Henningsvær

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Henningsvær.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1951).

Henningsvær er et tettsted i Vågan kommuneLofoten. Stedet ligger på øyene Heimøya og Hellandsøya på spissen av Austvågøya, og har drøyt 460 innbyggere (2016).

Det har vært folk på stedet i lange tider. En av de eldste skiene i Norge er funnet i ei myr ved Henningsvær, og er karbondatert til omkring starten på vår tidsregning. Som tettsted går stedet tilbake til 1700-tallet, da det oppsto et lite fiskevær der. I folketellinga 1769 ble det registrert bare fire fastboende på stedet. Henningsvær begynte virkelig å vokse etter at Henrik Drejer i 1842 ble væreier. Han kjøpte fiskeværet for 6000 speciedaler, og sørga for å få sykestue, fiskerilege, kapell og fyr der. Henningsvær fyrstasjon ble åpna i 1857, og erstatta av fyrlykt i 1935.

Da Henrik Drejher døde uten arvinger i 1882 kjøpte Nordlands amt stdet for å hindre at det kom på utenlandske hender. Fiskeværet fikk elektrisitet i 1922, og drikkevannledning fra fastlandet noen år senere.

Henningsvær var et av målene for Lofotraidet i mars 1941. Trandamperiet på Engelskmannsbrygga ble sprengt. Flere unge menn fra Henningsvær ble med britene for å melde seg til tjeneste. Både sabotasjen og flukten førte til at tyskerne gjennomførte represalier flere steder på Lofoten. Blant annet ble pårørende til de som hadde blitt med britene arrestert og sendt til Grini.

Etter andre verdenskrig var det flere år med svært godt fiske, og folketallet i Henningsvær økte til omkring 1000 mennesker i 1950-åra. Under selve lofotfisket kunne det ligge opptil 10 000 fiskere i Henningsvær. Etter dette fulgte en nedgangsperiode, og folketallet sank jevnt fram til 1990-åra da det stabiliserte seg på dagens nivå.

Fiskeværet er omkransa av hav på alle kanter. I 1934 kom en molo mellom Heimøya og Hellandsøya, og dette ga ly for vær fra sørvest samt at det ga landforbindelse mellom de to delene av fiskeværet. Fram til 1960 var eneste forbindelse med omverdenen båtruta til Kabelvåg og Svolvær. Riksvei 816 til Festvåg ble åpna i 1960, og tre år senere ble ferjesamnbandet Festvåg-Henningsvær etablert. Med Henningsværbruene som ble åpna i 1983 ble det ferjefri forbindelse til resten av Lofoten, og med Lofast fra 2007 er det også vegforbindelse til resten av landet.

Fiskeriet er fortsatt viktigste næringsvei, og tørrfisk er en viktig eksportartikkel fra Henningsvær. På det meste var det omkring 60 fiskemottak i Henningsvær; i 2010-åra er det bare et par-tre som er i drift, men disse håndterer store mengder fisk. På sommeren er også reiselivsnæringa svært viktig for området.

Lofoten internasjonale tørrfiskfestival arrangeres årlig i Henningsvær.

Galleri

Litteratur og kilder