Forskjell mellom versjoner av «Helga Stene»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Kilder)
({{bm}})
 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
  
 
== Familie ==
 
== Familie ==
Helga Stene  var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift.  
+
Helga Stene  var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift. Hun var søster av blant andre sivilingeniør [[Sverre Stene (1902–1977)|Sverre Stene]] (1902–1977).
  
 
== Liv og virke ==
 
== Liv og virke ==
 
Helga Stene tok examen artium ved [[Trondheim katedralskole]] i 1923, og avla språklig-historisk embetseksamen i Oslo i 1932 med norsk hovedfag og engelsk og fransk bifag. Hun hadde studieopphold i Frankrike 1926-1927, og i Storbritannia i 1932.
 
Helga Stene tok examen artium ved [[Trondheim katedralskole]] i 1923, og avla språklig-historisk embetseksamen i Oslo i 1932 med norsk hovedfag og engelsk og fransk bifag. Hun hadde studieopphold i Frankrike 1926-1927, og i Storbritannia i 1932.
  
Stene  hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin, deretter var hun 1935–1937 universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak  ved  [[Aars og Voss skole]].  
+
Stene  hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak  ved  [[Aars og Voss skole]].  
  
Under krigen deltok Stene  i motstandsarbeid i gjennom motstandsnettverket Gro-komiteen, som  var relatert til  [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia.
+
Under krigen deltok Stene  i motstandsarbeid gjennom motstandsnettverket Gro-komiteen, som  var relatert til  [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|Foreldreaksjonen]], en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia.
  
 
Stene avsluttet yrkeskarrieren som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974.
 
Stene avsluttet yrkeskarrieren som  inspektør ved Pedagogisk seminar ved [[Universitetet i Oslo]] 1966-1974.
  
Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble  modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.
+
Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble  modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra et likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.
  
 
Helga Stene ble i 1977  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
 
Helga Stene ble i 1977  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
  
 
== Enkelte bosteder ==
 
== Enkelte bosteder ==
Ved folketellingen for 1910 er Helga Stene oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Ladegårdsveien 49 i Stavanger (dagens [[Lagårdsveien (Stavanger)|Lagårdsveien]].  I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført som lektor ved [[Aars og Voss skole]], med bosted Carl Grøndahls vei19 på Tåsen i Aker. I adresseboka samme sted for både 1950 og 1960/61 er hun oppført i [[John Colletts allé]] 115 på Berg, fortsatt som lektor ved Aars og Voss skole.  Også i adresseboka for 1980/81 er hun oppført i John Colletts allé 115.
+
Ved folketellingen for 1910 er Helga Stene oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Ladegårdsveien 49 i Stavanger (dagens [[Lagårdsveien (Stavanger)|Lagårdsveien]]).  I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført som lektor ved [[Aars og Voss skole]], med bosted [[Carl Grøndahls vei]] 19 på Tåsen i Aker. I adresseboka samme sted for både 1950 og 1960/61 er hun oppført i [[John Colletts allé]] 115 på Berg, fortsatt som lektor ved Aars og Voss skole.  Også i adresseboka for 1980/81 er hun oppført i John Colletts allé 115.
  
 
== Ettermæle ==
 
== Ettermæle ==
Linje 39: Linje 39:
 
*Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}
 
*Amundsen, O. Delphin: Studentene fra 1923 : biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948. Oslo : (Cammermeyers Bogh.), 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011102808087}}
 
*{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}.
 
*{{folketelling|pf01036615019772|Helga Stene|1910|Stavanger kjøpstad}}.
 +
 +
==Eksterne lenker==
 +
 +
* {{hbr1-1|pf01036615019772|Helga Stene}}.
  
 
{{DEFAULTSORT:Stene,Helga}}
 
{{DEFAULTSORT:Stene,Helga}}
Linje 51: Linje 55:
 
[[Kategori:Motstandsfolk]]
 
[[Kategori:Motstandsfolk]]
 
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
 
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
 +
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
 +
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
 +
{{kvinner i lokalhistoria}}
 +
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. sep. 2017 kl. 12:46

Helga Stene fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Helga Stene (født 8. oktober 1904 på Notodden, død 2. oktober 1983 i Oslo) var pedagog og likestillingsforkjemper. Hun virket i en årrekke som lektor i Oslo-skolen, senere som inspektør ved Pedagogisk seminar ved Universitetet i Oslo. Under krigen var hun engasjert i motstandsarbeid. Hun nedla et stort arbeid når det gjaldt likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen.

Familie

Helga Stene var datter av misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959), og forble ugift. Hun var søster av blant andre sivilingeniør Sverre Stene (1902–1977).

Liv og virke

Helga Stene tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1923, og avla språklig-historisk embetseksamen i Oslo i 1932 med norsk hovedfag og engelsk og fransk bifag. Hun hadde studieopphold i Frankrike 1926-1927, og i Storbritannia i 1932.

Stene hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–1933 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin. 1935–1937 var hun universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. Mellom 1937 og 1966 var hun knyttet skoleverket i Oslo som lektor, i hovedsak ved Aars og Voss skole.

Under krigen deltok Stene i motstandsarbeid gjennom motstandsnettverket Gro-komiteen, som var relatert til Foreldreaksjonen, en av årsakene til at Nasjonal Samling måtte gi opp loven om den planlagte tvungne tjeneste i Nasjonal Samlings ungdomsfylking. Hun måtte flykte til Sverige, og var mot slutten av krigen tilknyttet norske myndigheter i Storbritannia.

Stene avsluttet yrkeskarrieren som inspektør ved Pedagogisk seminar ved Universitetet i Oslo 1966-1974.

Tross sin lange karriere som pedagog, er hun kanskje mest kjent for sitt arbeid omkring likestillingsspørsmål, både i og utenfor skolen. I 1956 la hun frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene, som ble modell for videre forskning på dette feltet. I 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra et likestillings- og kjønnsrollesynspunkt.

Helga Stene ble i 1977 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Helga Stene oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Ladegårdsveien 49 i Stavanger (dagens Lagårdsveien). I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført som lektor ved Aars og Voss skole, med bosted Carl Grøndahls vei 19 på Tåsen i Aker. I adresseboka samme sted for både 1950 og 1960/61 er hun oppført i John Colletts allé 115 på Berg, fortsatt som lektor ved Aars og Voss skole. Også i adresseboka for 1980/81 er hun oppført i John Colletts allé 115.

Ettermæle

Helga Stene er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I sin artikkel om Helga Stene i Norsk biografisk leksikon, beskriver Oddvar Vormeland henne slik (utdrag):

Selv om Helga Stene blant sine kolleger og i sin samtid ble omtalt som en særdeles energisk, kunnskapsrik og dyktig pedagog, ble hun mest kjent for sitt levende engasjement når det gjaldt spørsmål om likestilling i og utenfor skolen. Her stod det ofte et friskt vær om denne djerve kvinnesaksforkjemperen. Sterke meningsytringer møtte hun fra så vel meningsfeller som motstandere.

Helga Stene er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker