Helge Ingstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Byste over Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.
Foto: Stig Rune Pedersen

Helge Marcus Ingstad (født 30. desember 1899 i Meråker, død 29. mars 2001 i Oslo) var jurist, forfatter og oppdager. Han var særlig kjent for, sammen med kona Anne Stine, å ha ledet utforskningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland på 1960-tallet, som ga ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet.

Familie

Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog Anne Kristine (Stine) Stolt Moe (1918–1997). Han var oldebarn av trelasthandler og politiker Marcus Pløen (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918), og svoger til heraldiker Hallvard Trætteberg (1898–1987).

Liv og virke

Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1915 var han bosatt i Bergen, hvor han tok examen artium på latinlinjen ved Bergen katedralskole i 1918. Han begynte deretter å studere jus i Kristiania, og ble cand. jur. i 1922.

Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til Canada, etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere, som ble populær og oversatt til flere språk.

Etter at Nordøst-Grønland ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på Svalbard, en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann).

Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundlad i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side.

Ingstad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991.

Ettermæle

Helge Ingstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I et minneord i Aftenposten 30. mars 2001, av Jan E. Hansen, ble Ingstad beskrevet slik (utdrag):

Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet.

I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke, over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av Nils Aas, avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten De oppdaget vikingenes Amerika.

Helge Ingstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.

En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen er navngitt etter Ingstad; F-313 KNM «Helge Ingstad» (satt i tjeneste i 2009).

Kilder


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.