Helgøya (Ringsaker): Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel, forsetter etter dugurden) |
(noe tillegg) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma ''Øya''. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet ''Eyin helga'', den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er ''eyin stóra'' og ''eyin mikla'', i tillegg til kortforma ''eyin''. | Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma ''Øya''. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet ''Eyin helga'', den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er ''eyin stóra'' og ''eyin mikla'', i tillegg til kortforma ''eyin''. | ||
Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid [[Helgøya kapell]] åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på [[Nes barneskole]]. | Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid [[Helgøya kapell]] åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på [[Nes barneskole]]. Fra 1876 til 1947 lå skolehjemmet [[Toftes gave]] på garden [[Sund (Ringsaker)|Sund]]. | ||
På Helgøya er det fruktbar jord på grunn av de kalkrike og delvis løse kambrosiluriske bergartene som øya er bygd opp av. Over halvparten av øya er dyrka, og her er det flere store garder, blant annet [[Hovinsholm]] på sørspissen. | |||
== Personer fra Helgøya == | |||
*[[Jacob Hoel]] (1775-1847), gardbruker, offiser og stortingsmann. Eide Hovinsholm. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Kolstad, Gunhild (red.): ''Nes bygdebok : 2. Bruks- og slektshistorie : 1. Helgøya'', 1990. | *Kolstad, Gunhild (red.): ''Nes bygdebok : 2. Bruks- og slektshistorie : 1. Helgøya'', 1990. | ||
*[[Sandnes, Jørn]] og [[Ola Stemshaug]]: ''Norsk stadnamnleksikon'' (4. utgave), Oslo 1997. | |||
*[http://www.nrk.no/ho/da-fem-skoler-ble-til-en-1.7771106 NRK Hedmark og Oppland: «Da fem skoler ble til én», publisert 31. august 2011, lest 4. november 2013.] | *[http://www.nrk.no/ho/da-fem-skoler-ble-til-en-1.7771106 NRK Hedmark og Oppland: «Da fem skoler ble til én», publisert 31. august 2011, lest 4. november 2013.] | ||
*[http://snl.no/Helg%C3%B8ya/%C3%B8y_i_Ringsaker_kommune Store norske leksikon: «Helgøya», lest 4. november 2013.] | |||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Øyer]] | [[Kategori:Øyer]] | ||
[[Kategori:Mjøsa]] | [[Kategori:Mjøsa]] | ||
Sideversjonen fra 4. nov. 2013 kl. 12:51
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Helgøya i Mjøsa er Norges største innlandsøy. Øya på 18,34 km2 hørte opprinnelig til Nes kommune, men i 1964 ble Nes og Helgøya en del av storkommunen Ringsaker. Fra 1957 har Nessundet bru knytta øya til fastlandet.
Gammal uttale er /hæLj`øya/, men nå er /hælg`øya/ vanligst. I de nærmeste bygdene brukes tradisjonelt kortforma Øya. Navnet ble i middelalderen ofte skrevet Eyin helga, den hellige øya, noe som tyder på at Helgøya har vært en gammal kultplass. Andre former i eldre dokumenter er eyin stóra og eyin mikla, i tillegg til kortforma eyin.
Helgøya hadde i middelalderen sin egen kirke, men denne ble lagt ned etter reformasjonen. I 1870 ble imidlertid Helgøya kapell åpna. Øya utgjorde fram til 1700-tallet en egen fjerding under Nes tinglag. Helgøya hadde også egen skole, men denne ble lagt ned i 2008. Skoleungene på øya går nå på Nes barneskole. Fra 1876 til 1947 lå skolehjemmet Toftes gave på garden Sund.
På Helgøya er det fruktbar jord på grunn av de kalkrike og delvis løse kambrosiluriske bergartene som øya er bygd opp av. Over halvparten av øya er dyrka, og her er det flere store garder, blant annet Hovinsholm på sørspissen.
Personer fra Helgøya
- Jacob Hoel (1775-1847), gardbruker, offiser og stortingsmann. Eide Hovinsholm.
Kilder og litteratur
- Kolstad, Gunhild (red.): Nes bygdebok : 2. Bruks- og slektshistorie : 1. Helgøya, 1990.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon (4. utgave), Oslo 1997.
- NRK Hedmark og Oppland: «Da fem skoler ble til én», publisert 31. august 2011, lest 4. november 2013.
- Store norske leksikon: «Helgøya», lest 4. november 2013.