Henrik J. Hjartøy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek».
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.
[[Kategori:Person]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bibliotek]]
[[Kategori:Bibliotek]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]

Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 11:24

Henrik Johnsen Hjartøy ble født 1 mars 1892 i Bodin, Nordland. Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Oslo i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på Rjukan bibliotek. Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti. Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i Den kommunistiske fløy og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøyt med det kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Hjartøy ble fagorganisert i 1917, i 1934 ble han formann i Norske bibliotekforening (til 1936). I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen «Det Røde Bibliotek». I 1936 flyttet han tilbake til Oslo der han ble katalogsjef på Deichmanske. Ti år senere ble han biblioteksjef samme sted og satt i stillinga fram til 1962, 70 år gammel. Ved siden av jobben som katalogsjef ble han i 1936 engasjert som arkivar og styreleder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Han forsøkte da å få med seg “Det Røde Bibliotek” til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Da han ble biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arkivet, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971.