Hektesøm som hjemmearbeid: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(illustrasjon og bildetekst)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.



Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 12:55

Mal:Thumb høyre Hektesøm var et vanlig hjemmearbeid i Nordlia, Østre Toten, i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var O. Mustad & Søn, som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved Gjøvik by. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i Nordli skolekrets og 8 i Bjørnsgård krets. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.

Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i Vestre Toten satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på Raufoss, satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.

Steder der de satt med hektesøm (1900)

Kilder og litteratur