Helga Helgesen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Helga Helgesen gravminne.jpg|Helga Helgesen gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Helga Helgesen gravminne.jpg|Helga Helgesen gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Helga Helgesens plass Oslo 2014.jpg|[[Helga Helgesens plass]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}  
{{thumb|Helga Helgesens plass Oslo 2014.jpg|[[Helga Helgesens plass]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
{{thumb|Helga Helgesen skulptur.jpg|Skulptur utenfor [[Kampen skole]], utført av [[Knut Steen]] og viser henne foran elevene|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
'''[[Helga Helgesen|Helga Bernhardine Helgesen]]''' (født [[16. mars]] [[1863]] i [[Hønefoss]], død [[30. mars]] [[1936]] i [[Oslo]]) var lærer og kokebokforfatter, og en pioner i arbeidet med å få faget skolekjøkken inn på timeplanen i norsk skole.
'''[[Helga Helgesen|Helga Bernhardine Helgesen]]''' (født [[16. mars]] [[1863]] i [[Hønefoss]], død [[30. mars]] [[1936]] i [[Oslo]]) var lærer og kokebokforfatter, og en pioner i arbeidet med å få faget skolekjøkken inn på timeplanen i norsk skole.


Hun var vokst opp på [[Norderhov]], hadde tatt middelskoleeksamen og arbeidet noen tid som guvernante. I [[1887]] tok hun lærerinneeksamen på [[Hartvig Nissens skole|Nissen pigeskole]] og begynte som lærer på [[Tøyen skole]] før hun begynte som lærer på [[Kampen skole]] fra 1889.  
Hennes foreldre var kjøpmann Ole Helgesen (1827–1910) og Anne Mathea Alme (1824–89). Hun var ugift. Hun vokste opp som kjøpmannsdatter Hønefoss og fikk også forståelse for skjønnhet og godt husstell på Alme gård i [[Norderhov]], der moren kom fra. Nærkontakt med og forståelse for arbeidsfolk fikk hun ved tegl-, sag- og møllebrukene faren også drev, og det paternalistiske omsorgsansvar som preget denne perioden i industriens historie.


Helgesen var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og i møtet med den fattige arbeiderbefolkningen på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], med underernærte og feilernærte barn, vokste tanken om hvordan hun som et velutdannet menneske kunne hjelpe til å bedre forholdene.
Hun tok middelskoleeksamen i 1880 ved [[Hartvig Nissens skole|Nissen pigeskole]], to år etter at Stortinget hadde åpnet denne muligheten for kvinner. Hun arbeidet deretter i fire år som guvernante. I [[1885]] tok hun lærerinneeksamen og begynte som lærer på [[Tøyen skole]] før hun begynte som lærer på [[Kampen skole]] fra 1889.
 
Helgesen var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og bosatte seg på [[Kampen (Oslo)|Kampen]]. I møtet med den fattige arbeiderbefolkningen i sitt nærområde med underernærte og feilernærte barn, vokste tanken om hvordan hun som et velutdannet menneske kunne hjelpe til å bedre forholdene.


Allerede i [[1890]] hadde [[Dorothea Christensen]] satt i gang skolekjøkkenundervisning i [[Sandefjord]], og Helga Helgesen hadde lest Christensens artikler om forsøket. For Helgesen stod det nok klart at det viktigste var å lære jentene «huslig økonomi», som hun selv kalte faget. Og med støtte fra overlærer Tellefsen sendte hun inn søknad om å få igangsette skolekjøkkenundervisning på Kampen skole. Søknaden ble ikke imøtekommet av skolemyndighetene.  
Allerede i [[1890]] hadde [[Dorothea Christensen]] satt i gang skolekjøkkenundervisning i [[Sandefjord]], og Helga Helgesen hadde lest Christensens artikler om forsøket. For Helgesen stod det nok klart at det viktigste var å lære jentene «huslig økonomi», som hun selv kalte faget. Og med støtte fra overlærer Tellefsen sendte hun inn søknad om å få igangsette skolekjøkkenundervisning på Kampen skole. Søknaden ble ikke imøtekommet av skolemyndighetene.  


Helgesen sørget deretter å bedre sine kunnskaper i faget, hun dro til Glasgow og utdannet seg, og i [[1891]] begynte forsøksundervisning på Kampen skole. I 1892 satte hun i gang «Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner», også på Kampen, noe som la grunnlaget for [[Statens husstellærerhøgskole]] på [[Ringstabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk gård]] fra [[1909]]. I [[1894]] utga hun sammen med Dorothea Christensen ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet''.
Helgesen sørget deretter å bedre sine kunnskaper i faget, hun dro til Glasgow og utdannet seg, og i [[1891]] begynte forsøksundervisning på Kampen skole. I 1892 satte hun i gang «Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner», også på Kampen, noe som la grunnlaget for [[Statens husstellærerhøgskole]] på [[Ringstabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk gård]] fra [[1909]]. I [[1893]] utga hun sammen med Dorothea Christensen ''Kogebog for folkeskolen og hjemmet'' og denne kom i til sammen åtte opplag frem til 1926.  


Mellom 1917 og 1925 var Helgesen tilsatt i fast stilling som Statens skolekjøkkeninspektør. Fra 1923 til 1925 var hun [[Venstre|Venstres]] eneste representant i Kristianias bystyre.
I 1897 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje|Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull]] for sin utrettelige innsats for husstellundervisningen.
 
Mellom 1917 og 1925 var Helgesen tilsatt i fast stilling som Statens skolekjøkkeninspektør. Fra 1923 til 1925 var hun [[Venstre|Venstres]] eneste representant i Kristianias bystyre og hun hadde også styreverv i en rekke foreninger og offentlige råd.


[[Helga Helgesens plass]] i [[Oslo]] er oppkalt etter henne og ble navnsatt i 2000, etter at Helga Helgesens gate skiftet navn til [[Jordal terrasse]] på grunn av navnelikhet med [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]]. Plassen ligger ved foten av [[Enerhaugen]] i krysningen mellom [[Åkebergveien]] og [[Grønlandsleiret]].
[[Helga Helgesens plass]] i [[Oslo]] er oppkalt etter henne og ble navnsatt i 2000, etter at Helga Helgesens gate skiftet navn til [[Jordal terrasse]] på grunn av navnelikhet med [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]]. Plassen ligger ved foten av [[Enerhaugen]] i krysningen mellom [[Åkebergveien]] og [[Grønlandsleiret]].
Linje 22: Linje 27:
* [http://www.gjestekro.no/winsnes/helgesen.html Eksempler på oppskrifter]
* [http://www.gjestekro.no/winsnes/helgesen.html Eksempler på oppskrifter]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?query=kampen&table=foto&language=nor&searchtype=simple Oslo byarkivs fotosamling med søk på «Kampen»]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?query=kampen&table=foto&language=nor&searchtype=simple Oslo byarkivs fotosamling med søk på «Kampen»]
* [http://www.kampen.gs.oslo.no/ Kampen skole]
* [https://kampen.osloskolen.no/ Kampen skole]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22helgesen,helga%22&mediatype=b%C3%B8ker Digitaliserte bøker av Helgesen] på [[Nasjonalbiblioteket|NBdigital]].
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22helgesen,helga%22&mediatype=b%C3%B8ker Digitaliserte bøker av Helgesen] på [[Nasjonalbiblioteket|NBdigital]].
 
*{{hbr1-1|pf01052782002259|Helga Helgesen}}
{{DEFAULTSORT:Helgesen, Helga}}
{{DEFAULTSORT:Helgesen, Helga}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 36: Linje 41:
[[Kategori:Fødsler i 1863]]
[[Kategori:Fødsler i 1863]]
[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
{{bm}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}

Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:29

Helga Helgesen gravminne på Vår Frelsers gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Skulptur utenfor Kampen skole, utført av Knut Steen og viser henne foran elevene
Foto: Pål Giørtz (2017).

Helga Bernhardine Helgesen (født 16. mars 1863 i Hønefoss, død 30. mars 1936 i Oslo) var lærer og kokebokforfatter, og en pioner i arbeidet med å få faget skolekjøkken inn på timeplanen i norsk skole.

Hennes foreldre var kjøpmann Ole Helgesen (1827–1910) og Anne Mathea Alme (1824–89). Hun var ugift. Hun vokste opp som kjøpmannsdatter på Hønefoss og fikk også forståelse for skjønnhet og godt husstell på Alme gård i Norderhov, der moren kom fra. Nærkontakt med og forståelse for arbeidsfolk fikk hun ved tegl-, sag- og møllebrukene faren også drev, og det paternalistiske omsorgsansvar som preget denne perioden i industriens historie.

Hun tok middelskoleeksamen i 1880 ved Nissen pigeskole, to år etter at Stortinget hadde åpnet denne muligheten for kvinner. Hun arbeidet deretter i fire år som guvernante. I 1885 tok hun lærerinneeksamen og begynte som lærer på Tøyen skole før hun begynte som lærer på Kampen skole fra 1889.

Helgesen var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og bosatte seg på Kampen. I møtet med den fattige arbeiderbefolkningen i sitt nærområde med underernærte og feilernærte barn, vokste tanken om hvordan hun som et velutdannet menneske kunne hjelpe til å bedre forholdene.

Allerede i 1890 hadde Dorothea Christensen satt i gang skolekjøkkenundervisning i Sandefjord, og Helga Helgesen hadde lest Christensens artikler om forsøket. For Helgesen stod det nok klart at det viktigste var å lære jentene «huslig økonomi», som hun selv kalte faget. Og med støtte fra overlærer Tellefsen sendte hun inn søknad om å få igangsette skolekjøkkenundervisning på Kampen skole. Søknaden ble ikke imøtekommet av skolemyndighetene.

Helgesen sørget deretter å bedre sine kunnskaper i faget, hun dro til Glasgow og utdannet seg, og i 1891 begynte forsøksundervisning på Kampen skole. I 1892 satte hun i gang «Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner», også på Kampen, noe som la grunnlaget for Statens husstellærerhøgskoleØvre Stabekk gård fra 1909. I 1893 utga hun sammen med Dorothea Christensen Kogebog for folkeskolen og hjemmet og denne kom i til sammen åtte opplag frem til 1926.

I 1897 fikk hun Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull for sin utrettelige innsats for husstellundervisningen.

Mellom 1917 og 1925 var Helgesen tilsatt i fast stilling som Statens skolekjøkkeninspektør. Fra 1923 til 1925 var hun Venstres eneste representant i Kristianias bystyre og hun hadde også styreverv i en rekke foreninger og offentlige råd.

Helga Helgesens plass i Oslo er oppkalt etter henne og ble navnsatt i 2000, etter at Helga Helgesens gate skiftet navn til Jordal terrasse på grunn av navnelikhet med Helgesens gate. Plassen ligger ved foten av Enerhaugen i krysningen mellom Åkebergveien og Grønlandsleiret.

Det står også en statue som fremstiller henne foran elevene sine ved hovedinngangen til Kampen skole.

Eksterne lenker