Havre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0030 1.jpg|Forside av kartongpakning med havremel fra 1899, produsert av Kværum bruk, Skreia, Østre Toten kommune.|Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958}}'''[[Havre]]''' (latin ''Avena sativa'') er en kornart som trives godt i et nokså kjølig og fuktig klima, og som derfor er spesielt viktig i Norden og deler av Storbritannia. [[Finland]] har verdens tredje største havreproduksjon, mens Norge kommer noe lenger ned på lista. Kornet har høyere næringsverdi enn de fleste andre kornarter, fordi det har høyere fettinnhold og gunstigere sammensetning av aminosyrer. Fettet har et høyt innhold av umetta fettsyrer. Havre er derfor viktig både som mat og fôr, og var lenge en del av basiskosten i mange land. I Norge er havre kjent fra [[vikingtida]], mens den på kontinentet ser ut til å ha blitt dyrka i 2500 år. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0030 1.jpg|Forside av kartongpakning med havremel fra 1899, produsert av Kværum bruk, Skreia, Østre Toten kommune.|Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958}}'''[[Havre]]''' (latin ''Avena sativa'') er en kornart som trives godt i et nokså kjølig og fuktig klima, og som derfor er spesielt viktig i Norden og deler av Storbritannia. [[Finland]] har verdens tredje største havreproduksjon, mens Norge kommer noe lenger ned på lista. Kornet har høyere næringsverdi enn de fleste andre kornarter, fordi det har høyere fettinnhold og gunstigere sammensetning av aminosyrer. Fettet har et høyt innhold av umetta fettsyrer. Havre er derfor viktig både som mat og fôr, og var lenge en del av basiskosten i mange land. I Norge er havre kjent fra [[vikingtida]], mens den på kontinentet ser ut til å ha blitt dyrka i 2500 år. </onlyinclude>
Egenvekta til havre er for tidlig nytid beregnet til 44 kg pr 100 l.


Fram til omkring midten av 1950-åra var havre den mest dyrka kornarten i Norge. Etter dette var det nedgang fram til omkring 1970, fulgt av et oppsving fram til omkring 1990 og så nedgang igjen. I Norge brukes havre mest til fôr, og bare en liten del av avlinga går til mat i form av mel og gryn. Proteinet i havre er ikke slik at det er egna til baking, men man kan blande havremel med hvetemel og få et godt resultat. Havregrøt har vært viktig i kostholdet i flere hundre år, og fortsatt sverger mange til dette til frokost eller som et kraftmåltid før man skal ut på tur.
Fram til omkring midten av 1950-åra var havre den mest dyrka kornarten i Norge. Etter dette var det nedgang fram til omkring 1970, fulgt av et oppsving fram til omkring 1990 og så nedgang igjen. I Norge brukes havre mest til fôr, og bare en liten del av avlinga går til mat i form av mel og gryn. Proteinet i havre er ikke slik at det er egna til baking, men man kan blande havremel med hvetemel og få et godt resultat. Havregrøt har vært viktig i kostholdet i flere hundre år, og fortsatt sverger mange til dette til frokost eller som et kraftmåltid før man skal ut på tur.
Linje 6: Linje 8:


* [https://snl.no/havre Havre] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/havre Havre] i ''Store norske leksikon''.
{{F1}}
{{Bm}}


[[Kategori:Korn]]
[[Kategori:Korn]]
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12

Forside av kartongpakning med havremel fra 1899, produsert av Kværum bruk, Skreia, Østre Toten kommune.
Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958

Havre (latin Avena sativa) er en kornart som trives godt i et nokså kjølig og fuktig klima, og som derfor er spesielt viktig i Norden og deler av Storbritannia. Finland har verdens tredje største havreproduksjon, mens Norge kommer noe lenger ned på lista. Kornet har høyere næringsverdi enn de fleste andre kornarter, fordi det har høyere fettinnhold og gunstigere sammensetning av aminosyrer. Fettet har et høyt innhold av umetta fettsyrer. Havre er derfor viktig både som mat og fôr, og var lenge en del av basiskosten i mange land. I Norge er havre kjent fra vikingtida, mens den på kontinentet ser ut til å ha blitt dyrka i 2500 år.

Egenvekta til havre er for tidlig nytid beregnet til 44 kg pr 100 l.

Fram til omkring midten av 1950-åra var havre den mest dyrka kornarten i Norge. Etter dette var det nedgang fram til omkring 1970, fulgt av et oppsving fram til omkring 1990 og så nedgang igjen. I Norge brukes havre mest til fôr, og bare en liten del av avlinga går til mat i form av mel og gryn. Proteinet i havre er ikke slik at det er egna til baking, men man kan blande havremel med hvetemel og få et godt resultat. Havregrøt har vært viktig i kostholdet i flere hundre år, og fortsatt sverger mange til dette til frokost eller som et kraftmåltid før man skal ut på tur.

Kilder

  • Havre i Store norske leksikon.