Heggland valfartkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Den andre, og siste, kyrkja: la på noen lenker til)
(bilete)
(24 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Heggland valfartkyrkje (Fyresdal kommune)|Heggland kyrkje]]
{{thumb|Heggland gamle kyrkje.jpg|Heggland valfartkyrkje. Teikning av lensmann Lars Abraham Qvisling, 1845.}}
{{thumb|Heggland kyrkjegard 3.jpg|Heggland kyrkjegard.|[[Olav Momrak-Haugan]]|2010}}
'''[[Heggland valfartkyrkje]]''' ligg i [[Fyresdal]] i [[Vest-Telemark]].


==Den fyrste kyrkja==
==Den fyrste kyrkja==
Den eldste kyrkja meiner ein vart bygd ein gong mellom [[1395]] og [[1526]]. Det var ei stavkyrkje som vart rive i 1670/-71. Alt tyder på at denne og den seinare kyrkja har stade på same plassen. Lenger nord var lenge noko ein kalla "Heglands tufter", nokre murar og ein brønn. Dette kan vere tuftene etter storgarden som har gjeve kyrkja, grenda og soknet namn.
Den eldste kyrkja meiner ein vart bygd ein gong mellom [[1395]] og [[1526]]. Det var ei stavkyrkje som vart rive i 1670/-71. Alt tyder på at denne og den seinare kyrkja har stade på same plassen. Lenger nord var lenge noko ein kalla «Heglands tufter», nokre murar og ein brønn. Dette kan vere tuftene etter storgarden som har gjeve kyrkja, grenda og soknet namn.


==Den andre, og siste, kyrkja==
==Den andre, og siste, kyrkja==
Ho vart bygd i [[1671]]. I 1785 skreiv [[Johann Michael Lund]]: «- er en liden vakker Bygning. Den har Taarn og Spiir, og udvendig er (den) rød malet.» Han fortel og kor fint den ligg ved sidan av elva. Vi har ei teikning frå 1845 av lensmann [[Lars Abraham Qvisling]] som var nabo, teikninga syner små spir, men ikkje tårn. (''[[Skilling-Magazin]]'' No. 19 Løverdagen den 10de Mai 1845) Mogleg har det vore ein [[takryttar]] som rotna og vart fjerna.


Ho vart bygd i [[1671]]. I 1785 skreiv [[Johann Michael Lund]]: "- er en liden vakker Bygning. Den har Taarn og Spiir, og udvendig er (den) rød malet.” Han fortel og kor fint den ligg ved sidan av elva. Vi har ei teikning frå 1845 av lensmann [[Lars Abraham Qvisling]] som var nabo, teikninga syner små spir, men ikkje tårn. (Skilling-Magazin No. 19 Løverdagen den 10de Mai 1845) Mogleg har det vore ein [[takryttar]] som rotna og vart fjerna.
Kyrkja vart rive i 1845 og det vart ikkje bygd ny. [[Heggland sokn]] vart dela mellom [[Moland]] og [[Veum (Fyresdal)|Veum]]. Mykje av inventar og bygningsdelar vart kjøpt på auksjon av gardeigarar rundt om. Mellom anna kom [[døypefont]]en og ei tavle til Lunden, dei er no på [[Telemark Museum]] i [[Skien kommune|Skien]]. Altertavla kom til garden [[Brokke (Fyresdal)|Brokke]] der den lenge stod på [[stabburet]]. Den vart gjeve til [[Moland kyrkje]] då denne vart pussa opp innvendig i 1962. Altertavla og døypefonten er laga i 1738 av [[Halvor Grool]]. Ei lysekrone av messing er delvis intakt og skal ha vore i Hazelius museum i Stockholm, no tilbakeførd til [[Norsk Folkemuseum]]. Ein altarkalk og ein oblateske er i [[Grungedal kyrkje]].


Kyrkja vart rive i 1845 og det vart ikkje bygd ny. [[Heggland sokn]] vart dela mellom [[Moland]] og [[Veum]]. Mykje av inventar og bygningsdelar vart kjøpt på auksjon av gardeigarar rundt om. Mellom anna kom [[døypefont]]en og ei tavle til Lunden, dei er no på [[Telemark Museum]] i [[Skien kommune|Skien]]. Altertavla kom til garden Brokke der den lenge stod på [[stabbur]]et. Den vart gjeve til [[Moland kyrkje]] då denne vart pussa opp innvendig i 1962. Altertavla og døypefonten er laga i 1738 av [[Halvor Grool]]. Ei lysekrone av messing er delvis intakt og skal ha vore i Hazelius museum i Stockholm, no tilbakeførd til [[Norsk Folkemuseum]]. Ein altarkalk og ein oblateske er i [[Grungedal kyrkje]].
På ein vegg i Moland kyrkje er ein bjelke frå Heggland gamle kyrkje med tekst:  
På ein vegg i Moland kyrkje er ein bjelke frå Heggland gamle kyrkje med tekst:  
DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.
:DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.


==Valfartkyrkje==
==Valfartkyrkje==
Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein «bedehaug», (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske. Ved sydvestre hjørne av kyrkjegarden er det ei kjelde, ei Olavskjelde. Frå denne renn bekken nordover og ut i elva. Dette vatnet hadde særs helsebringande kraft meinte ein.
{{thumb|Altertavle Heggland.jpg|Altertavla frå Hegggland kyrkje.|Kyrkjeverja|2010}}


Kyrkja var ei såkalla [[Lovekirke|lovkyrkje]], dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i [[Telemark]]. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast [[Sankthans|St. Hans-natt]] til andakt, bålbrenning, dans kring ein "bedehaug", (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske.
<gallery>
No-nb digibok 2011011006030 0075 3.jpg|Illustrasjon henta frå boka ''Fyresdal'' av Bendik Taraldlien (1910).
</gallery>


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Prokurator Johann Michael Lund: ”Forsøg til Beskrivelse over Øvre-Tellemarken i Norge” Kjøb.1785.
* Lund, Johann Michael (Prokurator): ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785  
*Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE. Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
* [[Qvisling, J. L.]]: ''Fyresdals Historie.'' 1912. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001,  s. 99, 100 og 214.          
*Bendik Taraldlien: Fyresdal 1910: s. 49 "Gamle segnir og forteljingar."
* [[Taraldlien, Bendik]]: «Heggland gamle kyrkje» i ''Fyresdal'' andre utgåva 1949: s. 31. Alb. Cammermeyers forlag. Oslo
*Bendik Taraldlien: Fyresdal andre utgåva 1949: s. 31 "Heggland gamle kyrkje."
* [[Taraldlien, Bendik]]: «Gamle segnir og forteljingar» i ''Fyresdal'' 1910: s. 49.
*J.L.Qvisling: Fyresdals historie. 1912, ny utgåve 2001 s. 99, 100 og 214.          
* Wille, H.J.: ''Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE.'' Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
*"Sjå deg attyvi" Fyresdal Sogelag 2010: s. 11. "Heglands tufter."
* «Heglands tufter» i ''Sjå deg attyvi'' [[Fyresdal Sogelag]] 2010: s. 11.
*"Sjå deg attyvi" Fyresdal Sogelag 1994: s. 31. "Dei undergjerande kyrkjene i Hegglandsgrend."
* «Dei undergjerande kyrkjene i Hegglandsgrend» i ''Sjå deg attyvi'' Fyresdal Sogelag 1994: s. 31.  


[[Kategori:Kirker i Fyresdal kommune]]
== Ekstern lenke ==
* {{kulturminne|84521}}
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Folavskjelda-ved-heggland-kyrkje Olavskjelda i Kulturminnesøk]
 
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Valfartsteder]]
[[Kategori:Pilegrimskirker]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 07:25

Heggland valfartkyrkje. Teikning av lensmann Lars Abraham Qvisling, 1845.
Heggland kyrkjegard.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2010).

Heggland valfartkyrkje ligg i Fyresdal i Vest-Telemark.

Den fyrste kyrkja

Den eldste kyrkja meiner ein vart bygd ein gong mellom 1395 og 1526. Det var ei stavkyrkje som vart rive i 1670/-71. Alt tyder på at denne og den seinare kyrkja har stade på same plassen. Lenger nord var lenge noko ein kalla «Heglands tufter», nokre murar og ein brønn. Dette kan vere tuftene etter storgarden som har gjeve kyrkja, grenda og soknet namn.

Den andre, og siste, kyrkja

Ho vart bygd i 1671. I 1785 skreiv Johann Michael Lund: «- er en liden vakker Bygning. Den har Taarn og Spiir, og udvendig er (den) rød malet.» Han fortel og kor fint den ligg ved sidan av elva. Vi har ei teikning frå 1845 av lensmann Lars Abraham Qvisling som var nabo, teikninga syner små spir, men ikkje tårn. (Skilling-Magazin No. 19 Løverdagen den 10de Mai 1845) Mogleg har det vore ein takryttar som rotna og vart fjerna.

Kyrkja vart rive i 1845 og det vart ikkje bygd ny. Heggland sokn vart dela mellom Moland og Veum. Mykje av inventar og bygningsdelar vart kjøpt på auksjon av gardeigarar rundt om. Mellom anna kom døypefonten og ei tavle til Lunden, dei er no på Telemark Museum i Skien. Altertavla kom til garden Brokke der den lenge stod på stabburet. Den vart gjeve til Moland kyrkje då denne vart pussa opp innvendig i 1962. Altertavla og døypefonten er laga i 1738 av Halvor Grool. Ei lysekrone av messing er delvis intakt og skal ha vore i Hazelius museum i Stockholm, no tilbakeførd til Norsk Folkemuseum. Ein altarkalk og ein oblateske er i Grungedal kyrkje.

På ein vegg i Moland kyrkje er ein bjelke frå Heggland gamle kyrkje med tekst:

DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.

Valfartkyrkje

Kyrkja var ei såkalla lovkyrkje, dei som ikkje kunne kome til kyrkja kunne gjeve gåver når dei var i naud. Ein meiner og at ho opphavleg vart bygd av same grunn. Ho var lenge ei av dei mest namngjetne kyrkjene i Telemark. Heggland kyrkje var og ei valfartkyrkje. Folk samlast St. Hans-natt til andakt, bålbrenning, dans kring ein «bedehaug», (denne vart seinare nytta til veggrus), lauging i elva og messe dagen etter. Morgonmat på Brokke gard. Etter reformasjonen vart valfarten til kyrkjene ved dei store ferdselsårene stoppa, men den heldt seg lenge ved kyrkja her og vart stansa fyrst i 1786. Då kyrkja vart rive fann ein på loftet ei mengd krykker som var kome frå folk som var blitt friske. Ved sydvestre hjørne av kyrkjegarden er det ei kjelde, ei Olavskjelde. Frå denne renn bekken nordover og ut i elva. Dette vatnet hadde særs helsebringande kraft meinte ein.

Altertavla frå Hegggland kyrkje.
Foto: Kyrkjeverja (2010).

Kjelder og litteratur

  • Lund, Johann Michael (Prokurator): Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785
  • Qvisling, J. L.: Fyresdals Historie. 1912. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001, s. 99, 100 og 214.
  • Taraldlien, Bendik: «Heggland gamle kyrkje» i Fyresdal andre utgåva 1949: s. 31. Alb. Cammermeyers forlag. Oslo
  • Taraldlien, Bendik: «Gamle segnir og forteljingar» i Fyresdal 1910: s. 49.
  • Wille, H.J.: Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE. Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
  • «Heglands tufter» i Sjå deg attyvi Fyresdal Sogelag 2010: s. 11.
  • «Dei undergjerande kyrkjene i Hegglandsgrend» i Sjå deg attyvi Fyresdal Sogelag 1994: s. 31.

Ekstern lenke