Hektesøm som hjemmearbeid: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker)
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Hekter fra Mustad.jpeg|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.|Anne Innes|2016}}
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.
{{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
{{thumb høyre|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}
 
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.


Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små
Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små
Linje 14: Linje 17:
*[[Kolbjørnrudstuggua]]
*[[Kolbjørnrudstuggua]]
*[[Ner-Kallrustad]]
*[[Ner-Kallrustad]]
*[[Nordre Haugsstuggua (Nordlia)|Nordre Haugsstuggua]]
*[[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|Søndre Haugsstuggua]]
*[[Veltstuggua Blikset]]
*[[Veltstuggua Blikset]]


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441008810 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
*[tf01036441008810 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]


[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Industri og handverk]]

Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 12:50

Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.
Foto: Anne Innes (2016).

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Hektesøm var et vanlig hjemmearbeid i Nordlia, Østre Toten, i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var O. Mustad & Søn, som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved Gjøvik by. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i Nordli skolekrets og 8 i Bjørnsgård krets. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.

Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i Vestre Toten satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på Raufoss, satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.

Steder der de satt med hektesøm (1900)

Kilder og litteratur