt-Kaas, H.J.: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (Kbh. 1888), med stor stamtavle vedlagt.


•°°°Klein, P.A.: «Vordingborg Købstads Historie» (Eget [!] forlag 1923), «II SOGNEPRÆSTER» i Vor Frue Kirke, s. 196-220; - s. 208f: «Mag. C h r i s t e n • N i e l s e n • S p e n d (1657–1678), der ogsaa var Provst til Baarse Herred, var Student fra København 1651 og Magister fra 1655, samme Aar som han blev udnævnt til 2. residerende Kapellan ved Holmens Kirke. 1657 14/1 fik Frederik Reedtz kgl. Brev om at befordre ham til Vordingborg Kald. / Det kan se ud, som om Magister Spend har staaet i et særligt Forhold [!] til Kong Frederik den Tredie; thi den 16. Mai 1657 tilskriver han Kongen og beder Hs. Majestæt om at staa Fadder [s. 209:] til hans Barn [!]. [Note 26: «Kirkehist. Sml. II.5.»] Han var en lærd Mand, som syslede en Del med Kemi, og som ønskede Skolevæsenet reformeret i den Grad, at det latinske Sprog skulde afskaffes i Skolerne. / Christen Spend var Præst i Vordingborg under den onde Svenskekrig og sender den 20. November 1660 et Brev til Kongen, hvori han beder om, at Majestæten naadigst vil bevilge og befale, at de tre, der af de Svenske er stejlede ved Vordingborg, ‘maa nedertages og begraves, eftersom de uskyldig dog som Snaphaner ere henrettede’. Severin Kjær mener i sin bog om Gøngehøvdingen Svend Povlsen, at disse hørte til dennes Folk. / Christen Spend døde 1678. Han var gift med Margrethe Elisabeth Mesing, der døde 1692, ...» Og det synes slett ikke utenkelig, at det er på grunn av henne, Marg. Lisgen Mese, at sognepresten kan be kongen om å stå FADDER for hans barn. Mag. Spend var ikke hoffprest heller, nei, det virker mest som om det er på det tradisjonelle grunnlag av en slektskapsmessig forbindelse, at kongen blir bedt om å være fadder. Og da faren til barnet het Ulrik, og hertug Ulrik var en farbror av kongen, skulle trolig barnets far være funnet: se norsk Wikipedia «Ulrik av Danmark (1578-1624)»[95], også med en ny lenke/ref. - under «Eksterne lenker» - til historikeren Lisch og dennes Hahn-stamtavle, som viser, at herug Ulrik til slutt ble gift morganatisk med en faster av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn! - Det vil også bli presentert flere indisier for dette den kvinnekjære hertugs farskap i en kommende artikkel «Spend (utdypende artikkel)». Men ett viktig indisium kommer frem allerede i etterfølgende sitat fra Kürstein:1969, hvor Spends svigersønn, Nic. Brügmann, viser seg allerede å ha vært forlovet med et fyrstebarnebarn, en brorsønnedatter av hertug Ulrik! Så taler jo videre Brügmanns nye våpen sitt eget språk (hjerteskjold: kronet leopard), og det gjør også eiendomsforholdene m.h.t. Ulriksholm - og ikke minst hele ekteskapsstrukturen til alle (!) Nic. v. Brügmann og Hedevig Spends etterkommere: jfr. Huitfeldt-Kaas:1888! Bemerk også, at det enkesete, godset Zibühl (se tysk Wikipedia «Dreetz (Mecklenburg)»[96], som hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru Katharina v. Hahn, ga hertugens bror, Christian IV, sammen med en annen mecklenburgsk herregård, Gallentin, i gave til sin sønn med Vibeke Kruse, Ulrik Christian Gyldenløve (født i 1630), da denne var 5 år gammel: se under omtalen av Mogens Krag til Kaas i artikkelen Krag på Jylland (slekt)! - At Vordingborg var et fett kall, fremgår av noen regnskapsnotater av 1738 ved sogneprest 1730-57 Johan Jensen Arensbach; - s. 213: «‘Originale Breve og Dokumenter findes ikke ved Kaldet’, skriver Pastor Arensbach videre i Kirkens Regnskabsbog, ‘men Mag. Christen Spend har i sin Tid haft Proces om Tienden, baade af Byen og Slottet. Begge sager vandt han; thi Dommen, som for mig findes, beraaber sig paa, at Mag. Spend lod fremlægge i Retten tvende kongelige Benaadningsbreve: det første af Højloflig Kong Christian den Tredie udgivet i Aaret 1555, som melder, at Kongetienden af Vordingborg By er tillagt Sognepræsten, at han desbedre kan holde en Kapellan. Det andet Kongebrev er udgivet af Højloflig Kong Frederik den Tredie, af 12. Mai 1667, hvorudi Mag. Christen Spend benaades med den ganske Tiende af Vordingborg Slots Ladegaards Jord. / Den Benaadning efter det første Kongebrev — fortsætter Præsten — er hidentil ved Kaldet conserveret, men den Benaadning efter det andet Kongebrev har hverken jeg eller min Formand [Christian Melchiorsen Ramus] i det mindste nydt noget af, siden vi ingen Rede har vidst om dette, før jeg har fundet dette Dokument. Og er det intet Under, at Vordingborg Kald i forrige Tider var højt eftertragtet, efterdi Præsten da nød dobbelt af Tienden, hvor jeg nu kun nyder een Part; thi naar Præsten var benaadet med al Slottets Ladegaardsjords Tiendepart, forstodes ventelig herved baade Kongens, Kirkens og Præstens Tiende, saa jeg i Stedet for 103 Rdl. 3 Mk. nu kunde have 322 Rdl. 3 Mk., og over den Confussion, Sagen er kommen i, lider baade Kirken og Præsten Skade. Og — foreslaar han — naar det allerunderdanigst blev Hans Majestæt demonstreret, ved jeg, om han ej allernaadigst vil tillæge Præsten det fra gammel Tid’.» •••#NB: Jfr. alle nærværende sitater med kommentaren til Nielsen:1875 under Burenius (utdypende artikkel)!


•°°°Kürstein, Poul (utgiver): «Nørre og Sønder Gøs herred. Sydslesvigske egne og byer» (Flensborg 1969). Bokens første artikkel, «Træk af Gøs herredernes historie» (s. 9-43), skrevet av utgiveren, P. Kürstein, rommer følgende interessante opplysninger, som bare synes å bekrefte/bli bekreftet av ovenstående genealogi; - s. 32: «Svavsted slot blev derved overflødigt, og da det tilmed var faldefærdigt, blev det nedrevet i 1705. På Gottorp slot findes nogle rænnessance-gavle, som stammer fra slottet i hertug Ulriks tid. Bordelum birk, som også hadde hørt til Svavsted amt, blev lagt til det hertugelige Tønder amt. / En overgang var der tale om, at kongen ville bytte Nørre Gøs herred bort til hertugen for i stedet at få Tønder amt, men innbyggerne var ikke glade for det, og kongen føjede dem ved at love, at det ikke skulle ske. Den gamle kongelige herredskirke i Breklum var stadig som et midtpunkt i herredet, og derfor bærer prædikestolen, et fortrinligt arbejde af Flensborg-mesteren Klaus Gabriel fra 1646, en indskrift om, at den er skænket af Johannes Wittemack og hans hustru Telse. Han var herredsfoged i Nørre Gøs herred og siges at have været en naturlig søn af kong Christian 4 [!]. I 1670 blev Nørre Gøs herred gjort til Bredsted landskap, og Wittemack blev den første landfoged.» På s. 62, i forbindelse med Johannes Mejers kart over Nørre Gøs herred, fremgår det at Mejer har funnet støtte i Wittemacks arbeid, ja: «Hele [den berømte kart-]bogen blev tilegnet de to landsherrer, kong Frederik 3. og hertug Frederik 3., og hvert av kortene er tilegnet fremtrædende embedsmænd, i dette tilfælde den hertugelige hofråd og amtmand i Husum Luder Dessin og den kongelige kaptajn og herredsfoged i Nørre Gøs herred, senere landfoged i Bredsted landskap, Johannes Wittemack. Sistnævnte var en fremragende korttegner, og Johannes Mejer har brukt hans arbejder som forlæg...».


•°°°Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert», s. 55-59: «Hein» (jfr. også Burenius (utdypende artikkel))!


•°°°Rolfs, Claus Christian: «Høyer Sogn og Flækkes Historie» (1998 = «Geschichte des Kirchspiels und Fleckens Hoyer» av 1926 på dansk ved Mette Bossen, Folmer Christiansen og Herbert Matzen). Se sitater fra denne danske utgave i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!


•°°°Thaulow, Th.: «Annalistiske og andre optegnelser. 5. Grüner og Hausmann», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1930), 3, s. 175f.


•°°°Thomle, E.A.: «Optegnelser om familien Rosing», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1920, s 221-237. Side 223: Thomas Rosing skriver selv om sin mor Margrethe Sophie Hausman(n)): «...hendis Moder, Anne Margrethe Nofocken fød af en fornemme Holsteinische Familie; och var hun strax til sin Frelsere opofret, hendis Fadd: vare: Hr: Amptsforvaldter Nicolaus Brygman hendis Fasters Mand, och Mag. Joachimus Giese Past: til Kolden Kirche, Margrethe Papen min Hustruis Farmoder, (som siden blef Baronesse Løvendall) och min Sl. Værmoders Mormoder [her menes vel: svigermors MOR!] Margrethe Hahnen Sl.Marci Hahnen fornemme Patricii j Rostock hans Effterlefverske[97], och blef bte [bemeldte] min Kiæriste hos sine Forældre j Segeberg indtill hun fløtte med dem til Ribe Ao. 1681 och blef af sine Forældre forschichet til Hamburg Ao 1688 der at informeris udj adschilligt, Qvindekiønnet vel anstaaeligt; och effterat hendis Sl. Moder hendøde Ao 1683 och hendis Sl. Fader som siden begaf sig i Egteschab med Anne Cathrine Lund, jligemaade døde Ao 1689 om Foraaret d. 25. April: Kom min Kiæriste samme Aar til hendis høye Naade och blef der 2 1/2 Aar jndtil hun omsider derfra kom och blef med mig i Echteschab jndladt, som før er meldet. Bete [bemeldte] voris Egteschab hafver Gud velsignet med disse effterschrefne Børn.» - Nevnte fadder Giese var en sønn av Joachim GIESE (+ 1644), bysekr. og rådmann i Husum 1614, og Salome Moldenit. Broren Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) ble i 1665 gift med Margrethe Elisabeth von Schönbach (+ etter 1719), dtr. av landkansler i hertugdømmene 1655, Johan Christoph von SCHÖNBACH (Jean Christoph Schambach i fransk litteratur / Jan Christoffel Schombach i nederlandsk litteratur etc.!) 1669 til Vandlinggård (1616-83 Kbh.) (se «Schönbach»[98]) og Susanne Elis. Lange (1621 Groningen-73 Kiel), datter av dr. Nicolaus Langius (1586 Krempe-1644)[99] (sønn av Hartich Langen, predikant i Meldorf ved Krempe, og Catharina Lesen), prof., rektor ved univ. i Groningen[100], og Marie (eller Marguèrite[101]!) Elisabeth Brochusen (mor til 7 barn; - kanskje finnes det her en kjødelig forbindelse til kanselliforvalter Severin Rasmussen «Langius»? Se DBL «Severin Rasmussen»[102]. Skjønt - vel så sannsynlig er det kanskje å sette kansellisten i forbindelse med en annen Lange [Langius]: Se [med lenke til Dansk {!} biografisk leksikon-artikkel] den latinske navneformen uttrykkelig nevnt i denne tyske Wikipedia-artikkelen «Villum Lange»[103]; og se dessuten GENi-nettsiden «Villum Lange»[104]!) Ja, se denne alternative hypotese fremstilt mere grundig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. NB! Her er det altså ikke sognepresten selv som antas å ha vært stamfar for kansellidynastiet Rasmussen, med at denne må søkes i prestens familie, og av kronolgiske grunner kanskje som en mulig brorsønnesønn av sognepresten? Rasmus Rasmussen (+ 1707), ble kanselliforvalter allerede i 1 6 5 2 (jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Magdalene Scheel (1665-1733)», datter av vollmester Joachim SCHEEL og Margrethe Cathrine Folckersahm og altså en søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel - og gift med Rasmus RASMUSSENS sønn, Hans Rasmussen [+ 1712], ny kanselliforvalter etter farens død)! - Elis. Hanes datter Margaretha Giese ble i 1682 gift med Bernhard Burchardi (Burchardus) (1655 Kiel-1716), sønn av Mathias BURCHARDI og Anna Langemach, hvis søster Cath. Langemach ble gift med Hans Folckersahm, Joachim Scheels SVIGERFAR: se Scheel (utdypende artikkel). - På s. 229 følger et notat, som vel må være skrevet av sogneprest til Norderhov Hans Rosing (1677-1742), sønn av biskop Hans Rosing og dennes 2. hustru Kirsten Thomasdatter Bang: «Ang: min Mødrene Familie da var min Morfader Sl: D: Th: Bang SS: Prof: Primar: et Bibliothecæ Reg: Præfectus primus. ... / Fornefnte de Bangers Adels-Bref, som Høyædle och Velbyrdig nu hos Gud Sal: Peder Resen, in copia hafver indført udj sin Samsøis Beschrifvelse, saasom for er meldet, det schall in originali være hos Sl: D. Niels Bangs fordum Biscop ofr Fyens Stifft, hans Børn, och var velbete [velbemeldte] D: N: Bang min Sl: Morfaders Fætter, och Søschinde-Børn sammen, fødde af 2de Brødre. Ang: min K: Moders Morfader Sal: Diderich Bartskier, fordum velconstitueret Borgemester udj Kiøbenhafn, hendis Mormoder var Sl: Maren Rhode, soror celeberrimi Johannis Rhodi Dani et filia inclyti civitis (sic) Hafniensis Helmari Rhodii, cui Patria fuit Westphalia.» Jfr. Bartskær/Rhode-genealogi i Scheel (utdypende artikkel). Se også her ovenfor under Hjort:1912.


•°°°Walther, Joachim: «Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß[105] im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland[106] [se utførlig om Josua v. Hobe til Beestland og hans nærmeste familie - og annet! - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. og 9 NB!] / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben“): NB: Etter den 22. april 2022 ser det ut til at et par lenker i artikkelteksten til Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)» er blitt ubrukelige, men ihvertfall: den viktigste finnes stadig, nemlig 1. ROSTOCK-DOC.[107], så det later til mest å være snakk om en omplassering av de effektive lenkene/referansene (nei, nå den 26. des. 2023 FUNGERER referansene/lenkene igjen! Dette må visst bare ha vært et midlertidig problem). Se også - eller først og fremst - tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)»[108]. Av Walthers gravtale over Henning v. Gristow (20. des. 1597 på Schlechtemühl-7. juli 1645 i Schwerin) til Schlechtemöhle[109] «Erbgesessen», panteinnhaver av Barth, 1644-45 komtur til Nemerow, fremgår det, at hans to søstre var Hippolita v. Gristow (~ Josua v. Hobe[110] til Beestland) og Elisabeth v. Gristow (~ Johann Schelen/v. Scheele) (hvis man fx. i Gristow-artikkelen under «Weblinks» klikker på «siehe 1», er det i den gjengitte bok på s. 9 at dette kommer frem: at navnet på Elisabeth v. Gristows ektemann ble skrevet Hans «Schelen»!), og særlig Hippolitas navn - samt kronologien og Elisabeth v. GRISTOWS sønn GABRIEL v. Scheeles fornavn - sannsynliggjør dette, ja, ifølge selve begravelsestalen - se nemlig Dr. Bernd Warlich: «Der Dreßigjährige Krieg in Selbstzeugnissen, Chroniken und Berichten»/Henning von Gristow (Christau)[111] - vár det også uttrykkelig nettopp slik, at søskenflokkens foreldre var Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) og (~ før 1584) Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 1597), som forøvrig var en datter av Hans d.Ä. v. BEHR (1. april 1529 Hugelsdorf-16. okt. 1598 sst.: se tysk Wikipedia «Hugoldsdorf»[112]) (~ 1° i 1556 med Adelheid v. Weltzien[113]; ~ 3° i 1563 med Anna v. Levetzow[114]) og 2. hustru (~ 1559) Hippolyda (!) v. Blanckenburg (før 1535-2. sept. 1562 Hugelsdorf), datter av Hasse v. BLANCKENBURG[115] (mor: Anna v. Dewitz[116]) og Anna v. Owstien[117]. Dessuten er det kjent, at Gabriel v. GRISTOWS foreldre var Hans v. Gristow og NN v. Rohr. Og den sannsynlige sønn Henning v. Gri(e)stow (1597-1645) ble ifølge kildene gift i Lübeck den 10. jan. 1638 med Ilsa (Elisabeth) Catharina v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639): se NB 2 her nedenfor og se gravtalen over henne ved M. Michael Siricium utgitt i Lübeck i 1639: 2. ROSTOCK-DOC[118]. Hun var en datter av Joachim Werner v. ALVENSLEBEN 1628 til andel av Calbe og 1636 til Darsekau (1591 Erxleben-1639 Gardelegen)[119] (~ 2° i 1638 med Ursula v. der Schulenburg[120], som 2. gang ble gift i 1642 med Hans Joachim v. Itzenplitz til Grieben) og 1. hustru (~ 1616) Elisabeth Lucia v. Saldern (+ Calbe 30. april 1631 etter å ha født 9 barn, hvorav de fleste ble gift), datter av Burchard v. SALDERN[121] til Wilsnach og Plattenburg og Anna v. Klitzing. Hans Schelen (Johann v. Scheel[e]) til Güstelitz og Elisabeth v. Gristow var ikke bare foreldre til Gabriel v. Scheele, men også til Hans Christoph v. Scheele, som ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1514-etter 1679)[122], enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637)[123], med hvem hun hadde fått datteren Anna Sophia v. Dechow, som ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher (1624-90): se GENEAGRAPHIE[124]. Deres sønn, Siegfried Ulrich v. Blücher (etter 1655-1702), ble i 1693 gift med Ida Margarete v. Winterfeld (1673-etter 1740), hvis sønnesønn var Gebhard Leberecht von Blücher fra 1814 (etter seire over Napoleon før det endelige slaget ved Waterloo i 1815) fyrst Blücher v. Wahlstatt (1742 Rostock-1819 Krieblowitz, Schlesien)[125]. (Se også tysk Wikipedia «Gebhard Leberecht von Blücher»[126]; - og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB!!) I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, særlig det 5., 6. og 7. NB, drøftes nærmere den mulige sammenheng mellom disse v. Scheele på Rügen (og de v. Schéele i Sverige) og slekten Scheel(e) i Danmark og Norge, ikke minst fordi Gabriel v. Scheeles svigersønn, Caspar Friedrich v. Holstein til Möllenhagen[127] (~ Eva Dor. v. Scheel[e]) selv ble svigerfar til Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggård og Fredsholm (gjennom datteren Sophie Hedevig v. Holsteins ekteskap med Fr. Barnewitz v. Bülow den 3. mars 1716), og denne svigersønns søster var Ide Friederica Joachima v. Bülow (1677-1725), som i Lübtz, Mecklenburg-Vorpommern, ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Möllenhagen (1662-1730) (~ 2° med Charlotte Amalie v. Plessen), som i dette sitt 1. ekteskap av 1693 ble far til lensgreve Johan Ludvig Carl Christian Tido v. Holstein-Ledreborg (1694-1763), som i 1634 ble gift med Hedevig Christiansdatter Vind (!), og fordi denne Ida (Ide) Friederica Joachima v. Bülows bror var nettopp Friedrich Barnewitz v. Bülow, som altså - for atter å nevne dette for nærværende sammenheng så viktige ekteskap - ble gift med Eva Dorothea v. Scheels datter Sophie Hedewig v. Holstein! Og særlig viktig er det så videre, at bror og søster v. BÜLOWS foreldre var Øllegard v. Barnewitz (1653-1729) og (~ 1674) Christian v. Bülow til Rosenlund (1643-92) (mor: Anne Jacobsdatter Beck av rentemesterfamilie!), hvis bror, Jacob v. Bülow til Aker (1636-87), ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (se Thrane!), hvis søster, Elisabet Samuelsdatter Trane (1650-1613), ble gift med Giord Andersen (1651-1720), hvis svigersønner var president Frederik Otto von Rappe (mor: NN von Winterfeldt!) og offiseren Hans Heinrich v. Scheel! For en genealogisk sammenheng mellom slektene v. Scheele fra Rügen og Scheel(e) taler det dessuten, at ovennevnte Johan Georg v. Holstein (~ 1693 Ida F. J. v. Bülow), ble gift 2. gang i 1727 med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som 2. gang ble gift i 1714 med Jobst v. Scholten (1647-1721), enkemann etter (~ 1673) Adelgunde Mechtilde (Mathilde) v. Römeling (1654-1714 Itzehoe)! Som også: at Johan Georg v. Holstein til Möllenhagen var en sønn av Johann v. HOLSTEIN (1617-75) (mor: Marg. v. Restorff, datter av Johann v. RESTORFF og Anna v. Stralendorff), hvis bror, Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), en datter av Johann v. SCHEELE til Neklade (nå en bydel i Bergen på Rügen) samt Jütersow og Barbara Seltrecht (ikke «Saltrecht», som Finn Holbek kaller henne; - og Johann v. SCHEELES far, Joachim Scheele [1561-1629], hvis mor var Margarethe v. Zuhm, datter av Erich v. ZUHM [før 1500-etter 20. jan. 1572][128], herre til Pozeritz på Rügen [~ 2° Katharina v. Jasmund[129]] og 1. hustru Catharina v. Segebaden [ikke «v. Behr»] av huset Koosdorf [ca. 1500-], ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622 og var fyrstelig pommersk rentemester på Rügen og gift med Anna Ladewig, datter av Georg LADEWIG [+ 1605], 1562 rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß); ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg[130]; og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin (før 1615-76) og (~ 1641) Dorothea v. Grabow (1621 Woosten-67 Levetzow), datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff (mor: Anna v. Stralendorff!) og altså en søster av Joachim Friedrich v. Grabow til Woosten (+ etter 1672)[131] og (~ før 1672) Catharina Dorothea v. Fineke[132], hvis sønn, Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) (se Duellanten Joachim Ernst Scheel samt under samme person - i sin kollegiale sammenheng med storebroren, offiseren Hans Heinrich v. Scheel - hér: i Scheel (utdypende artikkel)!), hvis datter, Marsila v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1690-1752), sønn av Jacob v. Massau og legedatteren Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741) - og altså en bror av Anna Dorothea «v. Massow» (v. Massau) (1690-1747), som ble gift i 1713 med Mogens Krag (1673 Kaas-1724 Rendsburg), hvis søster Dorothea Krag ble gift med Christian Gyldenløve: se Krag på Jylland (slekt)! - Det er Lars A. Severin som i artikkelen «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr», Sedina-Archiv, Heft 1/2007, s. 28-43 (se SEDINA[133]), har gitt en ny forståelse av sammenhengen mellom disse 4 slekter. Og m.h.t. ovennevnte Erich v. Zuhm og 1. hustru Catharina v. Segebadens datter, Marg. v. Zuhm (~ Johann Scheele [Tribsees 1526-Wiek 15. juli 1600] [s. 29:] «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab dem 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen»), så synes det å måtte forholde seg slik, at fru Scheeles søster var den Anna v. Zuhm, som i ekteskap med Staffen v. Ahnen ble mor til Preben v. Ahnen (Rügen 1606-75), som ble gift med Else Knudsdatter Urne, hvis mor, Marg. Eilertsdatter Grubbe (1568-1654), var en halvsøster av Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628) ~ 1605 Joachim v. Bülow, hvis sønnesønn Jacob v. Bülow til Aker ~ Anna Catharina Trane! Og i avsnittet ovenfor siterte sted heter det: «Bekannt sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissenheit.» Altså på norsk: «Bekjent er nedenstående tre søsken Johann (1.1), Joachim (1.2) og Anna (1.3) SCHEELE. Om foreldregenerasjonen og videre forfedre finnes det minst tre forskjellige fremstillinger, men dog ingen virkelig kunnskap.» Om broren (1.2) Joachim Scheele (1531-Stockholm 14.04.1606) heter det på s. 29, at han «wurde von den Schweden als ‘ein älterer Pommerscher Edelmann’ bezeichnet, 1585-1591 Hauptmann in der schwedischen Flotte»; denne broren er altså identisk med den senere (1599) svenske riksadmiral og kongelige svenske overstattholder over Finnland og øverstebefalingsmann over «allen Kriegsvolkes in Finnland», 1602 kalt «Oberst-Admiral» (s. 30): se tysk Wikipedia «Joachim Scheel»[134]. Og disse brødres søster var (1.3) Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter v. GOTTBERG (1515-Gollnow, krets Naugard 1595)[135], hvis eldste av 3 sønner også ble admiral (1611) og sluttelig svensk riksadmiral, nemlig Jacob v. Gottberg (ca. 1555-etter 1614)[136]. - I forhold til det ovenstående kan det også her nevnes, at presten Johann Scheele og 2. hustru Margarethe v. Zuhm bl.a. hadde sønnen Joachim von Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai 1622 fikk keiserlig adelsdiplom, etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow. 1619 (s. 30:) «erhielt er Neklade, Murkwitz und Tegelhof, alle auf Rügen, zum Erblehen, was ihm 1622 und 1626 bestätigt wurde; Herr auf Koosdorf und Balderek auf Jasmund, besitzt Gut Schmantowitz…; 1627 auch Pfandherr auf Dumsewitz und Zittwitz auf Rügen» etc. Endelig emigrerte han til Sverige fra Stralsund og ble der «Statthalter des königlichen Schlosses Svartsjö, in Stockholm in der Riddarholmskirche beigesetzt». Og i ekteskap med Anna Ladewig, datter av Erasmus Ladewig, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. LICHFUSS» (s. 31), fikk han tre sønner, hvorav den yngste, Johann v. Scheele (ca. 1594/1600-Neklade 6. des. 1642), er den ovennevnte herre til Neklade og Jütersow, som i 1630 ble gift med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662), datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Machts. Se ROSKILDEHISTORIE «Scheelen Pommern»[137]! - Den videre drøftelse hører først og fremst hjemme i Scheel (utdypende artikkel), nemlig i litteraturlisten dér under Larsen:1965, det 8. NB, hvor den sentrale person, selve nøkkelpersonen, som synes å kunne binde sammen Sche(e)l(e)- genealogi fra Kiel, Hamburg, Rügen og i Danmark, Katharina Scharenberg (se NB 5!), omtales. Hun ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572. - Men her kan jo også nevnes den Caroline Mariane v. Gottberg (1779-1839) - av marineoffisersfamilie! - som omtales i selve stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) under drøftelse av KRIEGER/SUENSON-genealogi (tilknyttet de de Scheels i Danmark!) under sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)», det 4. NB! - Av interesse m.h.t. ovennevnte Henning Gristow, 1644–45 «Komtur zu Nemerow», er Georg Christian Friedrich Lisch: «Urkunden-Sammlung», i: Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde, Band 9 (1844), sidene 246-313, særlig s. 249-288: «Urkunden zur Geschichte der Johanniter-Comthurei Nemerow»[138]! Om enn den siste hér medtatte Urkunde er av 7. nov. 1630, Stralsund, altså FØR Henning Gristow ble komtur i 1644! Men på s. 288 omtales oberst Melchior Wurmbrand[139], som ble skjenket komturiet Nemerow den 7. nov. 1630 i Stralsund av kong Gustav Adolph av Sverige, og om hvem det skrives i tysk Wikipedia: «Anderseits führte Wurmbrand noch 1636 und wohl auch 1637 einen Rechtsstreit um die Ansprüche an der Komturei Nemerow mit Graf Heinrich Volrath von Stolberg, welcher von 1621 bis 1641 ebd. Komtur war.» Hán, Heinrich Volrath von Stolberg (1590-1641), ble altså etterfulgt som komtur av Henning Gristow! (Se dog det 1. NB her nedenfor!) Og han var gift med Margarethe Gräfin v. Solms-Laubach[140], datter av Albert Otto I Graf zu SOLMS-LAUBACH (1576-1610) og Anna Gräfin v. Hessen-Darmstadt (1583-1631)[141] og altså søster av bl.a. Eleonore Gräfin v. Solms-Laubach (1695-33), som ble den 1. hustruen til den 5 ganger gifte Friedrich V. 1622 regjerende Markgraf v. Baden-Durlach (1594-1659)[142], som ble gift 2. gang i 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) , hvis datter, Johanna av Baden-Durlach (1623-61), i 1640 ble gift med Johan Banér (1596-1641)[143], den svenske feltmarskalk!! Som, etter at Johann Reichwald (ennå ikke adlet v. Kämpfen)[144] hadde avansert til Oberstwachtmeister under Adam von Pfuel[145] ved Torgau, ga REICHWALD kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere! (Fortsettes.) Ovennevnte Anna av HESSEN-DARMSTADT var en datter av Georg I der Fromme Graf von Hessen-Darmstadt (1547-96)[146] (~ 2. gang i 1589 med hertuginne [prinsesse] Eleonore av Württemberg [1552-1618], enkefyrstinne av Anhalt) og 1. hustru (~ 1572) Magdalena Gräfin zur Lippe (1552-87). Denne prinsesse Eleonore av WÜRTTEMBERG[147] hadde nemlig blitt gift i 1571 i Stuttgart med Joachim Ernst fyrste av Anhalt (1536-86), enkemann etter (~ 1550 i Barby) Agnes v. Barby (1540-69), som hadde skjenket ham en stor barneflokk!! (Forts.)


WALTHER:1645•••#NB 1: I Gristow-artikkelen under «Weblinks» Joachim Walther: «Ehrengedichtniz…» osv., kan man klikke på den blå lenken «Nemerow», og man kommer til artikkelen «Komturei Nemerow»[148], hvor det finnes en liste over «Komture», og hér angis rekkefølgen noe anderledes, enn man kan utlede av Urkundene til Lisch her ovenfor (og antagelig korrekt i forhold til dette for kjappe resonnement via for få Urkunder!), nemlig: 1574-1593 Georg von Ribbeck og 1593-1620 Ludwig von der Groeben (* 1579; † 1620), javel, men så videre: 1621-1641 Graf Heinrich Volrath von Stolberg og 1641-1644 Sedisvakanz (!) - og så: 1644-45 Henning von Gristow! Se Dr. Bernd Warlich: «Der Dreißigjährige Krieg…Stolberg-Wernigerode, Heinrich Volrad Graf zu»[149] Opplysningene i hovedteksten ovenfor og i dette 1. NB overlappes jo til dels av opplysningene gitt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB, men se dér m.h.t. spesielt (fortsettes)! Bemerk også Joachim Sigismund von Brandenburg[150], som også var «Markgraf von Brandenburg» - og «Herrenmeister des Johanniterordens»[151], nemlig 1624–1625, etterfulgt 1625–1641 av Adam Graf von Schwarzenberg, før ny HERRENMEISTER 1641-1652 ble Georg von Winterfeld[152] (mor: Maria von Oppen (30. mai 1555 Nichel-24. mars 1618 Dallmin)[153], fra hvem alle nålevende v. Winterfelder nedstammer), «Landvogt der Neumark, Komtur zu Schivelbein»!! Se v. WINTERFELD-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 10. NB! Se dessuten tysk Wikipedia «Oppen (Adelsgeschlecht)»[154]; - og Maria v. OPPEN var av huset Nichel og en søster av Anna v. Oppen (ca. 1650-7. jan. 1593 Cölln), som også var en datter av Kaspar v. OPPEN til Kraussnigk og Katharina v. Dyhrrn av huset Schönau - og som ble gift med Ludwig von der Groeben (Gröben) (1529 Kotzeband-27. nov. 1601 Merseberg), en sønn av Hans Melchior von der GROEBEN og Ursula v. Klitzingen og far til mange barn, som ble gift, bl.a. Hans v. der Groeben (+ 1637), som i ekteskap med Maria v. Bredow (mor: Eva v. Sparr!) ble far til Anna Lucia v. der Groeben, som ble gift med Christian v. Winterfeld[155], som var en sønn av ingen andre, enn Dietloff v. WINTERFELD (1527 Dallmin-5. juni 1611 Schivelbein, Westpommern) (se nærværende litteraturliste under Winterfeld:1863 her nedenfor!!) og nettopp Maria v. Oppen![156] Og Agnes v. Manteuffels datter, Dorothea Sabine v. Winterfeld (1645-93), ble gift med Steffen Jürgen Gans Edler Herr zu Putlitz (1627-87); og hennes sønn, Dettlof Burchard v. Winterfeld til Freyenstein (1623 Dal[l]min-66 Werben), ble gift med Elisabeth Sabine v. Hake (1632-92), datter av Daniel II. v. HAKE zu Klein-Machnow (ca. 1581 Machnow-etter ca. 1648)[157] (mor: Margarethe v. der Schulenburg) og Brigitta v. der Groeben (ca. 1595-14. des. 1662 Machnow), datter av Ernst v. der GRÖBEN til Kotzeband (1569-22. jan. 1629) (mor: ovennevnte Anna v. Oppen!) og Klara (Clara) v. Kötzschau (+ 1. sept. 1612), datter av Maximilian v. KÖTZSCHAU og Anna von Crawinckel! Hvis datterdatter, Elisabeth Sabine v. Winterfeld født v. Hakes søster, Anna Katharina v. Hake (1650-etter ca. 14. april 1707 Hattenbach, Hessen-Kassel), ble gift med Ernst Reinhard v. Hattenbach (1617 Hachborn-94 Rodenberg), en utenomekteskapelig sønn av Otto landgreve av HESSEN-KASSEL (1594-1617)[158] og NN og far til Charlotte Sophie v. Hattenbach (1670-1737), som ble gift med Friedrich v. Gram (1664-1741) i dennes 2. ekteskap og med ham ble mor til Vilhelmine Hedevig Antoinette v. Gram (1711 Varel, Oldenburg-90 Rendsburg), som ble gift med Conrad Wilhelm greve v. Ahlefeldt (1707 Kbh.-91) (mor: Ulrikke Antoinette komtesse av Danneskiold-Laurvigen[159])! Se også HOLBEK[160] samt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 10. NB!!


WALTHER:1645•••#NB 2: Jfr. omtale i hovedteksten av slekten v. Alvensleben og bemerk A) at den av Finn Holbek roste og ofte benyttede genealog Dirk Peters gjør det YTTERST VILLEDENDE OG PARADOKSALE KUNSTSTYKKE - eller snarere - ja, mest sannsynlig, for ille er dette - svindelforsøk, et heller mislykket og miserabelt «forsvinningsnummer» på et dårlig tivoli - nemlig å oppføre den ifølge både gravtale og NF egentlig med Henning v. GRISTOWS gifte (~ den 1O. jan. i Lübeck i 1638 ifølge NF) Elisabeth Katharina von Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 26. mai 1639) UTEN EKTEMANN: se nemlig - dessverre! - denne NETTSIDE GEDBAS[161] om FRU GRISTOW født v. Alvensleben (besøkt den 31. des. 2023), hvor tilsynelatende seriøse eller etterrettelige henvisninger nevnes: DATABASE «Familienforschung Peters», UPLOADED «2023-04-12», SUBMITTER «Dirk Peters» samt SOURCES: «Europeische Stammtafeln, Neue Folge Bd. XIX, Zwischen Weser und Oder, 35», AUTHOR: Schwennicke, Detlev (Herausgeber)[162] på TROSS av, at nettopp «Tafel 35 Die VON ALVENSLEBEN zu Calbe Vorwerk, 1659-1739 zu Klosterroda † 1871 — Schwarze Linie» oppfører henne som ~ «Lübeck 10.I 1638 Henning v. Gristow Pfandhr zu Barth» (at visse personer, som ikke ønsker, at visse fakta kommer frem i lyset, men FORBLIR SKJULTE for almenheten, og som et siste forsøk på å tåkelegge sannheten - om denne tåke skulle ha begynt å lette - gjør et nytt, men desperat og egentlig tafatt - men merkelig også ofte effektivt [jfr. særlig Danmarks Adels Aarbogs MANGE ALDRI KORRIGERTE FEILOPPLYSNINGER] - mottrekk: å FORTIE de sannferdige nettsider/den informative litteratur, er dette kanskje ikke så overraskende [i den frimureriske litteratur - fx. - er jo dette en nødvendig teknikk for i det hele tatt å kunne holde det gående med all denne systematisk bløff, som frimureriet innebærer: jfr. anmerkning B her nedenfor snart], men dette: å vise til et så velkjent genealogisk hovedverk som NF, men samtidig ignorere de opplysninger som gis i samme verk, er temmelig uvanlig - eller rett og slett frekt, særlig mot avdøde Schwennicke - og den godtroende leser, som mangler tilstrekkelig kunnskap og derfor lar seg lure av Dirk Peters’ «Familienforschung»); og B) at den siste tyske «Meister» av Tempelridderordenen (som de frimurere later som om de står i et slags «historisk forhold til», på tross av historikeres gjentatte påpekninger av, at dette tøv er nettopp tøv - fx. til bruk for å klø visse mottagelige tv-seere bak ørene i reklameinntjenende, overfladiske programinnslag på tv-stasjoner som «Viasat History» - og selvfølgelig helt uten dokumentarisk belegg [men med beviselig mange løgner samt misbruk av og/eller misforståelser av De hellige Skrifter - særlig de hebraiske - i Bibelen]) var Friedrich von Alvensleben[163], en yngre bror av begge de to store stamfedre for denne tallrike slekt! Begge hans eldre brødre Gebhard IV. (urk. 1299) og Albrecht I. (urk. 1304–1334) var stamfedrene for henholdsvis «den hvite» og «den sorte» linje av familien von Alvensleben[164]!! Fru Elisabeth Katharina v. Gristow født v. Alvensleben (Wilsnack 1617-Calbe an der Milde 1639) nedstammet fra den sorte linje og var en helsøster av Siegfried Andreas v. Alvensleben 1664 til andel Calbe og andel Uhrsleben (1629-Berlin 1684) (mor: Elisabeth Lucia v. Saldern; og gift 2. gang i 1675 med en v. Krahe - skal antagelig være v. KRAGE: se her nedenfor under det 3. NB!), som i sitt 1. ekteskap (~ 1668 i Braunschweig) med Magdalena Sophia v. Kisleben (+ 1670 Calbe) ble far til Hedwig Elisabeth v. Alvensleben (Calbe 1670-Klockow, Prignitz 1738), som ble gift i Brandenburg, Dom, i 1690 med Joachim Detlof von WINTERFELD zu Freyenstein, Neuendorf, Neuhausen, Kehrberg, Karwe etc. (+ Freyenstein 24. sept. 1733)! Han var «Kommendator des Joh.O. in Werben» og en sønn av den i NB 1 omtalte Detlof Burchard v. WINTERFELD til Freyenstein (se GOTAISCHES GENEALOGISCHES TASCHENBUCH 1908 «Winterfeld», s. 799 = nettside 821 av 890, I. Linie: Prignitz, 1. Ast[165]) og Elis. Sabine v. Hake (1632-92), hvis søster Anna Katharina v. Hake (1650-) ~ Ernst Reinhard v. Hattenbach (1617-94)[166]! Dessuten kan nevnes Elis. Katharina v. ALVENSLEBENS farbror, Busse v. Alvensleben 1613 zu Zichtau, 1626 zu Anteil Calbe ((Erxleben 1600-Berlin 1654), som ble gift i 1641 med Helene v. Veltheim (Harbke 1611-Zichtau 1684), datter av Burchard v. VELTHEIM til Harbke og Helene v. der Asseburg og mor til bl.a. Anna Katharina v. Alvensleben (1644-1723 Jemmeritz), som i 1680 ble gift med Kurt Christian v. HANSTEIN[167] til Werleshausen[168] og Bornhagen etc. (+ 1710)! Og denne Helene v. der ASSEBURG (mor: Anna Westphalen!) var en helsøster av Ludwig v. der Asseburg (1583 Hinnenburg-1669 sst.)[169], keiserlig feltoberst («Feldobrist») (~ 2° i 1639 med Anna Elisabeth v. Uslar-Gleichen, men alle hans 13 barn, hvorav 6 ble gift, var av hans 1. ekteskap), som i 1616 ble gift med Marie Elisabeth v. Erffa av huset Osmannsleben (+ 1639 Hinnenburg), datter av Hans Hartmann I. v. ERFFA (1551 Rodsch-1610 Celle)[170] (mor: Martha Milchlingen v. Schönstadt zu Schönstadt), hoffmester, statholder i Celle, og (~ 2. gang i 1598) Margarete (Martha) Bock zu Wahlhausen/Werra (v. Bock und Polach) (1570-etter 1610), datter av Abraham v. BOCK og Elisabeth Pflug og enke etter Johann Gebhard von Hoym (+ 30. mai 1590 i Stecklenberg) samt mor til bl.a. Maria Elisabeth v. Erffa (+ 1639 Hinnenburg), som ble gift 1. gang med Henrich Werner Janus v. Eberstedt og 2. gang med Ludwig v. der Asseburg zu Hinnenburg (1583 Hinnenburg-1669 sst.), herre til Hinnenburg og bl.a. far til Agnes v. der Asseburg (+ 1702), som ble gift med Ernst Friedrich v. Hanstein til Wahlhausen/Werra (+ 1670); og til Burchard v. der Asseburg til Brakel (+ 1677 Brakel), som i 1662 ble gift med Agnes Elisabeth v. Schilder (+ 1662), datter av Hermann Bernd v. SCHILDER[171] til Himmighausen og Magdalena v. Donop og mor til ett barn, sønnen Hermann Ludwig v. der Asseburg til Brakel (Brakel 1662-sst. 1718), som selv fikk mange barn i begge sine ekteskap. Han ble gift 1. gang i 1698 med Dorothea Odilia Elisabeth v. Haxthausen (+ 1708 Brakel), datter av Hermann v. HAXTHAUSEN[172] og Goda Katharina v. Haxthausen; og 2. gang ble han gift med Maria Elisabeth v. Schell av huset Rechen[173] (+ etter 17. sept. 1754), datter av Conrad Johann v. SCHELL til Goltschmidingen og Rechen og Elisabeth Gertrud v. und zu Padberg![174]! Og Marie Elis. v. ERFFAS datter, Wilhelmine v. der Asseburg ble i 1641 gift med Johann Rudolf Dietrich v. Korff zu Sutthausen und Schleppenburg, som var en sønn av Dietrich v. KORFF zu Sutthausen[175] og Gertrud v. Ledebur zu Arnshorst u. Königsbrück, datter av Heinrich v. LEDEBUR[176] zu Arnshorst u. Königsbrück (mor: Gertrud v. Leden[177], Erbin zu Arnshorst, datter av Heinrich LEDEN [mor: Mechtild de Schele[178]] og Marg. v. Bar!) og Christine v. Nagel[179], Erbin zu Königsbrück (~ 2° Johann v. Schmising gen. Korff[180])!! - Men tilbake til den von der ASSENBURGSKE genealogi: For ovennevnte hoffmester og statholder i Celle Hans Hartmann v. ERFFA[181] hadde 1. gang vært gift med Anna Hedwig von der Asseburg (1552-92), en datter av Johann VIII v. der ASSEBURG og Clara v. Cramm; og hoffmester v. ERFFAS 2. hustrus - altså Martha v. BOCKS 1. ektemann, Johann Gebhard v. HOYM, var en sønn av Siegfried (Sievert) v. Hoym (+ 1568) (mor: Catharina Kroll) og Gisela v. der Asseburg, som var en datter av Ludwig II v. der ASSEBURG og Gisela v. Dannenberg og altså en FASTER (?) av Hans Hartmann v. ERFFAS 1. hustru Anna Hedwig v. der Asseburg (1552-92) - nemlig SLIK ifølge denne GENi-nettside «Gisela v. der Asseburg»[182]!! Men ifølge NF var Gisela og Anna Hedwig (som i NF bare kalles Anna) SØSTRE!! I NF er dog Giselas fødselsår 1540 satt innenfor en parentes! Vel, uten å kunne avgøre hvilken av disse to genealogier, som er korrekt: i alle fall var de to, Gisela og Anna Hedwig, svært nære slektninger. Og disse to søstre - eller altså: svært nære slektninger - tilhørte en meget interessant søskenflokk på 6 - evt. 5 - søstre og 4 brødre, og den nesteldste søsteren, Katharina v. der Asseburg (1541-) ble gift med Christoph von Trotha zu Gänsefurth-Hecklingen[183]; - men bemerk da også følgende v. TROTHA-genealogi: Ovennevnte Martha v. BOCK u. POLACHS mor, Elisabeth Pflug (ca. 1542-81), var en datter av Valentin PFLUG til Knautheim (og Barbara v. Schönberg [1502 eller 03-87], hvis mor var Anna v. Haugwitz[184]), hvis søster, Katharina Pflug (ca. 1535-1580) (mor: Elisabeth v. Minckwitz!), ble født ca. 1555 med Christoph v. Trotha (+ 1594 Krosigk), hvis datter, Brigitte v. Trotha (+ etter 1636), ble gift i 1588 med Otto v. Hahn til Hinrichshagen (ca. 1563-96), hvis datter, Katharine Hahn[185], ble gift 1. gang med hertug Ulrich prins av Danmark[186] og 2. gang i 1644 med Nicolaus Herman v. Nidrum født i Vysoké Veselt, Tsjekkia; og hvis datter, Dorothea v. Hahn, ble gift med Fr. v. Dewitz til Cölpin (+ 1636)[187] (se også v. DEWITZ/v. HAHN-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, først og fremst den hele hovedtekst i forbindelse med denne Larsen-artikkel om Møntergaarden i Odense, ja, se gjerne allerede hér dén artikkel, med heraldisk bevisføring OG SÅ VIDERE, som den i sin genealogi til Danmarks Adels Aarbog sterkt tilknyttede Finn Holbek synes å være - merkelig nok! - FULLSTENDIG UVITENDE OM (?): Svend Larsen: «Møntergaarden», i: Fyenske Årbøger 1942[188]!) og hvis sønn, Christoph v. Hahn (før 1596-1635), ble gift i 1630 med Cath. v. Blücher, hvis sønn var overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (1664-1721), hvis jegermester på Fyn var Hans Scheel!

Og Hans SCHEELS bror, Joachim SCHEELS datter, Magdalene Scheel (ca. 1665-1733), var kammerpike hos enkefru, oberstinne v. Dewitz født v. Hahn, en søster av fru Hippolytha Lange og av overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn; - se s. 4: «Men Birgitte [Elsebeth] Hahn havde fra tidligere Tid Forbindelse med Landet. Hun var Datter af Christoph Hahn til Hinrichshagen (1596–1635), der var gift med Katharina v. Blücher. Christoph faldt i Trediveaarskrigen, og 1638 flygtede Enken sammen med sine Børn op til en Ungdomsven af hendes Mand Peder Brockenhuus paa Nordskov. Foruden Birgitte var der endnu en Datter Hippolytha og en Søn Vincentz. Den sidstnævnte gjorde en flot Karriére, idet han blev Christian V’s Overjægermester, … / Birgitte Elsebeth fik en mindre omtumlet Skæbne. Hun var en [s. 5:] gammel Pige, vel midt i Fyrrerne, da hun ægtede Oberst Ulrich Dewitz i 1675. Han var hendes Fætter [!!] og stammede ligeledes fra Tyskland.» Osv.! - Den store søskenflokken v. der Asseburg er behandlet i NEUE FOLGE «Tafel 153 Die von der ASSEBURG Braunschweigischer Linie bis 1575» som etterkommere av Burchard v. Wolfenbüttel også v. der Asseburg, 1240/1303, og Kunigunde grevinne av Hallermund (mor: Jutta grevinne av Hoya), hvis bror, Wilbrand III Graf v. Hallermund i ekteskap med Adelheid v. Adenoys (mor: Gertrud von Grimmenberg [+ etter 1264]) ble far til Gerhard v. Hallermund genannt Schelegreve! Se tysk Wikipedia «Grafschaft Hallermund»[189]; se dessuten «Stammliste des Hauses Schwarzburg»[190] under «Die Grafen von Hallermund (1195–1412)»! Ifølge NEUE FOLGE, tavle 322, var Gerhard II. von Hallermund, «der Jüngere», Schelegreve (1324), «urkundlich»/urkundelig 1280 († mellom 25. juli 1345 og 16. juli 1346), gift med Elisabeth von Everstein-Polle, urkundelig 1297 til 1320, datter av grev Otto III. (V.) von EVERSTEIN[191], herre til Polle (født før 1260; † 1312/1314) (se også litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, Gleichen-tavlen avslutningsvis under A 4.; - men se også samme liste under Freytag;1977, det 3. NB, om «Møntergaarden»; og under Larsen:1960, hovedteksten, om Johan Georg v. Voss (+ 1720), som ble gift med Hedwig Elisabeth, Tochter des Gabriel von Scheel-Zülow) og Luitgard von Schladen ([1295]—1331). Denne grev Otto v. EVERSTEINS hustru var en datter av Meinher Graf von Schladen, 1240-1302, og Adelheid v. Werberg, datter av Hermann v. WERBERG og Lukard v. Dorstadt og altså en søster av Heinrich Graf v. Schladen, 1300-43 (~ Sophie Gräfin v. Regenstein) og Adelheid v. Schladen (~ Ulrich Gf. v. Lindov und Ruppin, 1284!

Og til slutt - på dette sted - kan nevnes, at den store SØSKENFLOKK v. der ASSEBURGS foreldre var Johann VIII von der Asseburg til Neindorf, Pesekendorf, Gunsleben, Wallhausen og Falkenstein partim (Oschersleben 1511-1567), keiserlig feltoberst, 1566 Oberhauptmann i Thüringen, og (~ 1538) Klara v. Cramm (+ Strassfurt 13. juli 1579), datter av den kjente leiesoldatfører Asche v. CRAMM[192] og Margarete v. Brandenstein[193]. Og hans foreldre igjen var Ludwig v. der ASSEBURG til Neindorf, Pesekendorf og Falkenstein partim, 1498 til Crottorf, 1486/1515 (men var død den 15. april 1517) og (~ før 1494) Gisela v. Dannenberg (ca. 1471-), datter av Albrecht (Alverich) v. DANNENBERG[194] (mor: Ilse v. ALVENSLEBEN!)[195] (datter av Ludolf III v. ALVENSLEBEN [ca. 1386 Kalbe an der Milde-8. aug. 1437] [mor: Bertha v. Lützow] og Armgard von Honlage [Honleve], hvis mor var Jutta Rixa v. Cramm: disse personalia utdyper og korrigerer NF «Alvensleben Tafel 35») og Kath. v. Hoym (ca. 1449-), en datter av Hans v. HOYM og Dorothea v. Veltheim. Men denne Albrecht v. DANNENBERG var også gift med Marg. v. Kruge, hvis sønn, Bernhard v. Dannenberg, ble gift med Dorothea v. SCHACK av huset BASTHORST, hvis søster, Margareta v. Schack (1450-1563, 113 år gammel)[196], ble gift i 1470 med Jacob (Johann) HOYER, hvis sønn, Lange Harmen HOYER[197] se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! MEN: Ifølge denne GENi-nettside[198] var aktuelle Bernhard v. Dannenberg en sønn av Heinrich v. DANNENBERG og Katharina v. OPPERSHAUSEN!, så dette vil bli undersøkt nærmere; - men se gjerne straks den på mange måter interessante artikkel i tysk Wikipedia «Dannenberg (Adelsgeschlecht)»[199], hvor det bl.a. fortelles om to Dannenberg-døtre, som sto i forbindelse med hertugfamilien i SONDERBURG!! Den éne ble gift med Otto v. Wackerbarth: se omtale av dette ekteskap i tysk Wikipedia om Ottos far «Ulrich von Wackerbarth»[200]. (Det synes uansett som om denne SCHACK/HOYER-genealogi ikke har blitt studert grundig før i nyere tid? [Eller i hvert fall ikke har vært mye omtalt mye i dansk litteratur, selv om kong Frederik I av Danmark på flere måter var «genealogiens opphavsmann»!] Og dét kanskje mye takket være Internett? Men den nevnes også i litteraturen: se SLÆGTSBIBLIOTEK[201]!!)


WALTHER:1645•••#NB 3: M.h.t. omtalen ovenfor i NB 2 av Siegfried Andreas v. ALVENSLEBEN (~ 1° i 1668 i Braunschweig med Magdalena Sophia v. Kisleben, hvis datter Hedwig Elis. v. Alvensleben ~ 1690 Joachim Detlof v. Winterfeld [+ 1733], Kommendator i Johan(n)itterordenen[202] i Werben), som ble gift 2. gang i 1675 med «Margarete Dorothea v. Krahe (+ 1736)» ifølge NF «Tafel 35 Die VON ALVENSLEBEN zu Calbe Vorwerk, 1659-1739 zu Klosterroda † 1871 — Schwarze Linie», så er dette sannsynligvis en feil, nemlig en forveksling av slekten v. Krahe med slekten v. KRAGE: Se tysk Wikipedia «Krage (Adelsgeschlecht)»[203]; og se nettside «4 av 9» i «Stamtavle Retzdorff»[204]! Her hevdes det altså, at Heinrich Detloff v. Retzdorff ble gift «um 1629» med Magdalena (!) Dorothea v. Krage til Badingen, som hun hadde fått i gave av Gebhard v. Alvensleben! Hun var født omkr. 1650 og døde den 23. sept. 1736 i Badingen an der «Milbe» (vel bare en slurvefeil for Milde) (Anhalt) som enke etter Siegfried Andreas v. Alvensleben «auf Anteil Vorwerk Calbe» og hadde en sønn, Joachim v. Retzdorff, «best. Badingen an der Milde (Altmark) 17. 11. 1695», og en datter, Catharina Magdalena v. Retzdorff (Badingen an der Milde [Altmark] 13. sept. 1695, Erbtochter des Rittergutes Retzdorfhof in Badingen, hvor død den 22. april 1747. [[Og hun ble gift («Kirchliche Trauung») i Badingen den 27. okt. 1709 med Christopher Balthasar v. Retzdorff til «Anteil Badingen (Rerzdorfshof und Graßhof) (døpt i Klein Breese 8. des. 1669-Badingen 28. jan. 1745), prlyssisk fenrik (~ 1° før 1707 med «Catharina ? v. Zahlemnan»), og han var en sønn av Adam Samuel v. Retzdorff til Klein Breese og andel Weisen (o. 1625-Klein Breese 16. juni 1690) og Tugendreich v. Krüsicke (+ Klein Breese 1. feb. 1690), datter av Johann Baltzer v. KRÜSICKE til Dannenwalde og Barbara v. Möllendorff av huset Garz, og den søskenflokk han tilhørte: se nedenfor under NB 4! - I likhet med Henning v. Gri(e)stows hustru, Elis. Katharina v. Alvensleben, var dennes bror, Sigfried Andreas v. Alvenslebens mor, Elisabeth Lucia v. Salder(n) (+ Calbe 30. april 1631 etterlatende enkemannen Joachim Werner v. Alvensleben til andel Calbe og Darsekau, som først døde i Gardelegen den 5. jan. 1639), som var en helsøster av Anna v. Saldern (12. okt. 1597-31. jan. 1628 av kopper på Schievenbein), som ble gift den 22. feb. 1618 med Georg v. Winterfeld (1580-1657)[205], Commendator des Johanniterordens, hvis FØRSTE HUSTRU HUN VAR, som ikke døde i «1659», som feilaktig angitt på Salder-tavle 107, og som altså (se NB 2) ble gift 2. gang med ovennevnte Agnes v. Manteuffel (+ 1665), datter av Henning v. MANTEUFFEL til Sternin og Benigna v. Schwerin og forøvrig ENKE etter Hans Georg von Schlieben til Tommendorf og Vogelsang! Se s. 518 i Ludwig Gustav von Winterfeld: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)[206]! (Forts.)

Og to halvsøstre av Elisabeth og Anna v. SALDERN var 1) Bertha Sophia v. Saldern (+ 3. juni 1670 Hundisburg), som i nov. 1633 ble gift på Plettenburg med Gebhard v. Alvensleben til Hundisburg (hvor + den 18. jan. 1667); og 2) Ursula Sabina v. Saldern (+ Hohengöhren 4. juni 1688), som før 1646 ble gift med Friedrich v. Möllendorff til Hohengöhren, Wutike, Schönfeld, Reinsdorf og Isterbies (+ Hohengöhren 24. sept. 1683), hvis datter, Frederica (Fredeke) Sophie Helena Elisabeth v. Möllendorff (1644-), ble gift i 1664 med Augustus v. Bismarck (1611-70) (~ 1° Helena Elisabeth v. Kattwitz (1627-45) og ~ 2° med Dorothea Elisabeth v. Katte (1630-63)[207]: Se tysk Wikipedia «Bismarck (Adelsgeschlecht)»[208]! Og 2. hustru Dor. Elis. v. KATTES sønn, August Friedrich v. Bismarck (1695 Schönhausen-1742), ble gift med Stephanie v. Dewitz, hvis sønnesønns sønn var statsmannen, greve, fyrste og hertug Otto v. Bismarck (1815 Schloss Schönhausen-98)[209]!

Det er også interessant i nærværende sammenheng, at ovennevnte Augustus v. BISMARCK var en sønn av Valentin v. Bismarck (1580 Schönhausen-1620 sst.) (mor: Sophie v. Alvensleben!) og Bertha v. der Asseburg (1581 Wolfsburg-1642 Stendal), datter av ingen andre, enn Augustus v. der ASSEBURG til til Falkenstein og Neindorf (~ 1° i 1574 med Gertrud v. Veltheim [uten barn]) og 2. hustru Elisabeth von Alvensleben (1552 Schermcke-Neindorf 21. des. 1609), datter av Ludolf v. ALVENSLEBEN og (~ 1540) Bertha v. Bartensleben (1514-87), datter av Busse v. BARTENSLEBEN til Wolfsburg, Hauptmann der Altmark, og Bertha v. Hardenberg, datter av Heinrich v. HARDENBERG (+ 1493) og Salome v. Haus (+ etter 1495), som var av en slekt v. HAUS[210], hvis genealogi vil bli grundig drøftet i sin fremtreden i det hannoverske i sammenheng med genealogi «Schele på Herrenhausen»! Men hér bør dog nevnes, at Bertha v. BARTENSLEBENS nesteldste sønn, Ludolf v. Alvensleben til Hundisburg, Gross-Engersen og Plothe, panteherre til Langenstein (1554 Schermcke-1626 Braunschweig) (som med sin hustru Adelheid v. Veltheim ble far til bl.a. ovennevnte Gebhard v. Alvensleben, som ble gift i 1633 med Bertha Sophie v. Saldern): at denne ektefelle født v. Saldern var en datter av Burchard v. SALDERN og Jacobe v. der Asseburg av huset Hindenburg, datter av Jacob v. der ASSEBURG og Eulalie (Oleke) v. Westphalen, som var en datter av Heinrich WESTPHALEN av huset Fürstenberg[211] og Adele v. Haxthausen[212] - av to slekter, som vil bli nærmere omtalt under genealogi Edelherrene v. Grove qua bygrever av Paderborn og som utgått av disse: de Schele i Paderborn og Minden!


WALTHER:1645•••#NB 4: v. Retzdorff = v. Restorff: se tysk Wikipedia «Restorff (Adelsgeschlecht)»[213]. (Forts.) Marie v. Quast (før 1599-), datter av Mathias v. QUAST til Zerbst i Anhalt (se tysk Wikipedia «Quast (Adelsgeschlecht)»[214], var kurfyrstinnen av Brandenburgs hoffmesterinne; gift med Wilhelm v. Restorff (Retzdorff) til andel av herskapet «Neuburg (verk)» (før 1576-etter 1599), «Mitgl. des Großen Ausschuses der kurmärkischen Stände, Pfandherr Amt Fehrbellin, Hauptmann zu Lindow, Wittenstock und Zechlin», en sønn av Jürgen (Georg) v. RESTORFF (RETZDORFF) «zu Neuburg, Weisen, Bentwisch» osv. (før 1542-), «Mitglied der kurmärkischen Landstände» (og NN), som var en sønn av Jasper v. Restorff (Retzdorff) til andel slott og herskap Neuburg (før 1490-etter 1550) og (~ 1515) Anna v. Platen, datter av Hans d. Ä. v. PLATEN til Quitzow 1448/85 og Mesendorf (kjøpt av v. Retzdorf omkr. 1450) (se tysk Wikipedia «Platen (brandenburgisches Adelsgeschlecht)»[215]) og Elisabeth v. Winterfeld av huset Dallmin! Og denne Anna v. PLATEN ble ikke bare mor til Jürgen (Georg) v. Restoff, men også til dennes storebror Asmus (Erasmus) v. Restorff til andel av herskapet Neuburg og Klein Breese, Weisen, Bentwisch, Kuhblank, Garsedow, Lütjenheide og Krumlosen (o. 1535-før 25. juli 1569), som ble gift den 6. feb. 1543 med Margarethe v. Oppen, datter av Friedrich v. OPPEN til Fredersdorf, Niemegk og Schlalach (se tysk Wikipedia «Oppen (Adelsgeschlecht)»[216]) og Anna v. Beyersdorf! Hvis agnatiske etterkommere - også de OPPEN-SCHILDEN! - sees under «Linie 1» i STAMTAVLEN «Oppen (Adelsfamilie)»[217]; se også Elisabeth Henriette Friccius genannt von Schildens datter Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856)[218] i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Heinrich Otto von Scheel (1745-1808), det 1. NB!! Se også tysk Wikipedia «Schilden»[219]! Men her skal først og fremst omtales Margarethe v. OPPENS sønn Adam v. Restorff til andel Neuburg, Klein Breese og Weise II (o. 1569-«vor 1617 um 1609», som i ekteskap med «Barbara ? v. Krüsecke» av huset Dannenwalde (+ etter 1617), ble far til bl.a. den eldste sønnen Asmus v. Retzdorff til andel Neuburg (+ Neuburg 5. april 1648), som ble gift 1. gang den 30. juli 1611 med Hedwig v. Daldorf (+ 1613), datter av Christopher (I) v. DALDORF[220] til Wotersen, hertugelig sachsen-lauenburgsk råd og hoffmarskalk, og Margaretha v. Winterfeld; og gift 2. gang i Kaltenhof den 20. feb. 1615 med Ilse v. Karstedt, «gest. (Neuburg) 05. 04.•1648, best. Groß Breese 04. 05.•1648», datter av Valentin II v. KARSTEDT til Kaltenhof (se tysk Wikipedia «Karstedt (Adelsgeschlecht)»[221] og Hedwig v. Hake av huset Berge: se tysk Wikipedia «Hake (Adelsgeschlechter)»[222]!! (Forts.) Og Catharina Magdalena v. RETZDORFFS ektemann, Christoph Balthasar v. Retzdorff til «Anteil Badingen (Retzdorfhof und Graßhof)» (1669-1745), var en yngre bror av Hartwig Adam v. Retzdorff til Klein Breese, «Anteil Groß Bresse (verk.)» (døpt Klein Breese 8. april 1669-1724), løytnant, som ble gift 1. gang i Parchim den 1. feb. 1700 med Anna Elisabeth v. Stralendorff (1676-1702), datter av svensk rittmester Joachim Christoph v. STRALENDORFF til Oberhof, Zurow og Barnim, og Eva Katharina v. Plessen; og 2. gang ble han gift etter 1702 med Auguste Magdalene v. Bülow (+ 1743), datter av Georg Christoph v. BÜLOW til Zierow og Schmakenthin, major, og Catharine Elisabeth v. der Decken, som var en datter av Johann Friedrich v. der DECKEN til Bramstedt (1619-1701 Stade) (mor: Catharina Elisabeth v. Holsten [+ 1635], datter av Arend v. HOLSTEN til Winsen og Margar. v. Halle!: se nettside «78 av 284» i SLÆGTSBIBLIOTEK[223]) og 2. hustru (~ 4. juni 1651) Auguste Margarera v. der Lieth (+ 1691), datter av Diedrich v. der LIETH og Catharina v. Schulte! Se tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)»[224]! Og denne major v. BÜLOW var en sønn av Barthold v. BÜLOW (1600-) (og Elisabeth v. Stralendorff), som var en sønn av Hartwig v. Bülow (ca. 1560-) (og Magdalena v. der Lühe), som var en sønn av Barrhold v. Bülow (1533-1621) (~ 1° Gödel v. Dannenberg), herre til Holldorf og Hundorf (og 2. hustru Anna v. Lützow Hartwigsdatter av Salitz), som var en bror (tvillingbror?) av Adam v. Bülow (1533-98), herre til WEDENDORF (mor : Anna v. Parkentin[225]), som o. 1568 ble gift med Ilsabe v. Halberstadt (etter 1547-etter 1570), hvis sønn, Joachim v. Bülow til Wedendorf (ca. 1578-1644), ble gift den 4. mars 1605 med Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628), hvis sønn, Christian v. Bülow til Wedendorf (1696-43), ble gift den 25. aug. 1633 i Kbh. med Anne Beck (1609-97), arvedatter til Vapnö: se v. BÜLOW/GIORD ANDERSEN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Dessuten var ovennevnte Ilsabe v. HALBERSTADT også mor til Bartold v. Bülow til Lützow, nevnt 1613-22, mecklenburgsk geheimeråd, som ble gift i 1622 med Anne Sophie Lützow (1603-), hvis sønn, Adam Henning v. Bülow til Bristow, Gramsow og Glasau (+ 1692), hoffmarskalk, landråd og amtmann på Böitzenburg, ble gift med Anna Margrethe v. Dessin (+ 1683), hvis sønn, Friedrich v. Bülow «af Wedendorf» (av denne linje i DANMARK) (1676 Schleswig by-24. mars 1720) (se HOLBEK[226]), 1696 fenrik ved Livgarden til fots, 1700 sekondløytn., slettet s.å., 1717 major, ble gift ca. 1702 med Anna Salome Vestring (1678-16. mars 1720 (mor: Sophie Eva v. Raben, antagelig datter av Ulrich v. RABEN og Anna Salome v. Daldorf!), som fikk 8 barn, hvorav det tredje, den eldste sønnen Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup (1708 Møn, Mønbo, Præstø-9. mai 1748), ble gift 3 ganger, nemlig 1. gang med Margrethe Vilhelmine Brügmann (1723 Ulriksholm slott, Kølstrup, Bjerge, Odense-8. aug. 1742 uten barn), hvis helsøster, Catharine Christine Brügmann (1725-1800), ble gift den 28. jan. 1745 med Hans Jacob Scheel 1747 til Frogner hovedgård (1714-74), generalmajor, med hvem hun ble mor til langt flere barn, enn de to, som står oppført på nettsiden til HOLBEK, som heller ikke finner det interessant å nevne, at Scheel eide og - med sin hustru - bebodde Frogner og var sjef for fortifikasjonen i Norge, skjønt han får med i et «notat», at han var generalmajor[227] (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen); så 2. gang i 1737 med Louise von Haxthausen av Tienhausen og 3. gang i 1744 med Margrethe Rudbeksdatter Kaas (Sparre)! Faktisk ble C. C. BRÜGMANN mor til hele 13 barn, hvorav Anton Wilhelm og Dorothea Hedwig Scheel (1769-86) var de to yngste; før Anton Wilhelm, som mest sannsynlig ble født på Akershus, ble nesten alle barna født på nettopp Frogner hovedgård, hvor jo familien bodde, også Friedrich Otho eller Frederik Otto Scheel (1748–1803), som ble amtmann i Stavanger (men er utelatt på HOLBEKS adelshistoriske nettside), og som var gift med Dorothea Falk Dedekam. Og den senere oberst og kommandant på Blaker festning, Hans Jacob v. Scheel (1751-1823)[228], ble ifølge Danmarks Adels Aarbog av 1897, s. 437, «f. 20 April 1751 paa Frogner» - altså på FROGNER ifølge Finn Holbeks HOVEDKILDE! Og endatil presterer Finn Holbek å gjøre en SØNNESØNN av Hans Jacob Scheel til Frogner til den «egentlige» eier av Frogner[229], slik at den leser, som ikke vet bedre, forledes til å knytte Frogner hovedgård i Cha., snart Oslo, til den gren av slekten, som dro tilbake til Danmark! (Denne siste, grovt vill-ledende Holbek-nettside, er besøkt så sent som den 4. januar 2024! Når han endog knytter sin ufattelige feillesning av Danmarks Adels Aarbog til en referanse til denne etter «til Frogner», er dette like ukorrekt som dette også av KRONOLOGISKE GRUNNER er en utelukkende tøvete påstand; og aldri har vel aktuelle årbok ytret noe som helst i den retning, at danske Anna Rebekka Elisabeth Sandbergs ektemann, Hans Jacob Scheel (1779 Dikemark, Asker-1851)[230], skulle ha vært en «eier» av (skrevet seg til) Frogner! Men Finn Holbek mener kanskje fortsatt, at det forholder seg slik? I hvert fall har han bedagelig - fornøyd med sin skildring av «norske» eiendomsforhold, om enn aldri så imaginære - latt denne avsindige feilopplysningen stå helt uberørt - ukorrigert! - i lang tid nå. Dessverre. - Nei, denne H. J. SCHEEL født på Dikemark i Asker (!) i 1779 tegnet kart og gjorde sammen med landmåler, senere krigskommissær Hans Frisak (Frisach) (1773-1834) (mor: Sidsel Catharine Gløersen [1748-73])[231] (se også DOKUMENTENE FORTELLER[232]) viktig oppmålinsgarbeid på Island, før han ble involvert - som lotteriembedsmann - i en svindelsak i København i forbindelse med offentlig pengespill (han hadde i 1815 søkt avskjed som kaptein ved danske Liv-regiment, samme år blitt ridder av Dannebrogordenen og tatt ny avskjed som major. I 1816 var han så blitt «Inspektør ved Det Kjøbenhavnske Klasselotteri», en stilling han misbrukte), men selvfølgelig var han aldri eier av Frogner, heller ikke i denne tiden i Danmark. Og fra ham nedstammer den danske familie Scheel/ de Scheel. Da denne Hans Jacob SCHEEL ble født i 1779, hadde det allerede gått nesten 20 år siden den reelle eier av Frogner - og NAVNEbror/farfar - hadde solgt herregården i 1760 - til Friderich Clauson[233] og stedet kom i de frimureres hender, den éne etter den andre. Da Hans Jacob ble født, var hans far, - senere byfogd i Moss og justisråd etc., Hans Heinrich SCHEEL (1746 Kra.-1813 i Vinger), nettopp blitt - ifølge DAA - «1778-87 Eier af Dikkemark Jernværk i Asker» (og om moren, Anna Elisabeth Schow, og hennes interessante familie, kan det leses i Scheel-stamtavlen), og han døde ifølge årboken i «1. Aug. 1851 i Lendemark»[234] - på Møn, i Stege, Mønbu, begravet i Stege, etter i 1824 å ha blitt «fradømt sit Embede». (Hadde han eid Frogner, ville han jo ha måttet stå økonomisk ansvarlig for sitt bedrageri og l i k e s o m «selge Frogner» og erstatte den danske stats tap på denne HYPOTETISKE MÅTEN - er en slutning man kunne fristes til å trekke - på grunnlag av FINN HOLBEKS FEILINFORMASJON. Og i lys av samme Holbeks absurde «konstruksjon» ledes i hvert fall oppmerksomheten BORT ifra den mysteriøse «pengeaffære», som førte til, at den VIRKELIGE eier av Frogner måtte selge Frogner så plutselig (i 1760!), så hans vakre barokkhage[235] snart ble ødelagt osv. - Scheel:2011 kap. 11, s. 11.2f: «Men nå gikk det galt. Allerede da han [den tidligere landmåler, navnebroren Hans Jacob SCHEEL TIL FROGNERS sønnesønn] overtok stillingen, var det en større svindelsak i gang, idet en av fullmektigene hadde jukset med trekningene og tiltusket seg en hel formue. Den alvorlige rettssaken som fulgte skulle man tro virket avskrekkende på andre potensielle svindlere, men i 1824 kom det igjen til rettssak, [s. 3:] og denne gang mot ‘Lotteriinspectør, Major von Scheel’ som var mistenkt for rot med regnskapet. Han ble suspendert og dømt til å tilbakebetale vel 350.000 riksdaler pluss renter og saksomkostninger, alternativt å bli innsatt i Københavns festning. Det viste seg at H.J.S. i lengre tid hadde spilt hos Klasselotteriets konkurrent, Tallotteriet, og dette hadde han fortsatt med for Klasselotteriets midler.» Her en note 144: «[Kirstine Bjerre Bergholdt: Det danske Klasselotteriets historie fra 1753 til 1925. Kbh. 2004.] - Man kan vel samstemme med forfatteren når hun antyder at Scheel nok led av ludomani. Hvorvidt S. så kom til å ‘arbejde i Kjøbenhavns Fæstning’ er ukjent, men i 1834 bor han altså i Stege på Møn.» Der bodde han også i 1840 med sin hustru født Sandberg og døtre og er registrert med «Lever af Timeinformationer», altså privatundervisning.


WALTHER:1645•••#NB 5: Se DIGITALE SAMMLUNGEN «Scharenberg»[236]; se også tysk Wikipedia «Schorlemer» (= Scharenberg, senere Scharenberg genannt Schorlemer i Balticum - se under avsnittet «Kolonisatoren im Ostseeraum»)[237]!! (Fortsettes!)


•°°°Wikipedia (tysk artikkel besøkt den 5. april 2023) «Daniel von Büren der Jüngere»[238]! Se også liste over borgermestere i Bremen[239], hvor Daniel v. BÜRENS første svigerfar, Meimar v. Borken (+ 1546) står oppført (han var borgermester helt fra 1508 til 1544)!


•°°°Winterfeld, Ludwig Gustav von: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)[240]! Se tysk Wikipedia «Ludwig Gustav von Winterfeld»[241]. (Se også under «Literatur» i tysk Wikipedia «Winterfeld (Adelsgeschlecht)»[242]!) Se Walther:1645, det 1. NB i nærværende litteraturliste her ovenfor om Detloff v. Winterfeld; og se: S. 470: «1577 war D e t l o f[243] abermals in Wien in Angelegenheiten des Vaterlandes bei dem jungen Kaiser R u d o l p h[244]. 1579 war er mit G e o r g • v o n • B l a n k e n b u r g[245] und dem Kanzler L a m p r e c h t • D i e s t e l m e i e r[246] [hvis sønnedatter Anna Distelmeyer ~ Paul I Frankenstein, hvis sønn Paul II Frankenstein ~ Magdalena Thomingius {1572 Leipzig-}: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB! Her knyttes altså GENEALOGISK en forbindelse til de Scheels i Kolding/København: jfr. WESSLING (i LEIPZIG)/LANGEMAK (i KIEL)/v. FÖLCKERSAHM (i KIEL)-genealogi[247] & [248]!!] berufen den 10. Juni 1579 zu Eisleben durch einen Vergleich das sogenannte Magdeburg’sche[249] Tripartit, eine Verbindung nämlich zwischen Sachsen, Hessen und Brandenburg, auszulösen.» S. 488f: «D e t l o f[250] verheirathete sich 1576 am Tage Estomihi[251] mit M a r i a • v o n • O p p e n[252]; sie war geboren Donnerstags vor Pfingsten 1555 als die Tochter C a s p a r’s • v o n • O p p e n[253] Herrn auf dem alten Stammsitze Nickel im [S. 489:] Lande Zauche und Hauptmann zu Kloster Zinna, wo selbst D e t l o f‘s Hochzeit gehalten worden. Eine alte Ahnentafel nennt C a s p a r • v o n • O p p e n[254] Sächsischen Bruegischen Brandenburgischen und Magdeburgischen Hauptmann auf Rickel und Kossenblatt. … M a r i a‘s Mutter war C a t h a r i n a • v o n • D y h e r n[255] auf Schönau im Bornstädtischen Weichbilde in Schlesien und der E l i s a b e t h • v o n • W e l k e n o w s k y. Die Großeltern waren R u d o l p h • v o n • O p p e n auf Nickel, geb. 1513, gestorben 1552, und A n n a • v o n • L o c h o w, die noch lange als Witwe zu Nickel lebte. / M a r i a hatte ihrem Gatten 13 Kinder geboren, …» Ja, man kan tilføye til den ovennevnte bemerkning om en genealogisk forbindelse - via de Thomingius’er i Sachsen til slekten SCHEEL i Danmark - at denne HELE FORBINDELSES UTGANGANSPUNKT var Joachim Walthers «Ehrengedichtniz und Leichpredicht. Lübeck 1645 (über Henning von Gristow, 1644–45 Komtur zu Nemerow; „Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitß im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“»!! - Og interessant i dén sammenheng er dessuten dette, at slekten Thomingius i Leipzigs stamfar - kom fra Schwerin i Mecklenburg-Vorpommern! Dette kan sies å være en slags kortfattet konklusjon m.h.t. det geografiske aspekt av omtalte forbindelse. Og på dette sted kan det jo nevnes at stiftamtmann over Akershus stiftsamt og senere overpresident i København Frederik Otto von Rappe’s MOR var en STADIG UKJENT NN v. Winterfeld(t) (gift med kommandant på Fredriksten festning Joachim Caspar von Rappe [ca. 1640-1699]), som kanskje en dyktig norsk eller dansk eller tysk genealog ville kunne klare å identifisere snart? Se dog på s. 431 om Johann Friedrich von Winterfeld (1609 Dallmin-1667 Lübeck)[256], arveherre til Dallmin, domprost i høystiftet Lübeck, som var gift med Auguste Elisabeth v. Ahlefeld(t), datter av oberst Georg v. AHLEFELDT[257] til Quarnbek og Margarethe Blome, som man tidligere - FEILAKTIG - har antatt var foreldrene til «Anna» Dorothea v. Winterfeld (se s. 435!), som ble gift med hertug Ludwig Carl av Schleswig-Holstein-Franzhagen (1684-1708) (sønn av hertug Christian Adolf av S.-H.-S.-Franzhagen[258] [mor: Anna av Oldenburg-Delmenhorst {1605–1668}, en datter av hertug Anton II. von Oldenburg-Delmenhorst[259]!!] og [~ 1676] Eleonore Charlotte av Sachsen-Lauenburg [1646–1709]), som man nå vet ble gift den 20. des. 1705 med Anna - alias Barbara - Dorothea v. Winterfeld (1670 Tüsen-1739), hvis bror, Jørgen v. Winterfeldt (1658-1714) til Holmelund og Lykkesholm, ble gift i 1694 med Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.)! Og nettopp Holmelund i Gislev sogn kom i 1723 i Hans Heinrich v. Scheels eie: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)», som var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som etter forlovedens tidlige død ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.) (se s. 3 i SLÆGTSBIBLIOTEK, stamtavle «Sehested»[260]), ble gift i 1694 med nettopp Jørgen v. Winterfeldt til Holmelund - som Alexander Fr. v. Mösting[261] MÅ HA OVERTATT, for allerede i 1723 solgte HÁN Holmelund til H. H. Scheel! - og Lykkesholm! Og nettopp dér, i Rosenkrantz-artikkelen, foreslås de MULIGE foreldrene til fru Rappe født v. Winterfeld(t)! (Ved siden av en drøftelse av et nytt bedrøvelig eksempel på Finn Holbeks «plutselige» mangel på genealogisk innsikt! Nemlig særlig i forbindelse med Jørgen v. Winterfeldt [1658-10. april 1714] TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjennner[262] - eller ønsker å nevne - skønt Louis Bobe har skrevet en fortettet artikkel «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt»[263], hvor det nederst på s. 152 fremgår, at disse foreldre er godt kjent - nemlig som Barthold Didrik v. Winterfeld til Tüzen [1633 på Tüzen-92], 1649 page på Gottorp, og Sophie Margrethe v. Warnstedt, som OGSÅ hadde en datter, Barbara Dorothea v. Winterfeld, hoff-frøken, som ble gift den 20. desember 1705 med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen!) Se nemlig - relativt tidlig i stamtavlen - under «Benedicte Dorothea Giords (28. okt. 1684 Cha.-22. des. 1752 Rendsburg, begr. i Kbh., Frue Kirke)», som ble gift den 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) 1723 til Holmelund; før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han nemlig Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. Mösting[264]: Se Scheel (utdypende artikkel). Og se videre under fru SCHEELS søster Dorte Gjords (Giordsdatter) (1686-1742), som ble gift i 1728 (forlovet i 1727?) med daværende oberstløytnant Friderich eller Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, Norges øverste embedsmann, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von WINTERFELDT. De eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel). Montro hun var en datter av ovennevnte (i Rosenkrantz-stamtavlen!) «O. Winterfeldt»? Dennes fulle navn var Helmuth Otto v. Winterfeld (1617-94 Odense)[265], som var en sønn av Caspar (Casper) v. WINTERFELD til Wardow og Cobrow (mor: Meta v. Wenckstern!) og Sophie v. Leisten[266] (jfr. også denne hennes MULIGE far: Joachim Leist(en), lensmann på Frederiksborg 1584-89) - osv.: se altså Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Og se endelig tabell 88 i genealogi «Ulfsparre af Broxvik nr 9»[267], da jo Helmuth Otto v. WINTERFELDS 2. hustru var Helena Juliana Ulfsparre[268], hvis mor var Sophia von Budde (født ca. 1601 [?]; + 1669 Wustrow[a])[269]! Se også tysk Wikipedia «Budde (pommersch-dänisches Adelsgeschlecht)»[270] - og bemerk dér Matthias Budde[271], hvor lenke under «Literatur» til DIGITALE SAMMLUNGEN[272]!

R E F E R A N S E R: .

  1. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape
  2. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann
  3. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41140&tree=2
  4. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41162&tree=2
  5. https://www.geni.com/people/Barbara-Eleonore-von-Kleist/6000000050450768958
  6. https://www.ronlev.dk/slaegtsboger/187-k/4093-slaegten-von-kleist-i-danmark-af-h-w-harbou-1897.html
  7. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjort_(slekt)
  8. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane
  9. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedendorf
  10. https://www.geni.com/people/Anne-Pedersdatter-Kalips/6000000009666513472
  11. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips
  12. http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Maaneskiold_Rettelser.htm
  13. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold
  14. https://www.wikitree.com/wiki/Lachman_-_Vogt-1#Ancestors
  15. https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen
  16. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christiane_Eberhardine_von_Brandenburg-Bayreuth
  17. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Luise_von_Württemberg
  18. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark
  19. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lasson&oldid=1212456
  20. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Wilhelm_(Brandenburg-Bayreuth)
  21. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Preußen)
  22. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Joseph_von_Hoditz
  23. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charles_Étienne_Jordan
  24. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_von_Keyserlingk
  25. https://www.geni.com/people/Christoph-Wilhelm-von-Kalckstein/6000000031345882075
  26. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lehwaldt_(Adelsgeschlecht)
  27. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Podewils
  28. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Brandt_von_Lindau
  29. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Wilhelm_von_Kalckstein
  30. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kalckstein_(Adelsgeschlecht)
  31. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Pape
  32. https://www.geni.com/people/Joachim-Giese/6000000020930790593
  33. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf
  34. http://ribewiki.dk/da/Fanø_Krogård,_Nordby#1742_Frederik_Hein_Jensen_.281691-1751.29
  35. https://www.geni.com/people/Susanne-Brahe-til-Østrupgaard-og-Damsbo/6000000017201640225
  36. http://www.mønnike.dk/M030513g.htm
  37. https://www.geni.com/people/Jakob-Stockfleth/6000000024901758932
  38. https://www.geni.com/people/Brede-Hammer/6000000005431403583
  39. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Grüner
  40. https://www.geni.com/people/Magdalene-Rhode/6000000008935410765
  41. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Rosencreutz&diff=1829506&oldid=1829505
  42. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve
  43. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Madsen
  44. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2013/12/gude_sr.pdf
  45. http://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/felden_sf.pdf
  46. http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I110927&tree=Hemne
  47. http://www.slektshistorielaget.no/Kilder/toten/Prester_i_Toten.htm
  48. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Toller_Rosenheim
  49. https://jemgen.com/getperson.php?personID=I10122&tree=A001
  50. https://2b46e99306.clvaw-cdnwnd.com/d33d8bd7a87d3594b1f5fb158785d5ee/200000084-4c8e24c8e4/Tack%2C%20Toller%20og%20Stockfleth-2.pdf?ph=2b46e99306
  51. https://gedcom.slaegt.dk/?fil=4&person=9156
  52. https://slaegtsbibliotek.dk/910530.pdf
  53. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20953&tree=2#cite2
  54. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gøs_Herreder
  55. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2014/02/bruhn_sf.pdf
  56. http://agora.sub.uni-hamburg.de/subhh/cntmng?type=pdf&did=c1:9978
  57. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  58. https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf
  59. https://wiberg-net.dk/161-Broendshoi.htm
  60. http://runeberg.org/dbl/13/0304.html
  61. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Reich_von_Reichenstein
  62. https://www.guide-til-dansk-vestindien.dk/historie.html
  63. https://www.geni.com/people/Christianus-Lebrecht-von-Proeck/6000000011525368916
  64. «Familien Vieths Slægtebog»: se https://slaegtsbibliotek.dk/920047.pdf
  65. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anklam
  66. http://runeberg.org/dbl/13/0614.html
  67. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_Reinkingk
  68. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gjedsergaard#Early_history
  69. https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F5594&tree=2
  70. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Af_Wasaborg_nr_6
  71. https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Henning_von_Stralenheim
  72. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Valentin_Andreae
  73. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt)
  74. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Br%C3%BCgmann
  75. https://nbl.snl.no/Eiler_Hagerup_-_1685–1743
  76. https://www.geni.com/people/Ellen-Hagerup/6000000004091982801
  77. https://www.geni.com/people/Friedrich-Bülow/6000000010784172219
  78. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Gottlob_Moltke
  79. https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Martin_(frimurerlosje)
  80. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92269&tree=2
  81. https://www.geni.com/people/Reimar-Wedig-von-der-Osten/6000000041832923699
  82. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wedderkop_(Adelsgeschlecht)
  83. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albrecht_II._(Mecklenburg)
  84. https://wiberg-net.dk/1126-Sverborg.htm
  85. https://wiberg-net.dk/1012-Skamby.htm
  86. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_von_Braunschweig-Wolfenbüttel
  87. https://galleriluscus.axelscheel.net/
  88. https://perspectivia.net/publikationen/friedrich300-colloquien/friedrich-dynastie/althoff_schriftwechsel/
  89. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Juliane_von_Braunschweig-Wolfenbüttel
  90. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelssl%C3%A6gt)
  91. https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/
  92. https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  93. http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Deputeret/Severin_de_Junge
  94. https://books.google.no/books?id=lvllAAAAcAAJ&hl=no&pg=PA87#v=onepage&q&f=true
  95. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578%E2%80%931624)
  96. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dreetz_(Mecklenburg)%20
  97. Antagelig korrekt/svært sannsynlig NOVOCKEN-genealogi: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/48DD6548-7700-4828-94E2-320FC7C1A443.jpeg
  98. https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3286&tree=Familien
  99. http://www.biografischportaal.nl/persoon/33093734
  100. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Groningen_(by)
  101. Se https://books.google.no/books/brochusen
  102. https://biografiskleksikon.lex.dk/Severin_Rasmussen
  103. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Villum_Lange
  104. https://www.geni.com/people/Villum-Lange/6000000011862158598
  105. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Güstelitz
  106. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Warrenzin
  107. https://rosdok.uni-rostock.de/mcrviewer/recordIdentifier/rosdok_ppn748733094/iview2/phys_0009.iview2
  108. https://de.wikipedia.org/wiki/Gristow_(Adelsgeschlecht)
  109. https://www.stadt-barth.de/info/barth-lexikon/detailansicht/hessenburg/
  110. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hobe_(Adelsgeschlecht)
  111. Dr. Bernd Warlich: «Der Dreßigjährige Krieg in Selbstzeugnissen, Chroniken und Berichten»/Henning von Gristow (Christau): https://www.30jaehrigerkrieg.de/gristow-christau-henning-von/
  112. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugoldsdorf
  113. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Weltzien_(Adelsgeschlecht)
  114. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Levetzow_(Adelsgeschlecht)
  115. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Blanckenburg_(Adelsgeschlecht)
  116. https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I405685&tree=1
  117. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Owstin_(Adelsgeschlecht)
  118. https://rosdok.uni-rostock.de/resolve/id/rosdok_document_0000005704
  119. https://gedbas.genealogy.net/person/show/1407838602
  120. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schulenburg_(Adelsgeschlecht)
  121. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Saldern
  122. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rieben_(Adelsgeschlecht)
  123. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dechow_(Adelsgeschlecht)
  124. https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I557481&tree=1
  125. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Bl%C3%BCcher
  126. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher
  127. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Holstein_(norddeutsch-dänisches_Adelsgeschlecht)
  128. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zuhm_(Adelsgeschlecht)
  129. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jasmund_(Adelsgeschlecht)
  130. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kettenburg_(Adelsgeschlecht)
  131. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I72025&tree=2
  132. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Finecke_(Adelsgeschlecht)
  133. https://www.pommerscher-greif.de/sedina_inhalte/articles/sedina_inhalte_band_012.html
  134. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel
  135. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht)
  136. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jakob_Gottberg
  137. https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skeel/Scheelen_Pommern.htm
  138. https://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00000600
  139. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Melchior_von_Wurmbrand
  140. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Solms
  141. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Landgrafen_von_Hessen
  142. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_V._(Baden-Durlach)
  143. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Banér
  144. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  145. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_von_Pfuel
  146. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_I._(Hessen-Darmstadt)
  147. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eleonore_von_Württemberg
  148. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Komturei_Nemerow
  149. http://www.30jaehrigerkrieg.de/stolberg-wernigerode-heinrich-volrad-graf-zu/
  150. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Sigismund_von_Brandenburg
  151. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johanniterorden
  152. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Winterfeld
  153. https://www.geni.com/people/Maria-von-Oppen-a-d-H-Nichel/6000000018764056777
  154. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oppen_(Adelsgeschlecht)
  155. https://www.geni.com/people/Christian-von-Winterfeld/6000000024145255244
  156. https://fabpedigree.com/s029/f316792.htm
  157. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hake_(Adelsgeschlechter)#Die_märkischen_Hake
  158. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Hessen-Kassel
  159. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrikke_Antoinette_Danneskiold-Laurvig
  160. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9069&tree=2
  161. https://gedbas.genealogy.net/person/show/1407838630
  162. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlev_Schwennicke
  163. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Alvensleben_(Templer)
  164. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alvensleben_(Adelsgeschlecht)
  165. https://books.googleusercontent.com/books/content?req=AKW5Qae-wibM-YlZINqelQb1Cbad1Bnh1x-WXx2fjUYxzDPBzGJUVhHtskz-3ovh0t5jwddXseKRLVuZSU1Mwm_lvCOju_G_5HYd0jT0uKY0WFO42rDBRSLQaeZZUqaHYgBC5R9xTb7tW5GOFGPkNv3BIvJZai4Tsqy5TStGei0389SyjPm_ggHSsTWxc5ey1Zy5S4uXZYQCZZOXVBaXAHRxWdPvOhGuBeYEG1Z99CYbPm-Czo4vtugCjQ9F2dGw--V-kmOVcX7DcQU0H0EE4uSFXKcTXgO4kRi5LJ8JJrDwcRiwllbNKWQ
  166. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Hattenbach
  167. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hanstein_(Adelsgeschlecht)
  168. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rittergut_Werleshausen
  169. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asseburg_(Adelsgeschlecht)
  170. https://www.geni.com/people/Hans-Hartmann-von-Erffa-I/6000000013896221982
  171. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Mauritz_von_Schilder
  172. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haxthausen_(Adelsgeschlecht)
  173. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schell_(Adelsgeschlecht)
  174. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Padberg_(Adelsgeschlecht)
  175. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hedwig_Christina_Gertrud_von_Korff_zu_Sutthausen
  176. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ledebur_(Adelsgeschlecht)
  177. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leden
  178. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele
  179. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nagel_(westfälisches_Adelsgeschlecht)
  180. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht)
  181. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erffa
  182. https://www.geni.com/people/Gisela-von-der-Asseburg/6000000035502597986
  183. https://www.geni.com/people/Christoph-von-Trotha/6000000026576181609
  184. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haugwitz
  185. https://mvdok.lbmv.de/mjbrenderer?id=mvdok_document_00001610
  186. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)
  187. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dewitz_(Adelsgeschlecht)
  188. https://www.ronlev.dk/lokalhistoriske-boger/61-odense-amt/odense-herred/6430-montergaarden-af-svend-larsen-1942.html
  189. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafschaft_Hallermund
  190. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Schwarzburg
  191. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Everstein_(Adelsgeschlecht)
  192. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Asche_von_Cramm
  193. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Brandenstein_(Adelsgeschlecht)
  194. https://www.geni.com/people/Albrecht-Alverich-von-Dannenberg/6000000006831819479
  195. https://www.geni.com/people/Ilse-von-Alvensleben/6000000006837437319
  196. https://www.myheritage.no/names/margareta_hoyer
  197. https://www.geni.com/people/Hermann-Höyer-Lange-Harmen/6000000004188586393
  198. https://www.geni.com/people/Bernhard-von-Dannenberg/6000000008272016071
  199. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dannenberg_(Adelsgeschlecht)
  200. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_von_Wackerbarth
  201. https://slaegtsbibliotek.dk/928681.pdf
  202. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johanitterordenen
  203. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Krage_(Adelsgeschlecht)
  204. https://www.roennebech.dk/genealogi/menuer/slaegt/roennebeckerne/Retzdorff_stamtavle.pdf
  205. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Winterfeld
  206. https://books.google.no/books/about/Geschichte_des_Geschlects.html?hl=de&id=aAg4AAAAYAAJ&redir_esc=y
  207. http://worldhistory.de/wnf/navbar/wnf.php?oid=12363
  208. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bismarck_(Adelsgeschlecht)
  209. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Bismarck
  210. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_(niedersächsisches_Adelsgeschlecht)
  211. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Westphalen_(Adelsgeschlecht)
  212. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haxthausen_(Adelsgeschlecht)
  213. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Restorff_(Adelsgeschlecht)
  214. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Quast_(Adelsgeschlecht)
  215. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Platen_(brandenburgisches_Adelsgeschlecht)
  216. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Oppen_(Adelsgeschlecht)
  217. https://wiki.genealogy.net/Oppen_(Adelsfamilie)
  218. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Hinrich_Gossler
  219. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schilden
  220. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40113&tree=2
  221. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Karstedt_(Adelsgeschlecht)
  222. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hake_(Adelsgeschlechter)
  223. https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf
  224. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht)
  225. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Parkentin_(Adelsgeschlecht)
  226. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9998&tree=2
  227. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8611&tree=2
  228. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1751–1823)
  229. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I86024&tree=2
  230. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_von_Scheel_(1779–1851)
  231. https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I22863&tree=tree1
  232. https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2014/09/29/frisach/%20
  233. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson
  234. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Lendemarke
  235. https://www.ao.no/parken-skjuler-en-glemt-barokkhage-har-jobbet-i-tiar-for-a-fa-den-tilbake/f/5-128-131504
  236. https://daten.digitale-sammlungen.de/0000/bsb00000600/images/index.html?fip=193.174.98.30&id=00000600&seite=264
  237. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schorlemer_(Adelsgeschlecht)
  238. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Daniel_von_Büren_der_Jüngere
  239. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Bremer_Bürgermeistern
  240. https://books.google.no/books/about/Geschichte_des_Geschlects.html?hl=de&id=aAg4AAAAYAAJ&redir_esc=y
  241. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Gustav_von_Winterfeld
  242. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Winterfeld_(Adelsgeschlecht)
  243. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Detlof_von_Winterfeld
  244. https://www.geni.com/people/Rudolf-II-Holy-Roman-Emperor/6000000009009818489
  245. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Blanckenburg_(Adelsgeschlecht)
  246. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lampert_Distelmeyer
  247. https://www.geni.com/people/Balthasar-Caspar-Wessling/6000000078452375236
  248. https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581
  249. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Magdeburg
  250. https://fabpedigree.com/s028/f316792.htm
  251. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Quinquagesima
  252. https://fabpedigree.com/s029/f316792.htm
  253. https://wiki.genealogy.net/Oppen_(Adelsfamilie)
  254. https://datenraum.mfpev.de/tree/Restorff/individual/I6291/Caspar-von-Oppen
  255. https://www.geni.com/people/Katharina-von-Dyhrrn-a-d-H-Schönau/6000000031138391871
  256. https://de.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_von_Winterfeld
  257. https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F4031&tree=2
  258. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Adolf_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Franzhagen)
  259. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_II._(Oldenburg-Delmenhorst)
  260. https://slaegtsbibliotek.dk/907118.pdf
  261. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Møsting
  262. https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I20642&tree=2
  263. Bobé: v. Winterfeldt: se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78462/113586/165113
  264. https://www.geni.com/people/Alexander-Frederik-von-Møsting/6000000014263190688
  265. https://da.m.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Otto_von_Winterfeld
  266. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lehsten_(Adelsgeschlecht)
  267. https://www.adelsvapen.com/genealogi/Ulfsparre_af_Broxvik_nr_9
  268. https://krogsgaard.name/pafg2411.htm#55819
  269. https://www.myheritage.no/names/sophia_von%20budde
  270. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Budde_(pommersch-dänisches_Adelsgeschlecht)
  271. https://de.m.wikipedia.org/wiki/Matthias_Budde
  272. https://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000345/images/index.html?id=00000345&nativeno=468